Hilde Evensmo, human geographer ved CITITEK
De fysiske omgivelsene som omgir oss, påvirker i stor grad hvordan vi mennesker tenker og handler. Arkitekter, byplanleggere og andre som arbeider med den fysiske utformingen av våre byer og nabolag, kan derfor ikke ignorere det faktum at valg av design, materiale, form, farge og funksjon kan ha en betydelig innflytelse på innbyggernes bruksmønstre, livsstil, kultur og helse. For å skape bærekraftige, levelige og sunne byer er det derfor helt essensielt at vi forstår samspillet mellom fysiske elementer og menneskelig atferd. Når vi studerer dette samspillet, bør mennesket stå sentralt, og hovedfokus bør være rettet mot å oppfylle innbyggernes ønsker og behov. Dette er viktig dersom byene og tettstedene våre skal være bygd for menneskene som bor der.
Det er en slik menneskesentrert tilnærming til byutvikling det urbane designselskapet CITITEK har gjort til sitt utgangspunkt. Ved å legge vekt på innbyggermedvirkning og forskningsbasert beslutningstaking kan vi vite at byen og dens rom er godt designet, ikke bare anta at de er det. Vi må anerkjenne kompleksiteten ved det urbane systemet og gjennom en helhetstankegang forstå hvordan ulike faktorer påvirker hverandre. Det er en slik integrert helhetstankegang CITITEK forsøker å oppnå når vi kobler moderne byutvikling og folkehelse sammen. Til tross for sin felles opprinnelse har de to disiplinene ofte blitt behandlet som to separate enheter. Nye utfordringer knyttet til urban helse har imidlertid igjen gjort de to disiplinene til naturlige allierte. På oppdrag fra Tønsberg kommune har CITITEK utarbeidet en rapport som presenterer ti prinsipper for en helsefremmende stedsutvikling. Grovt sett kan de ti prinsippene rapporten dekker deles inn i tre kategorier.
1. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet og et sunt kosthold
Bilen har lenge stått sentralt innenfor byplanleggingen. Vi har tilpasset våre byer og samfunn etter økt bilkjøring, mens fotgjengere og myke trafikanter har blitt satt i annen rekke. Skal vi imidlertid skape helsefremmende lokalsamfunn, er vi nødt til å fremme transportmidler drevet på kroppens egen energi (prinsipp 1). Å utvikle infrastruktur som legger til rette for syklister og fotgjengere, har en rekke positive effekter på folkehelsen; redusert forurensning, økt fysisk aktivitet og sosial interaksjon. Avstand, sikkerhet og kvaliteten på sykkelbaner og fortau bør nøye overveies under utformingen av den fysiske infrastrukturen, da disse er faktorer som i stor grad bestemmer hvilken form for transport vi velger å benytte oss av. Avstand og tilgjengelighet er to viktige nøkkelord når vi skal planlegge for økt fysisk aktivitet. Gangavstand til butikker, skole, bibliotek, offentlig tjenester og kultur- og fritidstilbud har for eksempel vist seg å være helsefremmende på den måten at det får folk til å bevege seg mer til fots (prinsipp 4). Når folk oppholder seg mer utendørs, øker også sannsynligheten for sosial interaksjon mellom menneskene i et nabolag. Nærhet til ulike tilbud er spesielt viktig for barn og eldre, som gjerne er mindre mobile enn andre samfunnsgrupper. Studier fra Europa har funnet at barn og ungdommer er mer tilbøyelige til å benytte seg av utendørs fritidstilbud dersom disse finnes i nærheten av hjemmet (prinsipp 2). Barn som oppfatter sitt nærområde som aktivitetsvennlig, har også et høyere aktivitetsnivå enn de barna som oppfatter sitt nærområde som aktivitetsfattig. Etablering av lokale idrett- og fritidstilbud er derfor et viktig element i utformingen av helsefremmende lokalsamfunn. Her kan vi fremheve nærhet til parker og grøntområder (prinsipp 3). Bruk av grøntområder fremmer ikke bare fysisk aktivitet, men har også vist seg å ha en reduserende effekt på mentale lidelser slik som stress. Bruk av grøntområder er imidlertid i stor grad bestemt av avstand fra bopel; jo lengre vekk fra en park vi bor, jo sjeldnere oppsøker vi parken. Nærhet og tilgang til grøntområder kan også øke vår eierskapsfølelse til et område og positivt påvirke hvor lang tid vi velger å tilbringe ute i naturen. Mangel på fysisk aktivitet er imidlertid ikke den eneste faktoren som negativt påvirker folkehelsen. Feilernæring, som et resultat av et usunt kosthold, kan ha betydelige helsemessige og økonomiske konsekvenser for individer, familier og lokalsamfunn (prinsipp 10). Sosial status og økonomisk situasjon kan påvirke hvilken type mat vi velger å spise. Her har myndighetene et viktig ansvar for å øke kunnskapen om og tilgjengeligheten til sunn mat i nærmiljøet.
