Foto: Halvor Ekeland
Under og etter andre verdenskrig ble det bygd en rekke underjordiske nødanlegg. I dag står mange av disse ubrukte og råtner bort. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oslo kommune er uenige om etterbruken av anleggene.
Halvor Ekeland, journalistikkstudent ved HiOA.
Rett nedenfor Østmarksetra i Oslo ligger det som tidligere var et tilfluktsrom bygd av nazistene under andre verdenskrig. I dag er det lite som tyder på at akkurat dette stedet skal ha vært sentralt under krigen. Det er langt mellom et krigsherjet Norge og den fredelige snø idyllen som dekker deler av det som en gang var en dør.
Oslo kommune og DSB er uenige om bruken av disse nødanleggene. Sivilforsvaret har lenge disponert anleggene fritt, men sikkerhetstrusselen er ikke lenger like alvorlig her til lands. Derfor har mange av anleggene stått tomme i mange år. DSB mener anleggene bør kunne brukes av idrettslag, forskjellige andre klubber og som lager.
Overdrar anlegg
Av de 22 anleggene som Sivilforsvaret har disponert er nå fem anlegg stengt. Tre nye anlegg ble overdratt til Oslo kommune i januar. – Vi er uenige om etterbruken, sier Endre Espeland, seniorrådgiver i DSB. Han var DSBs representant på møtet i januar. Sammen med kommunen og Oslo- og Akershus sivilforsvarsdistrikt ble Smestad sivilforsvarsanlegg, Svendstuen magasinleir og Årvoll magasinleir overdratt til Oslo.
DSB mener flere av disse anleggene kan brukes videre. – Det er mange som ønsker å bruke disse anleggene. Kommunene ser ikke verdien, men staten har brukt rundt 100 millioner kroner på anleggene, og da kan de ikke bare mures igjen, mener Espeland.
Både DSB og Oslo kommune er enige i at konflikten har vært tidskrevende og anspent. Prosessen for overdragelse av anleggene har pågått i mange år, men det er fortsatt mange anlegg som står oppført som DSB sin eiendom.
Illustrasjon: Tin Phan, Phittawat Chittapraneerat
1 Bygdøy Alarmplass, Strømsborgvn 12 2 Smestad Alarmplass, Ullernchausseen
3 Bjørnebo Alarmplass, Hoffsvn 64 4 Svenstua, Frognersetervn 63
5 Frognerparken Alarmplass 6 Fjellet Alarmplass, Kirkevn/Sognsvn
7 Stensparken Alarmplass, Pilestredet 86 8 St. Hanshaugen Alarmplass, Ullevålsveien 28
9 Diakonissehuset Alarmplass, Colletts g 10 Bakkehaugen Alarmplass, Godals vel
11 Havnejordet Alarmplass 12 Myrer Alarmplass, Myrerskgvn 10B
13 Grefsenkollen Alarmplass, Grefsenkollvn 15 14 Arvoll, Selvbyggervn 1
15 Skryta Alarmplass, Brobekkvn 101 16 Smalvoll Alarmplass, Smalvollvn
17 Kampen park Alarmplass, Økernvn 18 Brannfjellet Alarmplass, Brannfjellvn
19 Svartdaisveien Alarmplass 20 Østmarksetra kommandoplass, Sarabråtvn
21 Langerud Alarmplass, Enebakkvn 313 22 Ljanskollen, Mosseveien
Illustrasjon: Tin Phan, Phittawat Chittapraneerat
Ingen miljøbombe
DSB er klare på at disse anleggene ikke er noen miljøbomber. Espeland forklarer at direktoratet har undersøkt anleggene, og at det ikke er mer miljøskadelige stoffer her enn det er i et hus fra etterkrigstiden. Oslo kommune har ikke undersøkt anleggene ytterligere. – Dette er ting vi må se på senere. Vi ønsker å få anleggene overdratt i en god stand, og vi er ikke helt enige med DSB om hvilken stand de skal overdras i, sier etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Morten Bråthen.
Kommunen velger heller å stole på undersøkelsene DSB har gjort. – Vi har ingen grunn til å tvile på disse undersøkelsene. Allikevel må vi ta en vurdering av hvert enkelt anlegg før en eventuell overdragelse, sier Bråthen i EBY.
Sakens kjerne:
Nødanleggene ble bygd under og etter andre verdenskrig for å sikre sivilbefolkningen i et eventuelt bombeangrep.
Det finnes til sammen rundt 200 anlegg i Norge.
36 av disse er i Oslo.
Loven om at alle kommuner skulle ha nødanlegg gikk ut i 1998.
Siden den gang har kommunen og DSB kranglet om etterbruken av anleggene.