Erfaringer fra offentlig og privat sektor

Å veksle mellom offentlige og private ansettelsesforhold er ikke uvanlig, men hva er egentlig forskjellen mellom de to? Hvordan opplever sektorene hverandre, og hvordan fungerer samarbeidet?

Guro Braanaas Bredland og Christina Mano jobber hos Vindveggen Arkitekter AS.

ERFARING FRA KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

Vindveggen Arkitekter AS er et privat arkitektkontor i Lillestrøm med 10 ansatte og med stadig flere reguleringsoppdrag. I den sammenheng er det godt at begge har erfaring fra kommunal sektor. Både Guro og Christina fikk tidlig erfaring fra det offentlige arbeidsliv. Guro jobbet som avdelingsarkitekt i Skedsmo kommune og hadde ønske om å få erfaring fra offentlig forvaltning. Planavdelingen i Skedsmo ble en introduksjon både til forvaltning og til faget reguleringsarbeid. Reguleringsfaget er jo en disiplin litt på siden av (landskaps)arkitekturfaget. Spesielt Lillestrøm og Strømmen gjennomgikk betydelige forandringer på begynnelsen av 2000-tallet.

Christina startet arbeidskarrieren i et privat arkitektkontor, og hun har erfaring fra både plan og bygg i offentlig sektor. Gjennom en foreløpig sammensatt arbeidserfaring har hun fått innblikk i prosessene som spenner fra bred kommunal planlegging til detaljregulering, byggesak og fram til detaljprosjektering og ferdigstilling av bygg.

Begges inntrykk fra kommunal sektor er at kommunens administrasjon er sammensatt av kyndige faggrupper som dessverre ofte er underbemannet. Saksbehandlerne er underlagt rigide rammer i form av lovverk og overordnede føringer, samtidig svarer administrasjonen også til politikere uten særlig krav til fagkyndighet. Dette påvirker helt klart arbeidet med arealplaner og dispensasjonssaker, som er underlagt politisk behandling. Planer som er vanskelige å forene mellom lokalt selvstyre og overordnede myndigheter, fører ofte til tunge prosesser og av og til innsigelse.

SPRANGET OVER TIL DET PRIVATE

Både Guro og Christina savnet etter hvert muligheten til å utforme planer og egne prosjekter og å være mer ”hands on” enn det som er mulig når man behandler andres planer. Guro begynte som reguleringsarkitekt i Vindveggen i 2011, og Christina kom i 2013. En av de første utfordringene på forslagsstillersiden er å lære dataprogram som støtter uttegning av reguleringsplaner i sosiformat. Vindveggen jobber både med Archicad og Autocad og produserer nå egne digitale reguleringsplaner. Det er en stor fordel.

UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER
Arbeidshverdagen i Vindveggen består hovedsakelig av å utforme og beskrive reguleringsplaner. Vi har forskjellige typer oppdrag, fra små boligfelt på ca. 5 daa. til 400 daa.´s store grustak med massedeponering, så spennet er stort. I alle plansaker er det viktig å ha dialog med kommunens planmyndighet. Reguleringsplaner blir til ved samarbeid, men det er stor forskjell på kommuner i forhold til hvordan de mottar, behandler og politisk vedtar planer. Noen kommuner er offensive i samarbeidet med oss, mens andre ikke ønsker å involveres i særlig grad i planprosessen. Dette blir vår oppgave å finne ut og balansere i den enkelte sak, og i den enkelte kommune.

Vår erfaring er at det generelt sett er gunstig å ha tett kontakt med kommunens administrasjon, både på epost og gjennom møter, for dermed å få forutsigbarhet i planleggingen. Politiske vedtak følger nesten bestandig administrasjonens innstilling, så det gjelder å spille på lag med administrasjonen. Dette kan selvfølgelig være utfordrende, ikke minst fordi administrasjonen gjerne er tilbakeholdne med informasjon fram til de kan stå for en samlet, fullført saksbehandling.

Reguleringsprosesser er en modningssak og det er veldig spennende for oss å samarbeide med de andre arkitektene på kontoret hos Vindveggen. Reguleringsarbeid består videre mye i å bestille og samle fagdokumentasjon fra øvrige konsulenter, og dette kan sammenlignes litt med det å være ansvarlig søker i en byggesak. Å være forslagsstiller for private reguleringsplaner innebærer således en god del prosjektledelse for flere fagområder.

ERFARING FRA KOMMUNEN

Begge understreker verdien av erfaring fra kommunal sektor. Kommuner på størrelse med Skedsmo og Lørenskog har et relativt bredt fagmiljø, og kolleger er en verdifull læringsressurs. Erfaring med reguleringsprosesser, med politiske behandlinger og offentlige høringer, og å kjenne til hvordan dette fungerer i praksis, har vært en uvurderlig ballast å ta med inn i det private. Det kan jo virke skremmende med alle krav og prosedyrer, men når man har erfaring med regulerings- og byggesaker i kommunen, er det også lettere å sitte på ”den andre siden av bordet”.

Det er ikke til å komme unna at det blir noe stigmatisering av andre aktører. I det offentlige kunne vi oppleve en litt negativ holdning til de private, i form av at forslagstillere ble mistenkt for å være «kjøpt og betalt», og manglet samfunnsperspektiv. I det private opplever vi innimellom kritikk av kommunens behandling, oftest i form av sendrektig saksbehandling og mangel på fleksibilitet eller evne til å finne «gode nok» løsninger.

Ved å ha erfaring fra både det private og det offentlige får man større forståelse for kompleksiteten og prosedyrene i planprosesser. Mens private initiativtakere ofte har forholdsvis umiddelbare behov som skal innfris, skal kommuner beholde en rød tråd og langsiktighet i planleggingen. Dette er noe av det vi som forslagsstillere må forholde oss til i hverdagen.

Som arkitekt er Christina glad for nok en gang å kunne utøve mer arkitektprosjektering i tillegg til regulering, noe som ikke er vanlig som kommunal saksbehandler. - Jeg tror at samhandling mellom aktører, planmyndighet og fagkyndige er en forutsetning for å legge opp til kvalitetsrike bo- og arbeidsmiljø. Ulike hensyn må avveies, men mitt inntrykk er at premissene må legges tidlig dersom kvaliteter og mennesker skal stå i fokus.

OPPSUMMERING

Både Guro og Christina er glade for at de har jobberfaring som saksbehandlere i det offentlig, nå som de jobber som forslagsstillere i det private. De ser ikke bort fra at de i framtiden kan komme til å jobbe igjen i det offentlige. Begge anser at det ville vært nyttig om også flere som jobber i det private tok seg noen år i det offentlige forvaltningssystemet. Som fagpersoner bør vi ha rollen som brobyggere mellom sektorene - ikke forsterke avstanden.

I framtiden ønsker Vindveggen gjerne å besitte kompetanse innen landskapsprosjektering i tillegg til arkitekturprosjektering. Prosjekterende landskapsarkitekter med reguleringserfaring er en sjelden vare. Vi håper å kunne utvide staben vår slik at reguleringsavdelingen blir enda mer robust i framtiden.