Torvhus på Island (c) Creative Commons Deed CC0
Takene representerer arealet som ble lånt og ikke gitt tilbake.
Tord Enger, student landskapsarkitektur, NMBU.
Italo Calvino skriver i sin roman Usynlige byer om byen Bauci. En by som kun er forbundet med bakken under via stylter. [...] Hva innbyggerne av Bauci angår, settes det frem tre hypoteser. At de hater jorda; at de respekterer den i den grad at de unngår enhver kontakt med den; at de elsker den slik den var før den. [...]
UBRUKT, MEN HVORFOR?
Det er hypotese to og tre som danner det videre grunnlaget i diskusjonen. Alle bygninger legger beslag på arealer, arealer som gir livsgrunnlag til få andre enn vi som bygger dem. Det ligger et etisk ansvar i arealbruk. Takene kan representere noe av det vi kan gi tilbake i byttelånet, i dag er de fleste tak uutnyttede ressurser. Helt konkrete løsninger kan gi biologisk mangfold, energi og en rekke andre kvaliteter tilbake til byene.
Vi kan med enkelhet se for oss takenes potensiale sett i sammenheng med dagens utnyttelse. Grønne tak er på vei inn i byene, senest sett i Oslo i regi av Oslo kommunes utbygging av 300 000 km torvtak. Tross de mange fordelene ved dem, er de langt fra standardløsninger alle velger.
MANGE TILLEGGSGEVINSTER
Motstanden mot Londons nye kloakkledning under Thamesen var stor. Mange mente at løsninger som inkluderte vegetasjon og porøse overflater billigere ville løse problemene med overflow, som er prosjektets utgangspunkt. Dette også med flere tilleggsgevinster, vegetasjon bidrar til å rense luft og absorbere CO2 i store byer. Samtidig som det er med på å senke temperaturene som en moteffekt til urbane varmeøyer.
Estetisk sett er grønne tak med på å bryte opp den rytmiske strukturen gatenettet utgjør. Store trær på gateplan som har mye av den samme virkningen er i ferd med å forsvinne i Oslo, for å velge et nærliggende eksempel. Det er sikkerhetsutfordringer knyttet til gamle trær som kan falle eller slippe tunge grener over folk, og grønne tak er et derfor et reelt alternativ og supplement. Store, gamle trær blir svekket mot slutten av livsløpet. Kanskje på det tidspunket vi har størst glede av dem.
Grønne tak kan være sosiale arenaer på skoler og på arbeidsplasser. Mulighetene er mange om de utformes på ulike måter etter de krav eller behov vi har. Vi snakker da om grønne tak som formes rundt brukeren. Chartier Dalix’ nye barneskole i Paris gjør dette samtidig som det fokuseres på takets bidrag til økt biodiversitet. Bruk av sedum peker mot en annen utvikling som kanskje er mer aktuell for store industribygg som ikke har det samme behovet for flerbruk av takene.
KREVER OGSÅ GOD UTFORMING
Bruk og integrering av grønne tak er likevel ikke et grep som kan velges ukritisk. Mange nye boligprosjekter har grønne fellesarealer plassert over parkeringsanlegg. Om disse skaper rom for møter mellom mennesker er ikke en garanti. Utforming er helt sentralt om man skal oppnå flere målsetninger enn kun de estetiske og biologiske verdiene sett for seg selv.
“Utforming er helt sentralt om man skal oppnå flere målsetninger enn kun de estetiske og biologiske verdiene”
Grønne tak er i alle fall ingen quick-fix, og utformingen av dem er viktig for at de skal fungere etter formålet. Samtidig må de være enkle å planlegge og gjennomføre for alle. Dette krever standardiserte løsninger og målrettede krav. Grønne tak i byer vil uten tvil bli vårt viktigste bidrag i å styrke naturverdier i byene våre. Om vi alle klarer å kaste oss på bølgen, vil grønne tak utgjøre et paradigmeskifte for moderne byer. Først da kan vi si at takene representerer en forsvarlig arealbruk.