Denne teksten ble publisert i papirutgaven av KOTE#1 - Ideal og virkelighet
Av Olav Stikbakke, Landskapsarkitekt og medlem av KOTE

Benken på Sukkerbiten
Midt i Bjørvikautbyggingens episenter ligger Sukkerbiten som et midlertidig pusterom fra Operahusets og Barcode-rekkens pengesterke arkitektur med sine påkostede glass- og marmorfasader. Plassen, som opprinnelig het Snelda, men som på folkemunne blir omtalt som Sukkerbiten, består kun av et eksperimentelt containerbygg, en gresslette og et betongdekke. Her finnes også en veldig bra benk.
Drar du til denne benken på våren eller forsommern får du som oftest sitte alene. Det hender jeg ser noen fiskere her nede, som regel polakker eller østeuropeere ut ifra hva jeg skjønner av språket, men tidlig på året er det relativt folketomt her. Noe som i og for seg kan være veldig behagelig.

I begynnelsen av juni gjennomgår stedet derimot en heftig metamorfose. Fiskerne forsvinner raskt, for nå forvandles Sukkerbiten fra å fremstå som et rolig og tilbaketrukket sted, til å bli et av de mest populære «in-stedene» i byen. Sukkerbiten blir et sted for arrangementer, god mat, drikke og gode kulturopplevelser. I år var det den tredje sommeren på rad at det ble satt opp midlertidige bygg på Sukkerbiten for å huse resturant- og utestedsdrift på plassen. Årets byggverk er tegnet av MMW Arkitekter og er formet som en orm av containere. Kjente Oslo-utesteder, som blant annet Mono, Blå og Revolver, deler på å drifte uteserveringen. Stedet får en helt annen atmosfære på sommeren, og som observatør fra benken får man mulighet til å kikke på et ganske annet klientell nå enn det man til ser vanlig. Eventuelt kan man reise seg opp fra benken og bli deltager på festlighetene selv.

Når september kommer pakkes hele kalaset ned igjen og Sukkerbiten får tilbake sin vante form. Trendy, festglade Oslo-borgere har ikke lenger noen grunn til å oppholde seg på plassen, og forflytter seg til andre steder av byen. Etterhvert kommer også de østeuropeiske fiskerne tilbake, og det er da man innser at sommeren er over. Igjen kan man få oppleve den gode, rolige hverdagsatmosfæren på Sukkerbiten... Enn så lenge ihvertfall, for en slik verdifull tomt kommer ikke til å forbli ubebygd i all fremtid.