Vil ha slutt på symbolpolitikken

Tekst: Sigurd Oland Nedrelid, nettredaktør
Foto: Uppsala Universitetet

Vi vet at byene står for 70 prosent av jordas klimagassutslipp, og at verden urbaniseres. Ifølge FNs nye klimarapport styrer vi mot 1,5 gradersmålet innen 20-40 år, og de uttaler at det trengs ”radikale tiltak”. Ståle Holgersen, forsker ved Uppsala Universitet, er mannen for radikale tanker?

– Haha. Bra tenkt.

Malmø har markedsført seg som, og høstet anerkjennelse for, en progressiv miljøpolitikk. Men i boken Staden och Kapitalet kritiserer du byen for å bruke økologi til internasjonal merkevarebygging. Hva skal man liksom gjøre da? 

– Vi må slutte med symbolpolitikk og tulleting som ikke har god effekt på klima i det hele tatt. Og så må vi innse at økonomisk vekst er en del av problemet. Ofte går man rundt grøten. Siden man i miljøpolitikken ikke utfordrer noens makt eller kapital, så ender man veldig ofte opp med å gjøre ting som nesten ikke har noe å si. Den store elefanten i rommet er så klart økonomisk vekst. Den har en produksjons- og konsumside, og begge er avgjørende. I Malmø for eksempel, har produksjonsbaserte utslipp gått ned, ettersom industrien har flyttet. Men dersom man måler med konsum, så øker byens utslipp hele tiden.

“Den store elefanten i rommet er så klart økonomisk vekst. Den har en produksjons- og konsumside, og begge er avgjørende.”

Det fins jo tendenser til miljøvennlig byutvikling. Vi fortetter, reduserer bilkjøring, vi kan lage smartere energiproduserende bygg, og flere snakker mer om transformasjon og gjenbruk av bygninger. Hvorfor er ikke dette nok?

– For det første er alt det der bra. Problemet er at sånne ting kommer, fordi noen tjener penger på det, og de vil også stoppe opp når de ikke er lønnsomme lengre. Hvis næringslivet taper masse penger på å stoppe bilismen inn til sentrum så minsker sjansen drastisk for at instramninger i bilismen skjer. Dette er et reaksjonært premiss. Å gjøre en bilgate om til gågate kan være bra i seg, men blir fort en dråpe i havet så lenge folk har mulighet til å eie tre biler.

Men hvorfor er premisset om økonomisk inntjening reaksjonært så fremt tiltakene faktisk er positive?

– Det er reaksjonært fordi det kun fører til kortsiktige løsninger. Slik det har vært de siste årene. Det er galskap å satse alt vi har på at klimaet bare kan reddes om noen kan tjene penger på det. Jeg er ikke villig til å ta den sjansen. Det fins selvsagt teknologiske forbedringer som er bra, og måter å planlegge på som minsker utslippene. Problemet er jo at de disse forbedringene skjer under evig eksponensiell økonomisk vekst. Det betyr at om disse forbedringene skal føre til en faktisk reduksjon i utslippene, så må de ”slå” den eksponensielle veksten, til evig tid.

“At Oslo, den økonomiske og politiske hovedstaden i en oljeproduserende nasjon, har nerver til å kalle seg miljøby er bare helt utrolig. ”

Flere byer har jo klart å forene økonomisk vekst med reduserte klimagassutslipp. Oslo skal bli Europeisk miljøhovedstad 2019. Kan ikke dette inspirere?

– Altså, at Oslo, den økonomiske og politiske hovedstaden i en oljeproduserende nasjon, har nerver til å kalle seg miljøby er bare helt utrolig. Listen over verdens mest miljøvennlige byer domineres alltid av rike byer i rike land, som Stockholm, Oslo, Portland, og København. Dette er byer med store markedsføringsapparat som utfører symbolhandlinger. Når man trekker inn forbruket i disse byene, så kan vi lett konkludere at mange innbyggere i disse byene er blant klodens mest forurensende individer. De mest miljøvennlige menneskene som finnes i dag, er de fattigste folkene i de fattigste byene i de fattigest landene. Men ingen bryr seg, og disse byene kommer aldri på en sånn liste.

