Deler av Slottsparken, Oslo, ble fra sommeren 2011 skjøttet som blomstereng. Vil det fungere? Ja se – det vet man ikke, men det kan bli veldig bra.

Anders Often
Forsker ved NINA - Norsk institutt for naturforsking

Er det mulig med blomstereng i en bypark? Tja si det? Det er morsomt å prøve slik skjøtsel i en tett beferdet bypark. De grønne pustehull i en storby er i tett bruk – til arrangement, gjennomgang, stopp og møte, slå av en prat, lufte hunden, piknik, jogging, sitte på plenen og lese og spise, flanere, observere. Men likevel! Innen parkdrift er det verdt å tenke nytt. Både for å få midlende til å strekke til, og for hele tiden å prøve å etterkomme endrede urbane behov. Det som synes å være en park-sannhet er at folk innretter seg etter ulik skjøtsel.

Derfor var det morsomt da Thor Johansen (landskapsarkitekt på Slottet) i fjor tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne gjøre en botanisk jobb med å kartlegge plantelivet i Slottsparken i Oslo. De hadde tenkt å legge ut deler av parken til såkalt ”langgraseng”. Det vil si at graset ikke blir slått før langt utpå sommeren.

I alle vide verden – tenkte jeg. Nå står ikke blomstene til påske. Blomstereng i Slottsparken! Nå viste det seg at ideen var gjennomtenkt. Og hensikten var flersidig. Både det å få en mer variert park, og det å få mer biologisk mangfold. Men også det å redusere klippekostnadene. Et annet mål var å prøve en ny skjøtsel på steder – for eksempel under alléer av tunge løvkroner – hvor det har vist seg svært vanskelig å få til plendekke.

Deler av parken som blomstereng

Slottsparken er 225 dekar, hvorav mye er plen. Nitten avgrensede plenområder som av ulike årsaker ble vurdert til enten å egne seg for blomstereng, eller som var ”problemområder”, ble valgt ut til forsøk med ny skjøtsel. Denne var enkel nok: Plenslått ble utsatt til midt i juli. Da ble graset slått og fjernet. Men først etter noen dagers tørking på bakken.

På 19 ulike områder ble det etablert blomstereng i 2011. Illustrasjon: NINA

Fra ca 15. juni til slått 15. juli kunne jeg dermed oppsøke Slottsparken – ganske mange ganger – og notere ei så fullstendig planteliste som mulig for hvert av 19 områdene. Så fikk man se hvilke arter som vokste på plenarealene i Slottsparken ved start av ny skjøtsel sommeren 2011. Ved ny inventering kan det da beskrives ut fra endrede artsforekomster hvorvidt blomstereng-skjøtselen har vært vellykket – botanisk sett. Blir det rikere flora? Ble det flere av de sjeldne artene? Ble det vakrere? Dette vil forhåpentligvis nye plantelister fra de samme flekker, om 2-3-4 år vise, kunne gi svar på.

Floraen i 2011

Hva vokste så på plenene i Slottsparken i 2011? I alt fant jeg 185 arter av viltvoksende planter (inkludert underarter). I tillegg er det fra tidligere år (tilbake til ca 1850) funnet 27 arter som ikke ble gjenfunnet i 2011. Det er altså til sammen dokumentert 212 arter av viltvoksende blomsterplanter i Slottsparken. Dette er ikke veldig mye, men heller ikke så verst til en liten bypark å være. En bypark med tross alt mest enkle plenflater. De aller fleste artene ble funnet innen de 19 avgrensede ”langrasområdene”. Noen få arter ble kun funnet i de små skrentene på sørsiden av Nisseberget og Abelhaugen. Noen få arter ble kun funnet som ugras i blomsterbed og kantsoner (for eksempel den rødlistede lillebroren til vanlig stornesle – smånesle).

Sommeren 2011 var det finest blomstereng i den forholdsvis bratte, sørvendte bakken rett sør for Grotten samt på sørsiden av ryggen langs Parkveien. Noen områder under tette løvkroner var svært artsfattige og bestod mest av tråkksterke arter som groblad, tunrapp og smårapp. Antall arter pr. flekk varierte fra 15 til 76 – og da flest på det store og varierte området langs Parkveien. Færrest arter var det på et flatt og mørkt område litt sørvest for Slottsgartneriet.

De neste årene

De kan nok hende at noen av de plenflekkene som ble valgt til blomsterengskjøtsel for 2011 ikke er velegnede. Kanskje bør arealene justeres litt. Likeså kan det vurderes om det kanskje bør tynnes i trekronene noen steder for å få mer lys ned til urtevegetasjonen. Det er feltsjikt også under tette løvkroner i skog, men dette er ofte glissent og tandert – vakkert nok, men ikke lett å holde i en slitasjeutsatt park.

Det kan også vurderes om man bør øke farten på veien mot blomstereng. Det vil si å ikke bare satse på at slåtteregimet, slik det ble startet opp høsten 2011, er nok. I tillegg bør kanskje løvtrærne beskjæres litt her og der for å slippe til mer lys i bakkenivå, for å stimulere til plantevekst. Det kan også vurderes om man bør så inn – eller plante – stedegne arter man ønsker å fremme. For eksempel engknoppurt, blåklokke, prestekrage, fagerklokke, rødknapp osv. Dette er alle arter som enten ble funnet i Slottsparken i 2011 eller som er vanlige på blomsterbakker rundt i Oslo-trakten.

Det skal bli morsomt å gjøre de samme registreringene i Slottsparken på nytt om noen år for dermed å se hvordan parkfloraen endrer seg. Er blomstereng mulig i en bypark anno 2015, eller er dette bare en romantisk drøm? Blir det mer artsrik flora? Synes publikum det er greit?

Les mer:

Often, A. 2011. Planter i Slottsparken, Oslo. NINA Rapport 751. 47 s.

Rapporten på nett