Til alle tider har mennesker vært avhengige av tak over hodet for å overleve vær og klima. Det begynte med huler, grotter og hellere for mange tusen år siden. Taket har siden den gang utviklet seg til å bli mye mer enn bare ly. Tak har blitt utformet etter hvor man bor og behovene man har, men har også utviklet seg til å bli symbol for både kultur, arkitektur og historie.

Ingrid Haraldseid, student By- og Regionplanlegging NMBU, nettredaksjonen.

Tak kan fortelle mye om et bygg, når det ble oppført, hvor vi befinner oss og til tider hvem som står bak byggverket. Byer er blitt kjent for sine tak og tak har blitt skrevet inn i historien.For å nevne noen er Utzons tak på operahuset i Sydney. Dette er nærmest blitt et landemerke for byen.

Ofte er tak utformet etter forholdene der man bor. I et land som Norge har det i lang tid vært nødvendig med skråtak, mye på grunn av nedbørsmengden. Drar man til Midtøsten ser man derimot mange flate tak. Tørt klima tillater at man kan benytte taket som et oppholdssted, takene skaper nærmest et samfunn over bakkenivå. Det er alikevel ikke bare for å beskytte mot uvær, men like mye for å gi ly for solen og ekstreme temperaturer.

I Norge og Oslo har vi tak som er kjent verden over. Den norske Opera og Ballet i Bjørvika med sitt enorme marmortak er blitt en allmenn tilgjengelig plattform for Oslos innbyggere, og den største turistattraksjon i byen. Den hvite marmoren som går ned i fjorden har blitt et symboll for lille Oslo. Bygget sto ferdig oppført i 2008, og ble fredet av riksantikvaren allerede i 2012.

Typisk for tak på viktige bygg er rike dekorasjoner. For eksempel i kirker, for å rette fokuset mot gudene. Som i det sixtinske kapell hvor Michelangelo står for utsmykningen av himlingen. Eller Vår frelsers kirke, også kjent som ”kirken for spilt blod” i St. Petersburg, med sine høye spir og fargerike kupler, bygget til minne for Alexander den II.

Men taket har de siste årene fått en mindre betydning rent dekorativt, enn hva det hadde tidligere. Dagens kirker bærer større preg av å være stilrene sammenlignet med de som ble bygget for om lag 100 eller 200 år siden. Til tross for dette har taket fått ny oppmerksomhet de siste årene. I byer har man begynt å bruke takene til dyrking og urban matproduksjon, til hager og til å huse bier. Takets funksjon er ikke lenger bare å gi oss ly, det har blitt en viktig del av arkitekturen og byggets funksjon.

Referanser: http://operaen.no/Lar-mer/Om-Operahuset/#section16358071