Martin Rasch Ersdal
Student, By- og regionplanlegging, UMB

Onsdag 21. Mars åpnet utstillingen Avgrunnen – byer i forfall på DogA. Denne utstillingen visualiserer en kjent problemstilling ved å vise fotografier fra byer i Amerika, Asia og Europa som i stor grad har blitt fraflyttet, og nå står igjen og forfaller. Fraflytningen fra disse byene er et resultat av blant annet økonomisk rasjonalisering i industrien. Dette vil i praksis si nedleggelse og flytting av drift til land med billigere arbeidskraft. De byene som ble rammet hardest var de byene som var tungt basert på en stor aktør, eller én type virksomhet.

Detroit

Det best kjente eksemplet er Detroit i USA som gikk fra å ha nær 1,9 millioner innbyggere i 1950 til å i dag ha rundt 700 000. Befolkningsflukten skjedde da bilindustrien flyttet mesteparten av driften sin fra Detroit og la ned store deler av arbeidsplassene. Store deler av byen tømtes over en relativt kort periode. Samtidig som arbeidsplassene forsvant ble et svært høyt antall boliger til salgs og dette førte til en kollaps i det lokalet eiendomsmarkedet og flere måtte selge til ekstremt lave priser. Mange av de som ble igjen var de som ikke var ressurssterke nok til å forlate byen. Jan Jörnmark, en av fotografene bak utstillingen, hevdet på åpningskvelden at oppimot halvparten av de gjenværende i dag antas å være analfabeter.

Verdensomfattende problem

Problemene er også i stor grad tilstede i europeiske byer som Manchester, Liverpool og Berlin. I Berlin var det murens fall som førte til at en menneskene strømmet ut av den nedslitte halvparten av byen og mot det mer lovende vest-Tyskland. Dette problemet er i stor grad gjeldende også i dagens Berlin. Markedet har investert i å bygge videre på de moderne områdene i vest heller enn transformasjonsprosjekter i øst. Det er gjort forsøk på å revitalisere områder med midlertidige prosjekter, ofte i samarbeid med kunstnere. Den tyske delen av prosjektet Shrinking Cities ble ledet av Phillip Oswalt og med statlige kulturmidler forsøkte han sammen med andre å komme med forslag til alternativ bruk av bygningsmassen i Berlin. Det er derimot uvisst hvilken betydning dette har hatt for utviklingen. En siste løsning kan være at dette blir områder som må utvikles ved hjelp av statlige eller kommunale midler om noe skal skje. Da vil det kreves betydelig større bemidling enn kun tilskudd til relativt små og midlertidige kunstprosjekter.

Norge

I Norge sliter vi og med fraflytting og forfall, om enn i betraktelig mindre skala enn i Tyskland og USA. For å ta tak i disse utfordringene satt norske myndigheter i siste statsbudsjett av 2,8 milliarder kroner til distrikts- og regionalpolitikken. Disse midlene skal i hovedsak skape muligheter for å skape mer attraktive lokalsamfunn og bedre mulighetene for å etablere og videreutvikle bedrifter i hele landet. Et av tiltakene som har fått noe av disse midlene er Bulyst. Bulyst tar sikte på to ting; å legge til rette for at disktriktskommuner blir mer attraktive som varig bosted og å samle inn kunnskap om hva som påvirker folk når de velger hvor de skal bo. Et mer uformelt tiltak er arkitekt- og planleggerkonkurransen Europan. Denne konkurransen dreier seg om stedsutvikling, og mange av stedene som velges ut som aktuelle er nettopp byer med negativ utvikling i forhold til økonomi og befolkning. Vardø var en av byene som ble valgt ut til Europan10. Det kom inn mange forslag og det prosjektet som ble ansett som best ble kåret. Likevel er det ingen garanti for at forslaget vil bli realisert. Konkurranser som Europan krever relativt store ressurser av deltakerne og gir lite tilbake til vinnerne i form av pengepremier. Det virkelig lønnsomme ved konkurranser er å få muligheten til å prosjektere den faktiske utførelsen av vinnerforslaget. Dette vil kreve at bykommunen alene, eller med hjelp fra statlig eller privat hold klarer å gjennomføre prosjektet økonomisk. I forhold til konkurransen Europan er det stor usikkerhet knyttet til om stedene vil klare nettopp dette. Resultatet blir at deltakerne bruker store ressurser på noe som en investor ville sett på som et meget usikkert prosjekt. Det vil i fremtiden vise seg om arkitekter og planleggere vil fortsette å delta i konkurranser når sannsynligheten for et lønnsomt utfall er så lav som den er idag.

Utstillingen på DogA vises frem til 15. April og anbefales sterkt. Den gir ikke så mange svar, men setter klare ord og vakre bilder i sammenheng med problemstillingene vi står ovenfor. For de som tror de sitter med et mulig svar er ikke oppstarten av Europan12 langt unna.