Foto: Christian Lycke
Marie Meulman, medlem av nettredaksjonen, arkitekturstudent ved AHO
Arild Eriksen og Joakim Skajaa er begge fra Askøy, en kommune i Hordaland. De startet i 2010 et eget arkitektkontor i Oslo. De er nå et lite kontor med rundt 4 ansatte, men både Skajaa og Eriksen påpeker at det å være et lite kontor har sine fordeler. Eriksen nevner i den sammenheng noe han plukket opp hos Kristin Jarmund Arkitekter, som Eriksen jobbet for en stund. Der fikk han høre at det idelle arkitektkontoret er så stort at alle ansatte kan sitte sammen rundt et middagsbord, hvor alle kan bidra og alle kan bli hørt på like premisser. Denne analogien er også svært passende for å beskrive Eriksen Skajaa sitt arbeid, hvor deres filosofi knyttet til arkitekturfaget er at vi må gå bort fra den individualistiske tankegangen, og heller tenke kollektivt på hvordan vi mennesker er i forhold til hverandre og våre omgivelser; et enhetlig samfunn hvor alle bidrar.
Vestlandet
De har begge tatt master fra Bergen Arkitekthøgskole, en skole de er begeistret over, og som tydelig har formet deres holdning knyttet til arkitektur. Forholdet til deres lokalmiljø er svært sterkt, hvor de har jobbet med ulike prosjekter på øyen de er fra utenfor Bergen. På skolen ble de inspirert av enkelte lokale helter; vestlandske arkitekter som Helge Hjertholm, Svein Hatløy og Helge Schjelderup. BAS har en sterk samfunnsorientiering, hvor urbanisme og arkitektur alltid diskuteres i tilknytning til hverandre. Kontekst og helhetstenkning er etter deres mening styrkene til BAS. De har i det siste også jobbet med en workshop og et fordypningskurs på masternivå ved AHO, og svarer med at den største forskjellen de kan peke på ved BAS og AHO er deres ulike metoder for fremstilling av arbeid. På AHO har de lagt merke til en tendens hvor fremstillingen av arkitektoniske ideer ofte har svært fastsatte rammer, hvor en innlevering skal være et antall plansjer som ideene skal presenteres ut i fra. På BAS er det mye større frihet rundt fremstilling, studentene blir oppmuntret til å velge nye måter å visualisere og formidle deres tanker. Skajaa poengterer også at AHO har et høyere nivå når det kommer til det tekniske aspektet ved byggeriet, og bruken av ulike dataprogrammer som verktøy.
Praksis
Etter at de tok diplom ved Bergen arkitektskole gjorde de litt ulike ting, Eriksen jobbet en stund i Fredrikstad og hos Kristin Jarmund Arkitekter og Skajaa jobbet en stund for Todd Saunders og bodde og jobbet i London. Men de fant etter hvert tilbake til hverandre og startet opp et eget kontor. Eriksen Skajaa ble til på et kaldt loft i Mariboes gate, fra hvor deres higen etter å tegne til ulike konkurranser var stor. Noe som resulterte i at de vant Europan 2010 med deres økologiske drabantby på Haugerud.
De holder for tiden på med mye forskjellig, de svarer på spørsmålet om hva en vanlig dag på jobben er med at dagene består av alt fra intervju, samtale med en tegneserieskaper eller en ingeniør. Noen dager er de også på AHO og underviser i et fordypningskurs som er rettet mot Oslo Arkitekturtriennale, kurset handler om en kartlegging av kulturinstitusjoner. Det blir uheldigvis litt lite tid foran tegnebordet på de to arkitektene mellom slagene av prosjektering av bofelleskap i Hauskvartalet og utstilling på nasjonalmuseet i forbindelse med arkitekturtriennalen. De allsidige dagene veier dog opp for dette sier de to askøyværingene. Når jeg spør de om noen kloke ord til nyutdannede arkitekter som ønsker å starte opp et eget kontor, er svaret enkelt og greit: «det er bare å gjør det!»
De begynte selv på et loft, hvor kostnadene var små og mulighetene til å få tak i mindre jobber var store. Mange av deres oppdrag har vært gjennom venner og bekjente fra lokalmiljøet. Så det å starte eget kontor behøver ikke å være en vanskelig sak.
Foto: Christian Lycke Detalj av kontoret til ERIKSEN SKAJAA Arkitekter
Identitet
Deres identitet er svært tett knyttet til deres allsidighet og fleksibilitet ved å være et lite kontor, de er rett og slett «lett til beins» sier Skajaa. Utfordringen derimot ligger i å kunne gjøre en viss mengde prosjekter for å få seg et grunnlag for en spissing av kompetanse. Som i stor grad er nødvendig for at et lite kontor skal kunne overleve i bransjen og ha noe å stille opp med mot store tverrfaglige arkitektkontorer. De har frem til nå jobbet en del med interiør og transformasjon av eldre bygg, hvor deres arbeid med klesbutikken PEPPER i Bergen har fått veldig god omtale av både fagfolk og byfolk.
Når vi snakker om deres identitet ønsker de å rette fokuset mot grasrot arkitektur, da et eksempel på dette er deres boligprosjekt i Hauskvartalet som er et bofellesskap og folkebad. De ønsker at arkitekturen skal tilrettelegge for kollektiv utfoldelse og anvendelse. Hvor mennesket i større grad kan ta kontroll over egne omgivelser gjennom medvirkning; en kollektiv og bærekraftig tankegang om det å dele på oppgaver tilknyttet til bolig og lokalmiljø står sentralt. De mener begge at fokuset i dag mot bærekraftighet i arkitektur, hvor prosjekter blir belønnet gjennom store konkurranser som BREEAM awards kanskje ikke er den beste tilnærmingen. Der heller fokuset burde være på mindre prosjekter som ofte har større mulighet til å produsere bedre stedstilpasset og bærekraftig arkitektur.
De mener begge at deres drømmeprosjekt er et boligprosjekt som bygger på en kollektiv tankegang, som er utviklet av dem selv. Her nevner de andre boligprosjekter som de ser på som vellykkede, som blant annet R50 i Berlin av ifau / Jesko Fezer. De har også stor respekt for kontorer som GAIA som har en utrolig erfaring og bredde innen tilnærmingen til bærekraftig arkitektur. Små arkitektkontorer som Eriksen Skajaa Arkitekter er med på å stille dagens holdning til arkitektur i et nytt lys. De har friheten og muligheten til å arbeide med akkurat det de ønsker, uanfektet av ledende og strømlinjeformede arkitektoniske praksiser. Å få komme innom kontoret deres på st. Hallvards plass var en fin påminnelse om at små stein kan lage store ringvirkninger.
Foto: Christian Lycke Modell av prosjektet i Hauskvartalet