Foto: Mia Thun
Hvordan kan man sikre at Bjørvika blir en levende bydel? På Sukkerbiten har man diskutert hvordan temporære kulturuttrykk kan fungere som byutvikler.
Mia Thun, Student landskapsarkitektur NMBU, nettredaksjonen
Bjørvika, Oslos nye superbydel, begynner å ta form. Snart vil noen av byens viktigste bygg stå ferdig langs vannkanten, med Barcode som et skinnende sceneteppe i bakgrunnen. Storsatsingen har transformert bydelen fra å være et ukjent og ubrukt område, til å bli et av byens mest sentrale rom. Hovedspørsmålet er om Bjørvika vil bli en bydel som tas i bruk av byens innbyggere. Eller om man er i ferd med å skape en blankpolert verden, der vanlige folk, gateliv og kultur vil slite med å finne fotfeste?
Hvordan kan man sørge for at bydelen fylles med folk og liv? Det var spørsmålet da en rekke ulike faggrupper samlet seg til diskusjon på Sukkerbiten, en onsdag i september. Tilstede var ressurspersoner fra blant annet til verdenskjente musikkfestivaler, representanter fra plan og bygningsetaten og private utbyggerfirmaer. Hovedtemaet var temporære kulturuttrykk som byutvikler i Bjørvika. Initiativtakerne til arrangementet var Oslo Fjord Festival som ønsker å lage musikkfestival i Bjørvika.
Temporære kulturuttrykk, som festivaler, gatekunst og vandreutstillinger er aktiviteter som kan sørge for at bydelen utvikler seg til en kulturarena. Det vil også gi rom for en demokratisk utnyttelse av arealene, ettersom ulike grupper kan påvirke bruk og innhold. Mulighetene for å skape et nytt og spennende område er store. Spørsmålet blir hvorvidt planleggere og arkitekter våger å skape nytenkende områder som innbyr til kreativ utfoldelse, eller om vi igjen er i ferd med å se omrisset av en ny ”Aker Brygge-effekt” der alt det gamle ble fjernet, også kulturlivet som var tilknyttet stedet. Gjenværende er granittbelagte uteplasser og serveringer med halvliterspriser på rundt hundrelappen.
Kulturelt innhold skal blant annet sikres ved å innlemme såkalte kulturintensive soner. Dette er syv ulike allmenninger i tillegg til Havnepormenaden som på forhånd er definert til å romme en viss konsentrasjon av kulturell infrastruktur. Blant noen av disse er Operaallmenningen, Festningsallmenningen og Stasjonsalmenningen. Havnepromenaden i Bjørvika kommer til å bli 2,8 kilometer lang når den står ferdig. Den skal ha en gjennomsnittelig bredde på 20 meter og minimumsbredde på 10 meter. Dette skal gi stor fleksibilitet slik at det blir rom for impulsive og temporære arrangementer. Urban designer og daglig leder for Urban Sjøfront i Stavanger, Aslaug Tveit, tok for seg viktigheten av identitet og merkevarebygging. Ved å gi et rom en identitet som kulturarena dannes grunnlaget for at ulike grupper benytter rommet. Litt merkverdig var det at Mattias Ekman fra plan og bygningsetaten nettopp hadde foredratt om viktigheten av god skilting og trasemerking. Dette gjenspeiler en trend blant norske planleggere, der man funksjonsdeler alt og alle. En trend som hindrer at nytenkende og spennende plasser blir til.
I tillegg til å romme sentrale kulturinstitusjoner og store offentlige rom, skal området huse flere tusen mennesker. I området vil det private og offentlige ligge side om side. Spørsmålet er om man vil få et byliv på bekostning av boligkvaliteter, eller motsatt. Beboernes innstilling til folkeliv og støy vil være svært avgjørende. Beboere på Sørenga har allerede ytret misnøye ovenfor badegjester på kaia og bråk fra festligheter på Sukkerbiten. Om Bjørvika skal fylles av temporære kulturinntrykk er det rimelig å anta at støynivået ikke vil bli mindre.
En av de halvoffentlige bakgårdene på Sørenga. Foto: Mia Thun
En av diskusjonene på Sukkerbiten med tittelen ”Fight Club: Støy eller Gøy?” drøftet hvor mye støy innbyggerne i Bjørvika må regne med. Panelet bestod blant annet av Steven Gerch, rådgiver i Norsk Forening mot støy, og Tord Krogtoft, daglig leder for Øyafestivalen. Konklusjonen var klar: skal du bo i byen må du tåle bråk. Det er svært naivt å forvente at Sørenga skal bli en lydfri oase midt i byen. Samtidig kan god kommunikasjon fra arrangører og nabovarsling minske irritasjonen blant innbyggerne.
For å presisere at kulturliv og innbyggere kan leve side om side, hadde arrangementet innhentet Jim Butler, manageren for Creative Industry Development i Austin. Der har kommunen valgt å endre sin politikk ovenfor arrangører, blant annet ved tilrettelegge bestemte bydeler for konsert- og kulturvirksomhet. Arrangører gis større frihet og mulighet for senere stengetider. De som flytter hit har en klar forståelse av hva det vil innebære av støy og folkeliv. Sånn tiltrekker bydelen seg folk som ønsker slike fasiliteter i bakgården, og konfliktene blir færre. Økt kulturvirksomhet har dessutten reddet byen fra økonomisk krise og gjort den til et økonomisk kraftsentrum.
Herligheten økohage i Bjørvika. Foto: Mia Thun
Jes Vagnby, Roskildes arkitekt, mener utviklingen i dagens byråkrati er bekymringsverdig. Han påpeker at folk ikke føler noe ansvar for beslutningen som tas. Dermed blir beslutninger tatt lenger og lenger vekk fra innbyggerne. Bjørvika trenger engasjerte mennesker som ønsker at bydelen fylles med liv og røre. Musikk, festivaler, barer, økohager, støy og uventede opplevelser. Folk som forhindrer at bydelen blir en ugjestmilde bakgård for byens overklasse. I dag har Bjørvika økohagen Herligheten og Sukkerbiten. Måtte disse bare bli starten på flere av sitt slag!
Til slutt kan man spørre seg hvor lurt det er å vrenge Oslo fra innsiden og ut. Hva vil skje i den indre bykjernen som mister flere viktige kulturinstitusjoner? Vil Oslos innbyggere la seg trekke ut mot fjorden, eller vil Bjørvika bli tomme kulisser fylt med turister og rike folk?