I forbindelse med det portugisiske presidentbesøket sist uke, viser Nasjonalmuseet en eksklusiv utstilling av prosjektet ”New Gate of the Alhambra”, av den Pritzker-vinnende portugisiske arkitekten Álvaro Siza Vieira (f. 1933). Utstillingen er kun åpen i en liten periode og lukker den 16. mai.

Ingunn Cecilie Hvidsten, Arkitekt, Nettredaktør.

I 2010 vant Siza i samarbeid med den spanske arkitekten Juan Domingo Santos idékonkurransen om et nytt inngangsparti til komplekset Alhambra i Granada, Spania. Det er sjelden at Siza deltar i idékonkurranser, men dette prosjektet lå nær hans hjerte, da han som ung tilbrakte mange ferier i området og Alhambras mange hager ble benyttet som lekeplass. Alhambra er et kompleks bestående av flere palasser, indre gårder og kirker (tidligere moskeer) som først ble bygget av maurerne i år 1300 og som siden den gang har blitt preget av både islamsk og kristen kultur. Alhambra er et av de viktigste bygningskompleksene på UNESCOs verdensarvliste og et viktig turistmål i Granada. Komplekset er plassert på et høydedrag og dominerer landskapet. Oppgaven med å bygge et inngangsparti var derfor utfordrende.

AlhambraAntónio Choupina © All rights reserved — Alhambra
António Choupina © All rights reserved

”Each project is a challenge but this one is mythical”

(’Alvaro Siza, 2011)

Siza blir beskrevet som en poetisk modernist og hans ambisjoner for inngangspartiet var å skape en bygning i balanse med naturen og Alhambras gamle arkitektur. Inngangspartiet skal etter planen ferdigstilles i 2020.

Álvaro Siza Vieira + Juan Domingo Santos © All rights reserved — Álvaro Siza Vieira + Juan Domingo Santos © All rights reserved

Utstillingen finner sted i Sverre Fehn paviljongen i museet, noe som er meget passende da Siza og Fehn kjente hverandre og beundret hverandres arkitektur. Utstillingen er plassert langs glassveggen i paviljongen, og en lukket kube i midten danner en sirkulær sti som leder deg gjennom utstillingen. Kuben inneholder original skisser av Siza, som bruker skissen som sitt fremste redskap i sitt arbeid.

Besøkende ledes inn i utstillingen av flere tekster skrevet av kuratoren António Choupina, Álvaro Siza og Juan Domingo Santos som presenterer prosjektet og Alhambra. Videre viser flere skjermer intervjuer med Siza og Santos der de forklarer sin tilgang til prosjektet. Langs glassveggene er det montert tidslinjer, både for inngangspartiet og for Alhambra. Man får på denne måten et godt innblikk i den planlagte prosessen frem til det ferdige inngangspartiet, men også en forståelse for den rike historien og betydningen til Alhambra.

Selve bygningen blir presentert via plakater med plantegninger og snitt, som uheldigvis ikke er plassert ved siden av hverandre, men langsmed veggen på den midtre kuben. Dette gjør at man må gå frem og tilbake mellom plakatene når man skal studere dem. Selve bygningen er presentert via modeller som er plassert fritt i rommet.

Selv om utstillingen opprinnelig er viet en servicefunksjon til et historisk kompleks, viser den oss noe mer. Den viser oss et eksempel på hvordan vi kan behandle moderne arkitektur i en historisk kontekst. Hvordan en bygning kan vise respekt for den elde arkitekturen, uten å bli underdanig og selvutslettende. Sizas inngangsparti klarer å beholde sin integritet som et eget arkitektonisk mesterverk, uten å overskygge Alhambra, i stede blir det gamle komplekset komplimenterer av den nye arkitekturen.