Må bilen være med på alle reisene? Hvor avhengig er vi egentlig av den? Og hva må til for å gjøre Oslo mer gunstig for syklende og gående? Disse spørsmålene var nok en gang på agendaen under Mobilitetsuke-seminaret ”I byen uten bilen”.

Stine Ingjer Eriksen, studerer Landskapsarkitektur ved NMBU, medlem nettredaksjonen.

I forbindelse med Europeisk Mobilitetsuke, som går frem til tirsdag, arrangerte Oslo kommune i samarbeid med Transportøkonomisk institutt seminaret ”I byen uten bilen”. Syv foredragsholdere med hver sin tilnærming til grønn mobilitet holdt innlegg om hva som skal til for å gjøre Oslo til en by hvor bilen fint kan bli stående i garasjen til fordel for omgivelsesrike, effektive gangreiser og trygge sykkelturer.

En positiv utvikling, men…
Først ut var byråd Guri Melby, som viste til en grønn transportrevolusjon med tanke på positive statistiske tall fra de siste årene. Stadig flere velger å la bilen stå og det har åpenbart vært en utflating av biltrafikken i Oslo og Akershus. Ikke nok med dét; Oslo ble kåret til Europas elbilhovedstad i 2015 og flere store tiltak, som innføring av elektriske busser, er igangsatt.

Utgangspunktet er med andre ord godt - men utfordringene fortsatt mange for fremtiden. Målet er å finne løsninger for fortsettelse av den gode trenden, gjennomføringen av at all kollektivtransport i Oslo kan kjøres på kun fornybar energi innen 2020, tiltak for økt byliv i sentrum, bedre samspill med næringslivet og etablering av større tilretteleggelse for ”kortreist liv” for syklende og gående.

Silja Bjerke Vestre, leder i Klima- og Energiprogrammet i Oslo kommune, trakk frem mange av de samme problemstillingene i sitt innlegg om hvordan Oslo kan bli en nullutslippsby, slik visjonene tilsier. I likhet med Melby sier også hun at utfordringene ligger i å videreføre og forsterke. Nøkkelen ligger i å redusere behovet for transport og på bakgrunn av dette planlegge byen smart. Transportøkonomisk institutt har gjennomført analyser med prognoser som tilsier at det vil være 240 millioner flere bilreiser i 2060.

Innovativ mobilitet
En svært spennende del av programmet dreide seg om teknologi, individualisering og digitalisering, og hvordan viktigheten av disse kan benyttes i arbeidet om gode løsninger for fremtidens mobilitet. Hans Edvardsen, direktør i Bymiljøetaten, snakket blant annet om forslag rundt utvidet bruk av bompengebrikken som betalingsmiddel, adgangsbrikke til lavutslippsoner, reisetidsmålinger og lignende, mens Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter AS, fortalte om prosjektet Ruter M2016 som forslag til morgendagens mobilitetløsning.

Ruters strategidokument «M2016 – Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger» lar kundebehovet styre utviklingen av kollektivtilbudet og spiller på tanken om fleksible reisemønstre. Hovedpoenget er at alle reisemåter ses i sammenheng, og at datastrukturer og teknologi kan gi oss en pekepinn på hvordan reisemetodene vil se ut noen tiår frem i tid.

Oslo – en sykkelby?
Og så til det store spørsmålet: hvordan gjøre Oslo til en sykkelby? Et spørsmål som er stilt frem og tilbake, uten at de store tiltakene enda har blitt gjennomført. Rune Gjøs, direktør i Sykkelprosjektet Oslo kommune, som ble startet i 2010, besvarer sitt eget spørsmål ”Erfaring med Sykkelprosjektet. Hva virker – og hva virker ikke?” nokså enkelt. Alt virker!

De mindre tiltakene som allerede er gjennomført er gode eksempler på dét. Utvidelse og farging av sykkelfelt er eksempler som allerede har vist seg å være effektive og fungerende, men mer må til før Oslo kan føles trygg og gunstig å ferdes i på sykkel. I dag sier hele 9 av 10 at det føles utrygt å sykle i hovedstaden.

Tilgjengelighet, fremkommelighet og trafikksikkerhet blir trukket frem som de tre satsningsområdene – med understreking rundt den vanskelige veien fra strategi til gjennomføring.

Blant grep som må til for å gjennomføre og følge bystyrets sykkelstrategi ligger blant annet sterkere prioritering av prosjekter innen Ring 3, krysstiltak, oppgraderinger, mindre investeringer og Oslo kommunes gjennomføringsevne – som må forbedres. Det bør også satses på trinnvis gjennomføring, i følge Gjøs. Han understreker det viktige poenget ved at mange av tiltakene helst kunne vært gjennomført i går. Likevel er fremdriften nærmest stillestående.

Veien videre
Ingen av spørsmålene stilt innledningsvis lar seg konkret besvare i løpet av et seminar, men den positive utviklingen peker mot at vi er midt oppi en grønn transportrevolusjon i Oslo. Kanskje vil et tilnærmet bilfritt sentrum bli en realitet for fremtiden?

Samtidig later det til at vel så viktig er utviklingen av en god bylogistikkplan, som kan bidra til et økt byliv i sentrum og redusere selve behovet for transport.