Elbilen i et integrert transportsystem
Denne teksten ble først publisert i KOTE #2 Endring og tilpasning
Bio: HANS CATS (f. 1983) Samfunnsgeograf fra NTNU, 2008. Har tidligere jobbet med innovasjon i Hedmark og Oppland. Jobber nå i Oslo kommune Bymiljøetaten med mobilitetsprosjekter i Framtidens byer Oslo.
Norske storbyområder vil i årene som kommer møte mange og vanskelige utfordringer: sterk befolkningsvekst med rask urbanisering, press på boligmarkedet og på samferdselsnettet, begrenset plass, klimaforandringer og et næringsliv som vil møte stadig sterkere global konkurranse. Samtidig stilles det krav til kraftig reduserte klimagassutslipp og klimatilpassninger. Utfordringene på miljøsiden er spesielt tydelig i storbyregionene, samtidig som mange av løsningene på problemene må finnes der.
Den dramatiske nedgangen i bilindustrien i Europa og USA gjør at vi må vi stille spørsmålet: Er dette bare en salgs- og inntektskrise eller ser vi begynnelsen på et skifte av trender i mobilitet og bruk av bil? Kan krisen føre til endrede strukturer som skifte fra fossilbil til elbil? Elbilen har fordeler som at den ikke gir lokale utslipp og er lite støyende, men utskiftning til elbil vil alene ikke gi et bærekraftig samfunn. Et bærekraftig samfunn vil måtte kreve at vi også reiser på andre måter, og lager nye konsepter for mobilitet.
Elbilen som morgendagens bil
I dag er det å eie bil for de fleste en selvfølge. Historisk gir privatbilen rask tilgang til omverdenen, ikke bare nærområdene, men også over lange distanser. Privatbilen er utviklet i over 100 år, med ulike modeller for å gi deg akkurat den bilen du vil ha, for å dekke ulike behov og for å følge trender og teknologier. I dag er framtidens bil elektrisk, men for de fleste er den fremdeles en framtidsvisjon.
Bilen som en tjeneste
Man har endelig klart å lage elbiler som kjører langt nok til å være anvendelig for å dekke vanlige daglige transportbehov (100-150km), og som ikke koster mer enn andre biler. Likevel har elbilen begrensninger sammenlignet med fossilbiler, men begrensningene kan vendes til noe positivt.
Elbilen kan bli en del av kollektivsystemet. Der det ikke går busser, trikker eller tog er elbilen det beste alternativet for avstander det ikke er naturlig å sykle eller gå. Den er drevet av fornybar elektrisitet, er stille, komfortabel og forurenser ikke. Den kan kjøres i kriker og kroker hvor ingen buss går. Man kan tenke seg "elbil som en nettverksbil", som en sentral del av et kollektivsystemet.
Det er gjort noe forskning på bildeling i Norge. TØI har vist til at en delebil kan erstatte opp til 15 privatbiler [1].
Intermodal e-mobilitet
På samme måte som busser og tog praktisk talt er tilgjengelig for alle kan elbiler stå tilgjengelig på offentlige elbil-parkeringsplasser, kollektivknutepunkt og innfartsparkeringer. Moderne teknologi, som mobil og reisekort kan gi deg adgang til å se hvor bilene er og til å låne en. Bilene kan brukes direkte, uten at du trenger å reservere en bil på forhånd. Akkurat som du låner en bysykkel eller en handlevogn på butikken.
En elbil med begrenset rekkevidde vil ikke være et teknisk problem, men nærmest en forutsetning for å få til et system som fungerer. Elbilen som en "elektrisk delebil" vil være med på å utvikle kollektivtrafikken og gi mange flere enn nå muligheten til å dekke transportbehovene sine uten å eie sin egen bil.
Dette vil være et steg i retning mot et bærekraftig samfunn, et nullutslippssamfunn hvor alle personbiler er elektriske og tilgjengelig for alle. Du har selv friheten til å velge hvilke deler av reisen du vil gjøre med sykkel, kollektivtransport og bil, uten selv å eie en bil. Med dette utgangspunktet kan trafikkverdenen bli ganske forskjellig fra den du kjenner i dag.
Om kommuner, elektrisitetselskap og kollektivselskapene samarbeider og bilindustrien fortsetter å utvikle elbilene, vil det kunne åpne opp for nye muligheter. Et kollektivtransporttilbud som inkluderer elbiler er mulig, men markedet er fortsatt lite. Vi må endre vårt perspektiv på transport; ikke bare må kjøretøyteknologien utvikles, men helhetlige konsepter for urban mobilitet må utvikles. Vi må tenke på regioner, ikke kommuner eller fylker. Vi må utvikle produkter som lar deg planlegge reisekjeder hvor du tar i bruk ulike transportformer. Dette er virkelige innovasjoner, som det er teknisk mulig å få till.
E-mobilitet er mer enn tanken om at elbilen er løsningen om det bygges nok ladeplasser med fornybar energi. Intermodal urban e-mobilitet er mer. Det er elbiler, fornybar strøm, og infrastruktur som passer inn i det urbane landskapet, samt et transporttilbudet som kobler personer med reiser, ikke biler.
Det skjer i Berlin
Berlin har de samme utfordringene som storbyregionene i Norge. Økt press på samferdselsnettet og et folk som i stor grad er miljøbevisst har gitt økte muligheter for bildelingskonsepter. Deutsche Bahn med partnere har tatt tak i dette og laget konseptet BeMobility [2]. BeMobility er en løsning hvor elektrisitetselskap, kollektivselskap, teknologiutviklere og det offentlige samarbeider for å utvikle kollektivtransport-tilbudet til også å inkluderer elektriske kjøretøy og sykler.
Hva med Norge?
I Norge har ikke bildeling skutt fart enda. Det finnes ordninger og selskap, men de er fortsatt små. Lovverket tillater ikke at det offentlige tilrettelegger for bildeling på offentlig vei. Det er derfor vanskelig å etablere bildeling i kollektivknutepunkt, hvor det er trangt om plassen. I tillegg er ikke kollektivselskapene opptatt av noe særlig annet enn busser, trikker, t-bane og tog. Dette er alle utfordringer som må løses for å få til et fungerende system.
Storbyområdenes utfordringer vil presse fram nye løsninger for mobilitet. Helhetlige mobilitetsplaner for storbyområdene vil måtte komme. Planer hvor trafikk er mer enn biler, busser, trikker, tog og bane, og hvor bysykkel og elbil er en integrert del av transporttilbudet.
[1] https://www.toi.no/article31270-8.html
[2] http://www.bemobility.de