Lørdag 17. september hadde Tøyen Startup Village offisiell åpning, markert ved at Oslo-ordfører Mariann Borgen klippet seg gjennom en vegg, og en påfølgende co-workers innovator jam med gründere og byutviklere.
Kjersti Skjelbreid, student landskapsarkitektur NMBU, redaksjonsmedlem
Landsbyresepsjonen
Kontorlandsbyen skal administreres og drives via en resepsjon, som skal ligge sentralt på Tøyen Torg og binde sammen alle som er involvert. Ifølge gjengen som starta TSV, fikk de overta lokalet på Tøyen Torg av Entra, fordi de lovet at de skulle heve markedsverdien på de andre byggene på Torget. Den skal være et samlingspunkt med flere funksjoner; et arbeidsfellesskap, et infopunkt, og kanskje en cafè? Det skal være så masse aktivitet der som mulig, det skal være lav terskel for å spasere inn dit.
Kaffe kan kombineres med alt
Einar Kleppe Holthe, en engasjert og selvlært / selverklært byutvikler, har vært en del av teamet som har jobbet med TSV fra starten av. Han mener at alt kan kombineres med kaffe - at kaffesalg kan være en slags grunnmur om en vil skape et eller annet. Han har selv startet cafèen Fuglen, som også er en vintage møbel- og interiørbutikk. TSV velger å se seg selv som en faktisk landsby, som skal etableres og være med på å bygge stedsidentitet. En del av arbeidet med oppstarten av TSV har vært analysearbeid, veldig lik en stedsanalyse: Hvilke muligheter eksisterer i området? Hvilke utfordringer er det på Tøyen? Hva kan tilføres av verdi, hvem kan en samarbeide med?
Må vi kalle all byutvikling for gentrifisering?
Tøyenløftet blir ofte kritisert som en del av en klassisk gentrifiseringsprosess, som kun vil jage bort de med lavere til middels inntekt, og resultere i hipsterbarer og dyre boliger [1]. Men Tøyenløftet og alt det andre som skjer på Tøyen om dagen, oppfattes også som en prosess som vil gjøre mye for både bydelen og hele Oslo. Heidi Austlid, som sammen med Fuglen-Einar og Fredrik Syversen utgjør temaet som starta TSV, sammenligner Tøyen med den tidligere belastede bydelen Hackney i London, som fikk pengeinnsprøytninger på grunn av OL og i dag er Londons StartUp-sentrum [2]. Som de fleste vet, mottar Tøyen sin egen pengeinnsprøytning fra Oslo kommune fordi de (kommunen) rapper Munchmuseet ved å bygge et nytt i Bjørvika. Mariann Borgen peker på Tøyen Startup Village som en viktig del av Tøyenløftet, og hun og de fleste andre som sa noe på åpningseventen understreker hvor viktig det er å samarbeide med andre institusjoner i området for at TSV skal kunne tilføre noe på Tøyen. TSV samarbeider allerede med viktige aktører på Tøyen - NAV er sannsynligvis den viktigste. De skal fylle tomme bygg på Tøyen med arbeidsplasser, men det er ikke bare snakk om flere kaffe- og cocktailbarer. TSV vil jobbe mot å skape arbeidsplasser og muligheter for unge, og folk fra flere sosiale sjikt. Det skal skapes arbeidsplasser, men også en sterkere identitet for Tøyen som et sted der det skjer mye positivt og der det er muligheter for mye og for alle som vil. Kvadraturen får mye blest for tiden, mye på grunn av Sentralen, et kultur- og innovasjonsverksted mange sikkert kjenner, som nylig åpnet og skaper liv og røre i området [3]. Vi får håpe TSV kan skape noe lignende på Tøyen.
Diplomoppgave fra AHO om Coworking Spaces
Tin Phan har skrevet sin diplomoppgave på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om coworking spaces [3]. Han har gjort en case study av tre slike steder i Oslo: MESH, StartupLab og Simula Garage. I masteren undersøkte han hvilken rolle disse stedene spiller i byen, hvordan de administreres, hvilken fysisk struktur, arbeidskultur og sosial kultur de har, og identiteten til de ulike stedene. Det kritiske momentet for om et coworking space er suksessfullt eller ikke, blir ofte omtalt som kravene til adgangskriteriet. Disse tilsyneslatende frie strukturene er oftest et resultat av en silingsprosess av medlemmer, for å kultivere et spesifikt arbeidsmiljø. Dette blir gjort av de som drifter coworking stedet. Tin nevner at TSV ikke gjør dette i særlig grad. Ville ikke dette bety at TSV stod svakere mot hva resten av coworking spaces i Oslo har å tilby? Han stiller spørsmålet: dersom coworking spaces blir normen av våre arbeidsplasser, hvor er coworking spacet for den generelle freelanceren, konsulenten eller arbeideren? Dette er et område som tidligere ikke er dekket i Oslo, som Tin tror nettopp kan være suksessen til TSV, at det heller tar inn spirer fra lokalsamfunnet og kuraterer sine medlemmer og rom i forhold til hvem som kan tilby mest tilbake til Tøyen lokalsamfunn.
Ikke bare gründere og illustratører, men alle oss andre også?
Fredrik Winther fra Oslo Business Region er innom åpningen og snakker om viktigheten av steder som Tøyen StartUp Village i byen. Teknologi og globalisering gjør at flere og flere av oss har en arbeidsgiver, et kontor og kollegaer som sitter i en annen bydel, en annen by eller et annet land. I framtida vil også langt flere jobbe prosjektbasert eller som selvstendig næringsdrivende i stedet for å ha en fast arbeidsgiver. Vi trenger et sted å møtes, lære, lære bort, samarbeide. Vi trenger andre folk som vi kan komme på geniale idéer over en kopp kaffe sammen med. I dag er et stort flertall av slike co-working spaces tilpassa gründere eller den kreative bransjen. Men i framtida vil mange flere folk, i mange flere ulike bransjer, ha behov for å være en del av slike miljøer, og derfor mener han det er positivt at TSV satser bredt. I en landsby er det plass til mangfold. Vi trenger mange ulike slike steder – både små kontorer, store kontorlandskap og hele kontorlandsbyer. I tillegg til at TSV faktisk ønsker å bidra til å utvikle Tøyen videre, vil nok dette mangfoldet skape en kvalitet i området – i langt større grad enn et enkelt lite kontorlandskap ville kunne gjøre. Vi gleder oss til å se hva som skjer på Tøyen framover!
KILDER:
[1] https://www.nrk.no/ostlandssendingen/toyen-blir-_hvitere_-1.12902074
[2] http://www.tu.no/artikler/her-vil-de-etablere-norges-nye-grunder-bydel/223470
[3] http://www.nenyheter.no/44893
[4] https://issuu.com/tinphan1989/docs/coworking_spaces_-_onepage