En master på 1000 ord

Kote presenterer masteroppgaver i kortversjon. Oppgaven "Å planlegge det uplanlagte" presenterer retninglinjer for gjennomføring av temporære byromstiltak, med Thorvald Meyers gate i Oslo som case. Oppgaven er skrevet av  Kjetil Olai Torgrimsby, som gikk ut fra NMBU med master i landskapsarkitektur våren 2016.

Å planlegge det uplanlagte                                                        

Temporær bruk av byrom er et vidt begrep, men kan forståes som gjennomføring av tiltak som skal stå midlertidig over en kortere periode. Tiltakene kan iverksettes som korte stunt og kun vare i få timer, eller som mer langvarige, og strekke seg ut over flere år. De midlertidige tiltakene kan endre på den opprinnelige arealdisponeringen og på denne måten teste ut ny bruk av området. Temporæritet har særlig fått en oppblomstring de siste årene igjennom internasjonale fenomener, som ”gerilja-gardening” og ”Park(ing)” day. Disse uformelle initiativene, har etterhvert inspirert planleggere til å bruke temporæritet som et værktøy i byutviklingsprosesser. Hele oppgaven kan leses her.

                                                                      Kjetil Olai Torgrimsby, Landskapsarkitekt NMBU

Gerilja-gardening i Berlin. Konseptet går ut på å bedrive hagearbeid på en tomt eller eiendom
du ikke eier eller har rett til å bruke. Tiltak kan etterhvert også bli permanente, som her i bydelen
Kreuzberg (Foto: Kjetil Olai Torgrimsby, 2013)

Temporære byromstiltak har også blitt et mer forekommende fenomen i Norge og har blitt et synligere og aktuelt element i Oslos bylandskap, og i utviklingen av det. Dog finnes det få helhetlige hjelpemidler for å ivareta en hensiktsmessig gjennomføring.

I masterarbeidet har jeg derfor utviklet et forslag til retningslinjer for gjennomføring av temporære byromstiltak i Oslo. For å se hvordan retningslinjene kan fungere i praksis har jeg anvendt de første stegene som utgangspunkt i et tenkt forprosjekt for gjennomføring av temporære tiltak i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka, hvor det i disse dager utvikles en ny permanent løsning.

Fenomenet

Ved å undersøke hva temporære byromstiltak er som fenomen har jeg kommet fram til seks punkter som har fungert som et fundament ved utformingen av retningslinjene.

1. Lavterskel medvirkning med ulike berørte brukergrupper bør involveres tidlig i gjennomføringen
av de temporære tiltakene for å demokratisere planleggingen.

2. Temporære tiltak kan fungere godt som en ”kickstarter” i en transformasjon og bevisstgjøre befolkningen på at noe er i ferd med å skje i et område.

3. Ved å sette de lokale aktørene som premissgivere for gjennomføringen, kan man aktivisere og ”løfte” området, skape en sterkere eller ny identitet, tilrettelegge for en felles sosial møteplass, fjerne barrierer og konflikter i et lokalsamfunn samt gi brukerne et sosialt eierskap til transformasjonsprosessen og stedet.

4. Ved å involvere næringen i gjennomføringen av tiltakene og la dem benytte disse til kommersielle formål kan de få en høyere omsetning, få en økt markedsføring og igjen skape liv i det offentlige byrommet.

5. Det lokale eierskapet som oppstår når brukerne involveres i gjennomføringen av de temporære tiltakene er viktig for å hindre hærverk på tiltakene og den fremtidig løsningen.

6. Den temporære perioden bør anvendes som et aktivt verktøy i planprosessene og bør fungere som et diskusjonsgrunnlag for en videre utvikling av stedet, for eksempel en permanent løsning.

Temporære byromstiltak i Oslo

Ved å se nærmere på hvordan temporære byromsprosjekter i Oslo har blitt gjennomført, har jeg sett forskjeller på hvordan prosessene rundt gjennomføringen har vært i forhold til fenomenets prinsipper:

I Theresesgate ble aktørene involvert for sent i prosessene noe som skapte kraftige reaksjoner hos ulike brukergrupper. For eksempel ble parkeringsplassene ble fjernet uten særlig forvarsel. Som et resultat av dette måtte enkelte næringsdrivende i gata etterhvert legge ned sin virksomhet.

I Torggata ble i stor grad kun næringen og gårdeiere involvert i gjennomføringen. Andre aktører, som foreksempel naboer, kreative ressurspersoner eller organisasjoner, kunne med fordel bidratt i prosessene. Dette kunne gitt et sterkere utbytte, særlig knyttet til det demokratiske, sosiokulturelle og kvalitetsmessige aspektet. Tiltakene var av en generisk karakter og kan vitne til lav involveringsgrad i prosessen.

