Masteroppgaven markerer slutten på et femårig studieløp og mange ser fram til å kunne fordype seg i et tema de er interessert i. Variasjonen i valg av tema viser bredden i vårt fagfelt og hvordan vi gir studieløpet i arkitektur, landskapsarkitektur eller planlegging et personlig preg gjennom våre interesser og tolkninger.

Jeg ville undersøke hvordan studentene har blitt inspirert til å skrive oppgave om sine utvalgte tema. Hvorfor er det viktig å skrive om dette? Og hva er fordelen med å samarbeide med andre studenter? Studenter fra ulike studieretninger ved NMBU, AHO og NTNU svarer på spørsmålene og viser fram sine oppgaver.

Taran Aanderaa, redaksjonsmedlem, student landskapsarkitektur NMBU
med hjelp fra Kari Røegh NTNU, og Anna Rosa Strassegger AHO.

Guro Grimnes, landskapsarkitektur, NMBU – MOBBING OG UTFORMING AV SKOLEGÅRDER

Hva skriver du om?
Med utgangspunkt i teorier hentet fra miljøpsykologien undersøker jeg hvordan landskapsarkitektur kan påvirke sosial atferd. Dette temaet presenteres gjennom et studie av skolegårder, elevundersøkelser og mobbing. Jeg ønsker å forske på hva slags type utforming og design som kan øke trivsel og redusere mobbing i skolen.

Hvordan ble du inspirert til å skrive om dette?
Mitt engasjement for dette prosjektet bunner i et ønske om å bidra til et bedre samfunn. Oppgaven setter fokus på mobbing, et problem som fører til store psykologiske utfordringer for de som er involvert. Forskning peker på at mangel på muligheten til fysisk aktivitet i skolegården fører til økt mobbing. Det finnes også teorier om at areal per elev og oversikt i skolegården spiller en rolle for elevenes trivsel.

Hvorfor er dette et viktig tema?
Som landskapsarkitekt jobber man innenfor et fagfelt der det kan være vanskelig å måle verdien av det man skaper. Med denne oppgaven kan jeg undersøke konkrete virkninger og betydningen av utforming og design. Det å jobbe med barns psykososiale helse gjennom landskapsarkitekturen er virkelig et spennende og betydningsfullt tema.

Anne Cecilie Sølvberg-Louison, landskapsarkitektur, NMBU – BYØKOLOGISKE BOMILJØ

Hva skriver du om?
Jeg skriver om hvordan man kan skape byøkologiske boligprosjekter med økt fokus på sosial bærekraft. Jeg ser på hvordan man gjennom en sosialøkologisk tilnærming kan skape gode nabolag og nærmiljø, der mennesker har tilhørighet til stedet, naturen og til hverandre gjennom samhandling og produktive møteplasser.

Hvordan ble du inspirert til å skrive om dette?
Gjennom hele studiet har jeg syntes at forholdet mellom naturen og mennesker har vært spesielt interessant. Jeg har også stor interesse for boligprosjekter som aktivt bruker økologi i utforming og løsninger. I sommer bodde jeg derfor en uke i en økolandsby i Danmark, for å teste hvordan det var å bo på en litt alternativ og mer bærekraftig måte. I løpet av uka hadde vi rukket å være med på «bålfest» og middag i en nabohage, smake på lokalprodusert vin fra druer som var dyrket i naboens egen kjøkkenhage og å spise lokalprodusert mat på markedet og den lokale cafeen. Dette er med andre ord et sosialt samfunn, der naboer og bekjente kommer sammen gjennom uformelle møter. Jeg tenker at det bør være flere slike nabolag i Oslo, og at mange av de kvalitetene man har i slike samfunn vil kunne være overførbart til mer urbane settinger – ikke bare de tekniske og økologiske løsningene men også de sosiale strukturene og organiseringen som nabolaget kan bygges opp av.

Hvorfor er dette et viktig tema?
For å skape gode byer, er bærekraftig utvikling en sentral strategi. Byutviklingen i dag har en tendens til å ha størst fokus på det miljømessige og tekniske/fysiske aspektet, med blant annet fortetting og kollektivløsninger. Jeg mener at det sosiale aspektet bør få større plass i stedsutvikling, nettopp fordi nye boligområder og lokalsentra som planlegges i Oslo bør inspirere til mer sosialt samhold og gi mennesker en bedre tilhørighet og forankring til stedet og til andre mennesker. Som landskapsarkitekter har vi mulighet til å forme omgivelser som kan legge mer til rette for nettopp dette.

Erlend Kjosar Høimyr og Erik Hjelle Carlson, arkitektur, NBTNU

Hva skriver dere om?
Vi jobber med å prosjektere nye boliger i et eksisterende borettslag. Vi ønsker å vise at det finnes et ubenyttet potensiale hos mange borettslag med tanke på utvidelse.