2. Tiltak som fremmer sosial interaksjon
Tilgang på sosial interaksjon har vist seg å være like viktig for folkehelsen, som det fysisk aktivitet er. Dette skyldes at sosialisering har en positivt påvirkning på vår mentale helse. Det er derfor viktig at det dannes arenaer der folk kan møte både nye og gamle venner (prinsipp 5). Byens offentlige rom bør anses som et slags felles oppholdsrom, der alle skal føle seg velkomne. Fysisk må dette understøttes gjennom utforming av trygge, stimulerende og veldesignede fellesareal. En god fysisk utforming er dessverre ikke alltid på egenhånd tilstrekkelig for å tiltrekke seg en stor og variert brukergruppe. Det er derfor viktig at man gjennom å avholde både private og kommunale arrangement, gir brukerne en grunn til å benytte seg av et område. Det er nemlig først når vi opplever at et byrom har noe å tilby oss, at vi tar det i bruk. En annen faktor som kan påvirke hvordan vi velger å benytte oss av vårt lokalsamfunn, er opplevd trygghet (prinsipp 6). Dersom vi opplever et område som utrygt, velger vi ofte å oppholde oss mindre utendørs. Dette fører til redusert fysisk aktivitet og mindre sosial interaksjon, to faktorer som utvilsomt har en negativ effekt på vår helse. Det fysiske miljøet kan i stor grad være med på å forme vår opplevelse av et område. Dårlig belysning, avfall, gjerder, adgang-forbudt-skilter og videoovervåkning kan bidra til at et område fremstår som utrygt, uansett om det faktisk er det eller ikke. For å øke folks oppfatning av nærmiljøet som trygt er det tre faktorer som er viktige: velge rett belysning, øke oversikten over et område og legge til rette for sosialt engasjerte lokalsamfunn. Sistnevnte er også en avgjørende faktor dersom vi ønsker å skape tillitsfulle lokalsamfunn (prinsipp 7). I et helseperspektiv er det å skape lokal tillit viktig fordi tillit i stor grad påvirker vår mentale helse, vår livskvalitet, vår trivsel og vår følelse av tilhørighet. Det bør derfor satses på å bygge sosiale arenaer der folk opplever spontane og planlagte møter med andre mennesker. Et eksempel kan være etableringen av sykkel- og gangvennlige områder der folk i større grad treffer på hverandre.
3. Tiltak som fremmer innbyggermedvirkning og demokratisk stedsutvikling
For å skape fysiske og sosiale omgivelser som promoterer helsefremmende byer og tettsteder, er vi nødt til å ta en menneskesentrert tilnærming til stedsutvikling. En slik tilnærming innebærer blant annet at det fysiske miljøet sørger for at alle generasjoner og samfunnsgrupper prioriteres likt (prinsipp 8). Her kan demokratiske byrom skapes gjennom en fysisk utforming som legger til rette for mange ulike aktiviteter. For å muliggjøre en slik universell utforming må vi imidlertid forstå hva det er innbyggerne i et lokalsamfunn ønsker og trenger. En måte å sørge for at byene våre faktisk gir noe tilbake til innbyggerne, er gjennom samutvikling eller co-creation på engelsk (prinsipp 9). Medbestemmelse og lokal inkludering i beslutningsprosesser øker nemlig sannsynligheten for en vellykket og bærekraftig stedsutvikling med en positiv effekt på livskvalitet og folkehelse. I Skandinavia er innbyggermedvirkning i planprosesser lovpålagt, men de resulterer sjelden i faktisk fysisk og visuell endring. Vi må derfor i større grad forplikte oss til en reel samutvikling av våre lokalsamfunn om de skal få den intenderte innflytelse på folkehelsen. Samutvikling utnyttes best når forskjellige aktører fra flere ulike deler av samfunnet kommer sammen for i fellesskap å skape kunnskap. For å få tak i den varierte, praktiske og anvendelige kunnskapen i et lokalsamfunn kan midlertidige installasjoner, pilotprosjekter og pop-up arrangementer tas i bruk som metoder.
Den fullstendige rapporten om helsefremmende stedsutvikling kan lastes ned fra Tønsberg kommune sine hjemmesider: https://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/helsefremmende-stedsutvikling.