Torggata i 2011 (Foto: K. Jørgensen, 2011)

Gjennomføring av de temporære tiltakene på Tøyen Torg har et annet utgangspunkt og en annen tilnærming til prosess i forhold til de andre vurderte prosjektene. Med Byverkstedet, som et lokalt initiativ og organisasjon, som prosjektansvarlig, har prosessene hatt en svært lokal tilnærming, i motsetning til Theresesgate og Torggata. Her var BYM i hovedsak prosjektansvarlige. Byverkstedets gjennomføring av de temporære tiltakene er utført med utgangspunkt i involvering og bred medvirkning fra lokale aktører. Med erfaringer fra perioden har Byverkstedet laget en rapport som kan påvirke løsningsforslaget for en permanent utarbeidet løsning. Utforming av retningslinjer for gjennomføring av temporære tiltake i Oslo kommune har derfor hentet stor inspirasjon fra Tøyen Torg, og Byverkstedets arbeid.

Tøyen Torg i 2016. (Foto: Kjetil Olai Torgrimsby, 2016)

Forslag til retningslinjer

Med utgangspunkt i fenomenets prinsipper, lærdommen fra gjennomførte prosjekter i Oslo samt inspirasjon fra internasjonale eksempler, er det utformet retningslinjer for gjennomføring av temporære tiltak for Oslo kommune. Retningslinjene forklarer en prosess og dens faser, fra en ide og et utgangspunkt, gjennom registreringer, analyser og målsetting, aktørinvolvering, prosjektbeskrivelse, iverksetting, endring og drift samt en avsluttende vurdering av perioden.

Thorvald Meyers gate

Bakgrunnen for gjennomføring av temporære tiltak i Thorvald Meyers gate var i utgangspunktet BYM og Ruter sitt mål om å gjennomføre strakstiltak for å bedre fremkommeligheten for trikken mens planlegging av en ny permanent løsning utarbeides og en KVU for Grünerløkka utføres. Oppgaven foreslår at den temporære perioden også bør fungere som et verktøy og diskusjonsgrunnlag i planprosessene knyttet til utviklingen av gata og andre byrom på Grünerløkka. Dette kan gi brukerne eierskap til prosessen og byrommene samt skape byrom som forholder seg til deres behov og ønsker.

En typisk folksom lørdag i Thorvald Meyersgate. Med smale fortau blir møtende
fotgjerngere presset ut i veibanen og trikkeskinnene. (Foto: Kjetil Olai Torgrimsby, 2015)

Registreringene og analysene, som i oppgaven er utført i prosjektområdet, forteller at det er utfordringer i gata og bystrøket hovedsakelig knyttet til arealdisponeringen i byrommene og en truet stedsidentitet: Bilene er prioritert i gata, noe som blant annet gir dårlig fremkommelighet for trikken, dårlige forhold for myke trafikantgrupper, uteservering og ikke-kommersielle møteplasser i gatene. Den sterke stedsidentiteten på Grünerløkka, knyttet til mangfold, svekkes med gentrifiseringen som foregår. I tillegg til tiltak som skal bedre fremkommeligheten til trikken i Thorvald Meyers gate, bør også disse andre elementene fokuseres på ved en gjennomføring. Derfor er det videre laget fem mål for gjennomføring av temporære tiltak:

Mulighetsplan

Plankartet viser hvor det anbefales å tilrettelegge for temporære tiltak på bakgrunn av registreringene og SWOT-analysen som er gjennomført og målsetningene:

Temporær bruk av parkeringsarealer

Midlertidig fjerning av parkeringsplasser kan bedre fremkommeligheten til trikken og samtidig frigjøre areal som kan bli brukt til nye formål. Kanskje man kunne tilrettelegge for større områder for uteservering, flere ikke-kommersielle møteplasser eller et bredere gangareal?

Aktørinvolvering

Illustrasjonen viser et forslag til et tenkt Idébank-lokale på Olaf Ryes Plass. Et lokale for verksted, dialog og informasjon knyttet til utviklingen av Thorvald Meyersgate og Grünerløkka. For å sikre en god involvering og medvirkning av relevante aktører, presenteres en gjennomgang av aktører som kan og må involveres videre i prosjektet. Deretter legges det frem et forslag om hvilke arenaer det kan være hensiktsmessig å involvere og drive medvirkning for å skape en god prosess. 

Dette tenkte forprosjektet er ment som et utgangspunkt for en faktisk gjennomføring av temporære byromtiltak i Thorvald Meyers gate. Det håpes at masterarbeidet kan være en pådriver for gjennomføring av temporære tiltak i Thorvald Meyers gate, og andre byrom i Oslo. Dette kan forhåpentligvis bidra i at menneskene, sammen, involveres i byutviklingen og står i sentrum i endringsprosessene.