Denne uken har vi snakket med Helene Gallis fra MAJOBO, som jobber med å legger til rette for dyrking i folks nærmiljø.
Hva er deres prosjekt og hvor er det?
MAJOBO, som er en forkortelse for "mat og jord, der du bor" et er en uformell nettverksorganisasjon som legger til rette for at folk dyrker i nærmiljøet sitt. Vi sprer informasjon og inspirasjon for at folk skal komme i gang med å så sine egne frø, og eksperimentere med det å dyrke sin egen mat. Vi er et nasjonalt initiativ men størsteparten av aktivitetene våre finner sted i Oslo og på det sentrale Østlandet. På mange måter er vi også et virtuelt kunnskapssenter som bruker sosiale medier for å spre entusiasme, spesielt facebook-siden www.facebook.com/majoboFAN er en viktig kanal. I tillegg til dette har vi etablert og driftet innovative pilotprosjekter som har vært med på å sette agendaen. Vi har blant annet hatt et dyrkeprosjekt på taket av ALNA senter, og en offentlig kjøkkenhage og tverrkulturell møteplass på Grønland, eksperimentert med sosialt entreprenørskap og vært en del av Miljøverndepartementets program Framtidens Byer. Vi har også invitert til jevnlige arrangementer som har fungert som nettverksarenaer for folk som vil engasjere seg i dyrkeprosjekter, og har derfor også vært en viktig faktor for at mange andre entusiaster har tatt mot til seg for å starte egne dyrkeprosjekter. Nybegynnerkursene våre har så langt hatt over 500 deltakere i Oslo, og vi utvider etter hvert med forskjellige påbygningskurs for folk som vil fordype seg i f.eks kompostering. Ellers jobber vi opp mot politikere, organisasjoner og andre beslutningstagere som døråpnere for dyrkingsprosjekter. Noen kaller bevegelsen urbant landbruk, andre kaller det urban farming, men vi ser at dette ikke bare er noe som bør gjøres i byen, men noe som hele landet har godt av.
Fortell om hvorfor dere startet opp og hva som inspirerte dere til å gjennomføre det?
MAJOBO ble etablert som et ettårig prosjekt i 2011 og skulle avsluttes med et seminar i 2012. Underveis opplevde man at prosjektet hadde fanget tidsånden på en måte som gjorde det umulig å slippe ballen når den såvidt hadde begynt å rulle. Det ble derfor bestemt at MAJOBO hadde livets rett som egen organisasjon. Vi har siden da fortsatt å utvikle fagfeltet og gått i bresjen for mange nyskapende prosjekter og samarbeider. Underveis har vi møtt uendelig mye entusiasme fra folk, og vi ser at dyrking får en stadig viktigere og synligere rolle i samfunnet, innen alt fra byutvikling til integrering.
Motivasjonen til å videreføre dette handler om hvor viktig vi mener dyrking i nærmiljøet er for en bærekraftig framtid. I møte med komplekse klimakriser og økosystemkollaps er det å gjøre noe helt konkret, det å så et frø og få det til å gro og produsere et lite måltid for seg selv, noe fantastisk enkelt, men allikevel viktig. Det handler om forståelse for naturen, matkultur, læring, empowerment, byutvikling, estetikk og møteplasser, for å nevne noe.
Hvordan gikk prosessen med å starte opp? Var det vanskelig?
Vi har fra starten av møtt enormt med entusiasme for, og tillit til, det MAJOBO står for, men det har også skortet på vilje til å satse økonomisk på oss. Den største utfordringen med MAJOBO og dyrking som tema, har vært etterslepet som er i byråkratiet i forhold til en såpass «ung» bevegelse. Vi ser at entusiasmen og interessen er enorm, og økende, blant folk, men det er fortsatt vanskelig å plassere slike prosjekter i forhold til for eksempel tilskuddsordninger. Dyrking i nærmiljøet hører hjemme under mange departementer og ansvarsområder, men faller også samtidig mellom de fleste stolene. Det har derfor vært en kombinasjon av tusentalls av frivillige timer som har blitt investert.
Hva er den utslagsgivende faktoren for at dere eksisterer i dag?
Sosiale medier, muligheten til å møtes på tvers av interesser og bosted, er unikt for denne moderne dyrkebølgen. Der 70-tallets miljøbølge strandet da folk flyttet ut på landet langt fra hverandre for å drive med «katt og kaniner» og mistet nettverkets kraft har vi en helt annen mulighet til å finne hverandre og dele inspirasjon og informasjon nå.
Hva er dere stoltest av?