Hvordan ble dere inspirert til å skrive om dette?
Vi ville prosjektere en annen type bolig enn det som tilbys på dagens marked. Gjennom samtaler med veileder og undersøkelser av markedet så vi muligheten for at en del borettslag med etablering på 50, 60 og 70-tallet har tomtearealer som kunne brukes i en boligutviklingsdiskusjon og en økonomisk struktur som kan initiere en utbygging. Et annet viktig moment for oss er teorien om at når borettslaget selv står for utbyggingen vil det kunne føre til en annen type utbygging, hvor faktorene for utnyttelse og profitt forandrer seg.

Hvorfor er dette et viktig tema?
Vi mener det er viktig med et større mangfold av aktører i boligutbyggingen for å sikre et bredere tilbud av boformer og bokvaliteter. Her tror vi at utbygging i eksisterende borettslag, der borettslaget selv er pådriver og igangsetter, vil føre til at andre hensyn tas enn når en utbygger kjøper tomt og setter i gang prosjektering. Viktige faktorer for oss er blant annet fellesfunksjoner for borettslaget, møteplasser, uteområder og tilpasning til sted og naboer.

Daniel Aarset Loe, arkitektur, AHO – UTFORMING AV SMÅKRAFTVERK

Hva skriver du om?
Jeg tegner tre småkraftverk i hjemkommunen min, Ørskog. Småkraftverk har ofte veldig vakker beliggenhet, og da ønsker man ofte å gjemme kraftverket bort for ikke å ødelegge naturen. Jeg ser i stedet på muligheten for å lage fine naturopplevelser gjennom utformingen av infrastrukturen som bygges på disse stedene. I tillegg forsøker jeg å skape attraktive turmål gjennom bruk av overskuddsvarme til oppvarmet utebad, badstu og varmestue.

Hvordan ble du inspirert til å skrive om dette?
Jeg har hatt sommerjobb hos Statnett i to sommere, og det var der jeg først tenkte på å lage diplomoppgaven min om infrastruktur i det norske kraftsystemet. Jeg er selv fra Storfjorden i Møre og Romsdal, hvor det har vært en eksplosjon av utbygging av småkraftverk de siste årene. Da det ble søkt om konsesjon for tre kraftverk i en veldig vakker elv i hjemkommunen min, ønsket jeg å se hvordan dette kunne gjøres på en bra måte.

Hvorfor er dette et viktig tema?
Vannkraft den mest nærliggende kilden til fornybar energi i Norge. NVE anslår det samlede potensialet for fremtidig utbygging av småkraftverk til 25 TWh, dvs. ca. 15-20% økning av dagens produksjon. Det betyr utbygging i mange vakre elver i norsk natur, og da er det veldig viktig at det gjøres på en gjennomtenkt måte.

Signe Egeland Sanda, landskapsarkitektur, NMBU – SYKKEL I BYGDEMILJØ

Hva skriver du om?
Jeg skriver om sykkel i bygdemiljø og hva som gjør det attraktivt å sykle, med fokus på sykkelopplevelsen. Hva er en god sykkelopplevelse og hvordan skapes denne? Hva må tilrettelegges for at en sykkelopplevelse bedres for brukerne?

Hvordan ble du inspirert til å skrive om dette?
Jeg ble inspirert til å skrive om sykkel etter at hjemkommunen min, Bø i Telemark, hadde skrevet under en avtale med Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune om å være Norges, og sannsynligvis verdens første sykkelbygd. Dette gir oppgaven en realistisk forankring. Siden det finnes minimalt med forskning på sykling i bygdemiljø ble dette en naturlig vinkling for meg.

Hvorfor er dette et viktig tema?
På samme måte som vi ønsker å utvikle attraktive og bærekraftige bymilø er det viktig at vi ser hvordan vi skal utvikle levedyktige bygder som fremmer miljøvennlige transportformer, skaper kompakte tettsteder og gode møteplasser for innbyggerne. Jeg tror at sykkelen er et viktig verktøy for å få til dette.

Kathrine Atterås Galtung, arkitektur, AHO – STEIN I ARKITEKTUREN

Hva skriver du om?
Jeg skriver om steinens potensiale i arkitektur, og lager et Steinhuggeri for produksjon av bygningsstein i et steinbrudd i Larvik.

Hvordan ble du inspirert til å skrive om dette?
I løpet av masteren var jeg på besøk hos Minera Skifer i Oppdal. Der ble jeg veldig inspirert av å se prosessen - fra steinen utvinnes, og hvordan den bearbeides til et ferdig produkt. Jeg fikk dermed lyst til å se videre på steinens formbare og konstruktive potensiale i arkitektur. Etter mye research valgte jeg å jobbe med Larvikitt, en magmatisk bergart dannet over en periode på 3 – 800 millioner år, som kun finnes i Norge. Steinen skjæres ut av fjellet med diamantwire, og etterlater seg dermed et veldig spennende og geometrisk landskap.

Hvorfor er det et viktig tema?
Steinen er et vakkert og varig materiale, som beriker arkitekturen og bybildet vårt. Det er synd at vi dermed er på vei til å miste mye av steinhuggerens kunnskap ved at steinen eksporteres til utlandet for bearbeidelse. Dette vil i verste fall føre til at vi mister mange sider av steinens potensiale som byggemateriale.

