Den nye boken om OBOS er en profesjonell skildring av realiseringen av den norske boligdrømmen. På rundt 400 sider presenteres 100 prosjekter oppført over en periode på over 80 år, i en lekker innpakning.

Martin Rasch Ersdal
By- og regionplanlegger, NMBU

Førsteinntrykket
Begeistring! I det jeg åpner boken for første gang fylles jeg av en overveldende følelse av å ta del i noe storslagent. Press forlag og Teft design har gjort seg flid med gjøre ære på den kraftprestasjonen det har vært å bygge så mye over en så lang periode. Prosjektene trer frem som visuelle drops med sterk og tydelig fremstilling i tekst og bilder. 80 år med bolighistorie kommuniseres som små fortellinger om en bred rekke forskjellige boligprosjekter. En katalog av ulike arkitektoniske løsninger for en blanding av blokk-, rekkehus- og småhusprosjekter. Etter et forord av min navnebror, boligkeiser Martin Mæland, trer vi inn i en den norske boligdrømmen der ordene føres i pennen av Anne-Kristine Kronborg og bildene tas av en av dagens fremste arkitekturfotografer, Ivan Brodey. I en drøm der det ikke finnes én OBOS-arkitektur, men der det, som Mæland selv skriver, har handlet om å ”… skaffe vanlige mennesker et skikkelig hjem”.

Formatet
Prosjektene er fremstilt kronologisk og inndeles i ulike tidsepoker relatert til blant annet endringer i forutsetningene for OBOS sitt virke som boligforsyner. Denne inndelingen setter prosjektene inn i en større kontekst og er viktige for å fortelle om hvilke brukerbehov som lå til grunn for utformingen av de forskjellige prosjektene. Boken hadde fungert noe bedre som oppslagsverk dersom innledningene til de ulike epokene som beskrives hadde vært noe lengre. De lange linjene er likevel godt beskrevet i og mellom linjene i fortellingene om alle prosjektene. Bokens fremstilling spenner derfor mellom en slags prosjektkatalog og som dokumentasjon av en viktig side av byggingen av det moderne Norge.

Grunnforskning
Tekstene i boken er et resultat av et grundig utført gravearbeid av kunsthistoriker og stipendiat ved AHO, Anne-Kristine Kronborg. I et intervju med OBOS-bladet (01/2014, s 58) uttaler hun at ”Mye av det jeg har gravd fram om de ulike borettslagene, har ikke vært skrevet om før. Det er grunnforskning.”

Nettopp hennes bakgrunn som kunsthistoriker kommer godt med i beskrivelsen av hvordan de ulike prosjektenes utforming er preget av tiden de ble tegnet og bygget i. Disse beskrivelsene av stilarter og detaljer er trukket ut av hovedteksten og er grafisk fremstilt som sidestilt med hovedteksten. Dette fungerer godt som en slags overtone til fortellingene om alle enkeltprosjektene.

Tekstene i boken er etterrettelig presentert og gjennomgående svært detaljert. Her kommer kunsthistorikerens tilnærming litt i veien for seg selv med en vell av navn på de mange som har vært involvert. Dette blir til tider litt tungt å forholde seg til som leser. Likevel er fortellingene fortalt med en nysjerrighet og begeistring som løfter boken ut av det som kunne ha blitt en mørk avkrok i et nedstøvet arkiv på et universitet eller høyskolebibliotek. Kronborg har gjort unna støvtørking og arkivdykk slik at hun sitter igjen med en samling gode historier om hvordan de tusen hjem er oppført. Kronborg klarer å balansere akademisk presisjon med fortellerglede og sans for finurlige detaljer om prosjektenes tilblivelse.

Fra bolig til hjem
Ivan Brodey har stått for fotograferingen av de ulike prosjektene. Dette fører til at alle prosjektene hovedsakelig fremstilles med samme stil. Alt fremstilles på tykt og velvalgt papir og tar den visuelle fremstillingen av de bygde miljøene på alvor. Fotografiene er tatt i løpet av 3-4 måneder og er interessant som dokumentering av en utvalgt del av moderne norsk bygningsmiljø.

Det veksles mellom ulike årstider, perspektiver fra bakkenivå og flyfoto. Brodey sine ferske fotografier er vist side om side med visuelt materiell fra arkivene. Dette skaper en viss spenning mellom hvordan prosjektene opprinnelig ble fremstilt og hvordan en arkitekturfotograf tolker bygningenes fremtoning i dag. Fra et historisk perspektiv hadde det vært interessant med et litt større fokus på hvordan prosjektene ble fremstilt originalt. Dette kunne ha utgjort et vært et svært interessant innblikk i den historiske utvikling av eiendomsmeglernes innsalg av prosjekter. Boken handler derimot ikke om hvordan boligene ble solgt, men hvordan prosjektene ble til og hvordan de forholder seg til konteksten de oppstod i. Fotografiene viser hvordan prosjektene har satt seg og hvordan prosjektene etter hvert gis preg av menneskene som har flyttet inn. Dette skiller dermed uttrykket noe fra klassisk arkitekturfotografi som ofte dokumenterer bygningene så nært opp til det arkitektene har klart å skape. Dette viser leseren ikke bare bebygd, men også bebodd miljø.

Fra Etterstadslottet til Dreieskivekvartalet i Kværnerbyen
Boken viser hvilken maktdemonstrasjon OBOS har stått for i norsk boligsammenheng. Det hele er fremvist på en gjennomført, grundig og visuelt behagelig måte som gjør at boken er interessant for langt flere enn tilgrensende fagmiljøer. Fortellingene spenner seg fra å omhandle oppføring av leilighetsbygg og rekkehus på jomfruelig mark, til transformasjon av gamle industriområder og oppføringen av boområder nesten på størrelse med norske småbyer.

Jeg har hatt og vil fortsette å ha mye glede av boken, både som dokumentasjon av boligbygging i Osloregionen, men og som en samling av historier om byggingen av det moderne Norge. Jeg utfordrer herved de andre store utbyggerne til å følge opp med også å fortelle sine historier.

Boken OBOS; 100 Borettslag 1929-2013 ble nylig gitt ut på Forlaget Press.

Nordre Åsen borettslag. Foto: Ivan Brodey