“For det første kjøper jeg ikke premisset ditt. Byers økonomiske vekst er ikke miljøvennlig.”

Flere vil hevde det ikke er mulig å skape miljømessig bærekraft uten at det også er økonomi i det, som også kan sies å være en nødvendighet for sosial bærekraft. Du er ikke redd for at forslagene dine vil slå bena under byers økonomi?

– For det første kjøper jeg ikke premisset i det du sa der. Byers økonomiske vekst er ikke miljøvennlig. Historisk har økt økonomisk vekst under kapitalismen alltid ført till økt forbruk av naturen, og økte utslipp av klimagasser. Om vi ser både på produksjons- og konsumbaserte utslipp, er det åpenbart at økonomisk vekst, også i det globale nord, er et hovedproblem om vi vil stoppe klimaendringene. Samtidig er det heller ikke ønskelig med en kapitalisme som ikke vokser, det er jo ingenting annet sosial depresjon. Vi må derfor åpne diskusjonen for hvordan vi kan organisere hele vårt økomomiske system annerledes. Produksjon og forbruk kan ikke være diktert av kapitalkrefter om vi skal stoppe klimaendringene på en sosial rettferdig måte.

Hva skal planleggere i offentlig og privat sektor gjøre i din visjon?

– Mange planleggere som arbeider innenfor dagens regime tenker sikkert: om ikke de private får gode forutsetninger for å planlegge, så blir jeg arbeidsløs. Dette er helt feil. I en ikke-kapitalistisk verden kommer by- og regional-planlegging til å bli mye mer interessant og spennende enn det er i dag. Jeg vil at planleggere får utforske hvordan byer og regioner skal planlegges og bygges best mulig, basert på at klimaendringer stabiliseres og at mennesker får det best mulig. Det er en helt annen måte å tenke på. Som arealplanlegger skulle i alle fall jeg mye heller arbeidet innenfor en sånn kontekst, enn dagens der planleggingen stadig må tilpasse seg behovet for økonomisk vekst og privat profit.

“Utvikling kan innebære ting og produkter som varer i et flere-hundre-årsperspektiv, mens økonomisk vekst handler om hvor mye penger man kan tjene på kort sikt”

Temaet til Oslo arkitekturtriennale i 2019 er degrowth, nedvekst på norsk. Målet er å utforske nye måter å forme samfunnet på, med utgangspunkt i ideer, diskusjoner og eksperimenter knyttet til begrepet. Hva er forskjellen på vekst og utvikling?

– Utvikling er mye bredere enn vekst. Det kan innebære ting og produkter som varer i lang tid, i et flere-hundre-årsperspektiv, mens økonomisk vekst handler om hvor mye penger man kan tjene på kort sikt. Det er klart at økonomisk vekst har ført til mange forbedringer mange steder. Men det har også alltid kommet med en bakside, med fattigdom, utbytting og maktkonsentrajon. Med klimaendringene kommer et nytt, og for mange, helt avgjørende argument: nå blir konflikten mellom økonomisk vekst og utvikling tydeligere enn noensinne.

“Här är ingenting vackrare än byggkranar med Skanskas eller Peabs logotyp på”, skriver du ironisk i Staden och Kapitalet, hvor du synes å kritisere private utbyggere. Hva er næringslivets rolle?

– Skal vi ta FNs klimapanel på alvor, kommer vi ikke utenom sterk statlig og kommunal styring. Den svenske byggebransjen er veldig sentralisert med store selskaper som i praksis styrer butikken. Flere har derfor nå tatt til ordet for å introdusere kommunale byggeselskaper. For mange virker dette helt fjernt, men det er ikke mer enn 50-60 år siden mange kommunene hadde egne avdelinger som bygde boliger selv.

Men, er ikke det her helt urealistisk?

– Kommunale boligbyggelag og økt offentlig styring er langt fra urealistisk. Den eneste urealistiske posisjonen er at man kan holde den globale oppvarmingen under to grader, men samtidig fortsette som før. Når kriser kommer har også mennesker muligheter til å endre seg fort. Problemet er at selv om klimaendringene allerede har begynt å ta liv, så går endringene så sakte at vi ikke klarer ta innover oss den enorme faren vi står overfor.