Oppgavene ovenfor viser hvordan personlig engasjement og interesse kommer til uttrykk gjennom temaene vi velger å skrive master om. Fordi samfunnet er i stadig utvikling, vil fagfeltene våre også utvikle seg og avdekke nye og spennende tema man kan ta tak i.

Planlegging, arkitektur og landskapsarkitektur handler om å formgi våre fysiske omgivelser. Sosiale, estetiske og økologiske forhold må veves sammen til en helhet, og utgjør grunnlaget for disse fagfeltene. Oppgavene ovenfor er gode eksempler på at dette kan komme til uttrykk på en rekke måter. Samtidig overlapper landskapsplanlegging og arkitektur med flere andre fagfelt. Ingeniører og økologer inkluderes ofte i prosjektene for å sikre hensyn våre fagmiljøer har for lite kunnskap om til å gjennomføre på en god måte. Men kan dette samarbeidet starte allerede på studiet? Jeg ville undersøke hvordan det er å samarbeide med studenter fra andre institutt og utdanningsretninger.

Åsa Haaland, by- og regionsplanlegging og Anna Lundstein, Naturforvaltning, NMBU – ØKOLOGISK KOMPENSASJON

Hva skriver dere om?
Vi skriver om økologisk kompensasjon (ØK) som er et nytt verktøy innen arealplanlegging. ØK er en måte å kompensere for tapte naturverdier ved å restaurere, nydanne eller sikre områder som ellers ikke ville blitt vernet. Tanken er å hindre at det blir et netto tap av naturmangfold samtidig som konfliktnivået kan dempes, kostnadene reduseres og planprosessene gå raskere. Vi undersøker hvilke konsekvenser og fordeler det vil medføre å bruke ØK som et planverktøy. Hvilket rom gir jus’en for å tillate økologisk kompensasjon og hvor langt kan forvaltningen gå for å sette vilkår? Hvordan ble dere inspirert til å skrive om dette? Vi fikk vite om økologisk kompensasjon etter en samtale med Statens vegvesen og syntes det virket som et svært spennende felt. Det er lite informasjon om ØK i Norge og vi ønsket å dykke dypere inn i hva ØK er, hvilke utfordringer som ligger i innføring og anvendelse av ØK i forvaltningen. Dette er også et tema med høy relevans for oss i arbeidslivet. Vi synes det hadde vært utrolig kjekt å få jobbe videre med ØK i jobbsammenheng.

Hvorfor er dette et viktig tema?
Fordi økologisk kompensasjon er et nytt begrep i Norge, er det juridiske rammeverket usikkert. I praksis blir det ikke sagt ja eller nei til økologisk kompensasjon, men heller hvordan man kan få det til og hvilke betingelser som kan settes. Økologisk kompensasjon er tenkt som en siste utvei. I praksis kan det være en fare for at ØK blir brukt for å få gjennomslag for utbygging i verdifulle naturområder som ellers ikke ville fått utbyggingstillatelse.

Hvilke fordeler er det ved å samarbeide med en student fra et annet institutt?
Økologisk kompensasjon omfatter kompetanse fra både planleggere og naturforvaltere. Vi synes det er motiverende å jobbe sammen fordi vi utfyller hverandre både faglig og arbeidsmessig. Når man har en samarbeidspartner er det også lettere å faktisk komme på skolen til samme tid hver dag og jobbe til klokka 16.30.

Andre studenter jeg har snakket med bekrefter at det gir større faglig tyngde å samarbeide på tvers av fagretninger.

Halvdan Rosted: Jeg gjør et mulighetsstudium om matdyrking på tak og vegger i urbane, nordiske miljø, med caseområde Skagerak Arena i Skien. Problemstillingen er utgangspunkt for meg som landskapsarkitekt, men også for en masterstudent i bygg- og arkitektur. Fokuset mitt er på plantevalg, estetisk opplevelse og sosial bruk, mens han jeg skriver med vil vurdere ulike veggmoduler for beplantning, regne på veggenes bæreevne og andre tekniske løsninger. Jeg synes det er spennende å jobbe tverrfaglig, da samarbeid alltid gir bedre resultater og oppgaven får større faglig dybde. I tillegg er det veldig relevant for fremtiden i arbeidslivet.

Samarbeid innenfor samme studie har også mange fordeler. Anne Merethe Klashaugen og Viktoria Jakobsen: To hoder tenker bedre enn ett. Da får vi bedre diskusjoner, flere synspunkter og sammen kommer vi fram til mer gjennomtenkte løsninger.

Avslutningsvis kan man konkludere med at fagfeltene våre har en bredde som gir uendelig mange spennende tema å velge i når man skal skrive masteroppgave. Personlig interesse og engasjement avgjør hva man velger å fordype seg i dette siste semesteret av studieløpet. Samarbeid på tvers av institutter eller innenfor samme fag kan gjøre arbeidet mer motiverende og morsomt. Tverrfaglig samarbeid gir dessuten større faglig tyngde fordi man tilnærmer seg oppgaven med ulike faglige «briller». KOTE ønsker alle masterstudenter lykke til videre med oppgavene sine.