Torsdag 8. September åpnet Oslo Arkitektur Triennales (OAT) sjette arkitekturfestival, “After Belonging”, som gjennom utstillinger, konferanse(r), debatter, utflukter, publikasjoner og andre formater skal utfordre og inspirere lokale, nordiske og internasjonale debatter rundt arkitektur og byutvikling. En triennale (for de som lurer på begrepet) er noe som arrangeres hvert tredje år, og OAT foregår i Oslo hver tredje høst og varer i cirka ti uker.

Kristin Sunde, landskapsarkitektstudent NMBU, redaksjonsmedlem

Årets to hovedattraksjoner er:

1) Utstillingene “On residence//Om å komme fra” (http://oslotriennale.no/kalender/exhibition-on-residence) og “In Residence//Om å komme til” (http://oslotriennale.no/kalender/exhibition-in-residence). Se linker for mer info.

2) Konferansen “After Belonging”. Denne fant sted i Operaen forrige fredag.

Triennalen i år utforsker temaet tilhørighet i en verden der fysiske og kulturelle grenser er i stadig flyt. Dette temaet handler dels om globalisering generelt - “gammelt nytt” i mange fagfelt, men relativt uutforsket hva gjelder arkitektur - og dels om den dagsaktuelle problemstillingen menneskeflyt og kriserespons. Tilstede på konferansen var det deltakere fra inn- og utland, og titler på navnelappene viste til et bredt spekter av engasjement utover kun arkitektnørder. Her er noen take-home poeng fra konferansen, for dem som ikke hadde mulighet til å dra.

OAT stiller store spørsmål i denne konferansen. Følgelig gikk svarene/foredragene litt i alle retninger, og i blant var det krevende å skulle følge en rød tråd. Noen foredrag skulle være med på å gi bredde til konferansens tema, men gikk noen ganger på bekostning av dybde i interessante debatter.

I en av disse debattene diskuterte man for eksempel arkitektur i den arabiske verden. Snøhettas Ketil Trædal Thoresen (med erfaring fra prosjekter i bl.a Egypt, Libanon, og de Arabiske Emirater), og professor fra Columbia University, Amale Andraos (forfatter av “The Arab City”), svarte på interessante og viktige spørsmål fra Negar Azimi (redaktør i kunstmagasinet Bidoun) om identitet, tradisjon, orientalisme og demokrati m.m. Andraos viste til eksempler fra historisk og ny arabisk arkitektur, med en oppfordring om å unngå klisjé ved å studere flere kulturelle referanser, som f.eks fotoarkiv, når man jobber i denne delen av verden. Trædal Thoresen rakk akkurat å si et par ting om hvordan Snøhetta hadde utfordret konvensjoner rundt offentlig rom i sine “arabiske” prosjekter - et betydningsfullt tema - før debatten var over. Thoresens svar på avbrytelsen: “oh well, now that it is just getting interesting”, var det flere blant publikum som var enige i.

Et annet høydepunkt i konferansen var to foredrag satt opp imot hverandre som begge eksemplifiserte husly og kriserespons. Det ene var Yasmin Lari (Heritage Foundation of Pakistan) som snakket om klimavennlige byggløsninger for mennesker utsatt for klimaendringer/naturkatastrofer. Det andre var Per Heggernes (IKEA foundation), som fortalte om “Better Shelter” - 'IKEA-stil' flatpakka-DYI-husmoduler for flytningleirer. Yasmin Lari understreket viktigheten av lokale fornybare byggmaterialer, og viktigheten av oppbygging av lokal kunnskap for å kunne skape en følelse av verdighet og eierskap til omgivelsene. Heggernes har trua på at generiske, plastiske husmoduler kan skape verdige samfunn (satt på spissen). Heggernes sitt foredrag virket nesten provoserende i lys av innspillet til Yasmin Lari om styrking av sårbare samfunn, men det er likevel ingen tvil om at husmodulene dekker et sårt behov for bedre forhold i verdens flyktningleirer. En utvidet debatt om dette temaet hadde vært topp.

Et annet viktig emne som gikk igjen på konferansen var arkitektens rolle i det globale verdensbildet. Her illustrerte selveste Kronprinsen temaet på en vittig, men innsiktsfull måte ved å henvise til historien om de tre små griser (quote: “yes, I AM going there”): hva hvis grisene hadde samarbeidet fra begynnelsen av, eller “what if they had just hired an architect!?”. Analogien billedgjorde flere talere sitt poeng om at arkitekten i dag har en viktig rolle som en mekler mellom ulike interesser og pådriver for koordinert virksomhet. Det kom også en aller siste klokkeklar beskjed fra eks-rektor ved Arkitekthøyskolen i Oslo, Karl Otto Ellefsen. Han oppfordrer de 80 prosentene av verdens arkitekter som er FRA Europa (!!!), til å unngå "architectural tourism" eller one night stands når de er involvert i de 80 prosentene av verdens byggeaktivitet som foregår UTENFOR Europa (!!!). Ellefsen oppfordret oss til å samarbeide med eller være "the bold local architect", som tar del i lokale utfordriger og diskusjoner hvis vi ønsker forandring på ordentlig.

Antropoligen og allmenn kjent mediastemme, Thomas Hylland Eriksen, holdt et heseblesende, men solid foredrag om en flik av hans forskning rundt identitetspolitikk, etnisitet, nasjonalisme og globalisering.

Det var selvsagt mange andre interessante talere og debattanter i OAT konferansen, men det er vanskelig å skulle skrive noe sammenfattende om dette. Det er nok å si at det er mye kunnskap å hente i årets OAT, og jeg tar av meg hatten for at arrangørene har gått løs på et så aktuelt, men komplekst tema. Gikk du glipp av konferansen vil jeg anbefale å ta en tur på utstilligene som er åpne til midten av november, eller sjekke ut NALs høstkonferanse “Tilhørighet til landskap” den 21.10.16 (http://oslotriennale.no/kalender/landscape-and-belonging). OAT har også mye annet gøy i sitt utvidede kunnskapsprogram med eventer utover høsten (http://oslotriennale.no/fullstendig-program). Masse som skjer!