Det er mye vi er stolte av. Det kanskje aller viktigste er at vi ser så mange resultater av nettverksaktivitetene våre. Det er gøy når vi hører at entusiaster som har møtt hverandre på våre aktiviteter har startet felles prosjekter. Vi er stolte av tilbakemeldinger fra kursdeltakere som har fått motet til å starte egne dyrkeprosjekter i vinduskarmen, i bakgården og på jobben. Vi er stolte over at bønder og nisjeprodusenter begynner å se på de urbane bøndene som allierte (folk som dyrker selv, uansett i hvor liten skala, har mye større forståelse for bondens arbeid, sesongene, økologi). Vi er veldig fornøyde med at pilotprosjektene våre gjør det lettere for andre å starte samarbeider med f.eks kommunen, bydelene, og andre aktører. Vi er også stolte av å være i dialog med en lang rekke aktører, alt fra privat næringsliv til Natur og Ungdom, Småbrukarlaget og Kirkens Bymisjon, vi mener at det å tenke mangfold hører hjemme både i det vi dyrker, hva slags prosjekter vi løfter fram og hvem vi samarbeider med. Det var også en hyggelig fjær i hatten å få Oslo Kommunes Miljøpris i 2014.
Er initiativet overførbart til andre steder?
En stor del av aktiviteten vår er virtuell, gjennom nettsiden majobo.no og facebooksiden og –gruppen vår. De fysiske aktivitetene våre har så langt vært fokusert i og rundt Oslo, det har å gjøre med økonomiske og praktiske begrensinger som vi jobber for å løse. Etter hvert som interessen øker også utenfor Oslo vil det være lettere for oss å etablere spesielt nettverksaktiviteter, inspirasjonssamlinger og kurs også ellers i landet. Vi er i dialog med entusiaster i Sverige og Danmark for å hjelpe dem til å etablere liknende initiativer, og Oslo Kommune har brukt oss som eksempel til etterfølgelse for det europeiske samarbeidsprosjektet URBACT.
Vil dere anbefale andre å starte opp et tilsvarende prosjekt? Hvorfor?
Vi vil gjerne anbefale andre som sysler med tanker om et slikt nasjonalt nettverk om å ta kontakt med oss, det er store sjanser for at vi kan få til noe knallbra sammen. To hoder tenker bedre enn ett, heter det jo.
Hvordan utarter en vanlig dag for dere/konseptet?
Arbeidsdagene våre er veldig forskjellige avhengige av om det er vinterhalvår eller sommerhalvår. I vinterhalvåret går det i rapportering på høsten, og prosjektsøknader og prosjektplanlegging på vinteren, ispedd hektisk møtevirksomhet. I sommerhalvåret er vi mye ute og ser til forskjellige samarbeidsprosjekter, deltar på arrangementer og besøker søsterprosjekter i inn- og utland.
Hva er din favoritthendelse i forbindelse med prosjektet?
Vi møter utrolig mange mennesker som takker oss for det vi gjør, og som på hver sin måte er rørende. Men et av de fineste øyeblikkene var under det store seminaret vårt i 2012, på et tidspunkt var det en skoleklasse på scenen med taktfaste kamprop og «demonstrasjonstog», de ville ha «skolehage i nabolaget», - det var en mektig påminnelse om hvorfor vi gjør det vi holder på med, det er faktisk for de kommende generasjoner. Publikum satt med tårer i øyekroken og klump i halsen.
Hvordan ser fremtiden ut? Eksisterer dere om 10 eller 20 år?
Dyrking i nærmiljøet, spesielt i byen, har definitivt kommet for å bli. På mange måter ser vi paralleller med hvordan sykling har blitt en stadig mer integrert del av hverdagen vår og i organisasjonen og planleggingen av samfunnet vårt. Vi tror derfor at bevegelsen vi er en del av definitivt eksisterer om 10 eller 20 år. MAJOBO, derimot, kan ha endret form og retning mange ganger innen den tid. Bare tiden vil vise!
Er det noen dere ønsker å takke?
Vi vil gjerne takke alle som har bidratt med entusiasme underveis, det er motiverende å se alt det som skjer i nettverket vårt. Det er også viktig å trekke fra Landbrukskontoret hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, de har vært en svært viktig faglig samarbeidspartner som har spilt en viktig rolle i å sette urbant landbruk på agendaen i stat og fylke.
Er det noe dere bare må få ut til folket?!
Den største nyheten nå er boka DYRK BYEN! som kommer ut midt i april. DYRK BYEN! er en verktøykasse for deg som vil skape et eget urbant dyrkeprosjekt, skrevet av Helene Gallis og med foto av Monica Løvdahl. I boka blir du tatt med til en lang rekke inspirerende dyrkeprosjekter fra Oslo, København og Stockholm hvor entusiaster raust deler av sine erfaringer. Prosjektene dekker alt fra kjøkkenhager med et sosialt fokus til matauk, aktivisme og byutvikling og viser hvordan små frø kan skape store endringer! Boka gir deg også praktiske tips, bl.a. om hvordan komme i gang med ditt eget dyrkeprosjekt, forurensingsfri og økologisk dyrking, gjenbruk av pallekarmer og andre materialer og birøkting og hønsehold i byen. Du vil finne boka til salgs i bl.a. Eldorado bokhandel og på nett, følg www.facebook.com/dyrkbyen for mer informasjon.