Interiørarkitekt-studenten Marthe Kulseth har sett på sine venners arbeider på Konstfack. Her får du et tilbakeblikk på Vårutstillingen som var. Sentralt i flere av verkene, viser Marthe, er det bygde miljø. Hvordan kan vi kreativt utfordre og stille spørsmål til det som omgir oss?
Fra Johanna Moes verk Stöd. Klikk på bildene nedenfor for å bla frem flere.
TEKST:MARTHE KULSETH,
skrevet med økonomisk støtte av Konstfack University of art, craft and design
“Ja, visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger.”
Karin Boye´s dikt rammet inn årets vårutstilling på Konstfack i Stockholm. I skrivende stund skal jeg selv begynne på mitt fjerde år på Konstfack. Jeg kjenner det er på tide å dele litt av hva jeg har opplevd og lært under min tid her. Hvordan bedre kunne gjøre det enn å fortelle om prosjektene til mine medstudenter og presentere de arbeidene jeg ble fasinert av under åres vårutstillingen i mai. Konstfack utdanner kunstnere, glassblåsere, keramikere, tekstil- og metallkunstnere, interiørarkitekter, grafiske formgivere, industridesignere og lærere.
Konstfack er Sverges største universitet for kunst, craft og design. Og på vårutstillingen vises det hvor stort spenn skolen har, men det finnes også likheter mellom arbeidene.
På årets vårutstilling ble hele 175 eksamensprosjekt presentert, nedenfor er kan du se og lese om 10 av de jeg falt for. Til sammen viser de 10 verkene bredden av hva vi lærer, men de viser også på hvordan utdannelsens fokus på kritisk tenkende og normkritikk har påvirket oss. Vi setter spørsmål med det som er, for å forstå hvordan det ble til, og deretter skape det som skal komme. I år stod det bygde og urbane sentralt i flere av verkene.
FROM TRACES TO SPATIAL NARRATIVES
av Manon Portera
Manon Portera, master i Spatial Design, har studert urbane ruiner. Bygninger blir revet og spor fra det som en gang var, kommer fram i et tidsrom av transformasjon. Sporene blir temporære estetiske detaljer som aldri var ment å bli vist. Manon har i sitt eksamensarbeid analysert disse detaljene og skapt nye taktile mønster i rom.
STÖD
Av Johanna Moe
Johanna Moe, bachelor i Interiørarkitektur og møbeldesign, har studert Stockholms t-banestasjoner. Disse rommene er til for oss alle, men ikke alle får plass her. Johanna ser i sine undersøkelser at stasjonene fylles av design som hindrer sårbare grupper i samfunnet i å bruke de offentlige rommene. Design som gir hvile og omsorg forsvinner fra det offentlig rom. Johanna startet sitt prosjekt med å spenne fast biter av skumgummi og henge opp stoffposer fylt med sand på T-banestasjoner. Deretter iakttok hun hva som skjedde. Bevegelsesmønsteret endret seg, rommet endret seg.
I KNOW PLACES
av Peter Gehrman
Peter Gehrman, bachelor i Interiørarkitektur og møbeldesign, har i sitt prosjekt arbeidet fram en metode for å skape ut ifra minnet om en plass. Han har ikke forsøkt å gjenskape det som var, men finne frem og skape ut ifra til den indre opplevelsen av det som var. Han skaper horisonter i mindre rom og landskap i det menneskeskapte.
WOODEN – IN OTHER FORMS
av Hannes Tennberg
Hannes Tennberg, master i Spatial Design, har utforsket et lignin basert restprodukt fra den svenske skogsindustri, i 3D printing. Hannes vender ryggen til trematerialets tradisjonelle subtraktive prosesser, for å skape nye forventinger til tremateriale i sine arkitektoniske objekter. 3D printingens estetiske påvirkning er tydelig objektene.
SOLO — IN THE COMPANY OF FOOD
av Sofia Almqvist
Foto: Petter Brandt
Sofia Almqvist, master i design, har skapt et måltidsscenario for en person. Sofia ønsker å endre på opplevelsen av å spise ensom på restaurant, gjennom en serie av instrumenter, arrangert i en spesifikk rekkefølge og i kombinasjon med en meny. Med instrumentene skapes en melodi av smak. Gjesten oppfordres til å komponere sin egen opplevelse av måltidet i veivalg av smak. «Solo handler om å stoppe opp, være tilstede, gi seg selv tid til måltidet» fortelle Sofia.
DEN NYE SKOLEN
av Martin Thübeck
Martin Thübeck, bachelor i Interiørarkitektur og møbeldesign, har satt seg inn i nye pedagogiske teknikker og tanker i grunnskolen. De nye skolebygningene forteller mye om den nye pedagogikken, men skolemøblene mangler den samme utviklingen. Martin har i sitt arbeid sett på møblenes rolle som et verktøy for å lære. Et verktøy som befinner seg midt i mellom arkitektur og pedagogikk. Prosjektet har resultert i stolen, Lobster, som er et lekent møbel med plass til ulike kropper.
A FRAGILE LANGUAGE
av Hannah Moores
Hannah Moores, master i Craft-tekstil, utvikler det tekstile faget for å belyse historie som ikke lenger blir fortalt. «Det har blitt vedtatt en metode for å fortelle vår felles historie. Vi drar fram noe, mens annet blir til liggende å støve» forteller Hannah. Hun har gravd i arkiver for å finne bortglemte historier om det tekstile håndverket og vevd det sammen med bestemødrenes fortellerkunst. Hannah forteller ingen lineær historie, hun forteller historien om hvordan hennes visuelle språk ble skapt.
AFROKAMMER
av Simon Skinner
Simon Skinner, bachelor i Industrial design, setter afrokammen i sentrum, for å fortelle historier om identitet. Han har tolket åtte svarte svenskers historie og relasjon til forestillingen om hva svenskhet er. I sitt arbeid undersøker han hvordan design kan brukes som et verktøy for å skape tilhørighet.
BUILDING AN EMOTIONAL CONNECTION TOWARDS FURNITURE: AESTHETICS OF IMPERFECTION AND HELPLESSNESS
av Teemu Perttunen
Foto: Hannakaisa Pekkala
Teemu Perttunen, master i Spatial Design, har i sitt eksamensarbeid undersøkt hvordan han kan skape emosjonelle bånd til møbler. «Møbler er våre følgesvenner i livet. De skal ha karakter og personlighet» forteller Teemu om sitt arbeid. Han har designet en møbelkolleksjon som leker med proposjoner for å skape menneskelige trekk i møblenes karakter. Han har arbeidet frem imperfekte detaljer med nøyaktighet for å gi oss et nytt syn på møblenes funksjon.
HUR MYCKET VI ÄR JAG LIKSOM?
av Liv Larsson
Liv Larsson, bachelor i grafisk design og illustrasjon, spør i sitt arbeid «Hur mycket vi är jag liksom?». Liv har undersøkt identiteten som skapes som tvilling. Arbeid bygger på hennes erfaring og på andres forestillinger. Hennes undersøkninger har resultert i en typografisk, illustrativ og leken bok som forteller i tekst og form om opplevelsen av å være tvilling.