Konflikten om hvorvidt Borgen skal bevares eller ei fremmer spørsmålet: «Er forståelsen og omsettingen av kulturbegrepet i Oslo for snever?» Det er på tide å følge internasjonale eksempler og gi rom for større variasjon i bybildet.

Kristin von Hirsch og Karoline Birkeli
Nettverket Borgen Brenner

Skal man snakke om Borgen, blir man nødt til å snakke om byggets kontekst Bjørvika, et av Norges største bytransformasjonsprosjekt idag – med store visjoner om fremtiden.

"Visjonen om at Bjørvika som porten til Norges hovedstad skal fremstå som et uttrykk for moderne norsk bykultur og identitet i byggekunst, teknologi og bærekraftig byutvikling. Den nye bydelen skal være til glede og stolthet for hele Oslos befolkning, og bevisst bidra til å beskrive byens historiske utvikling fra opprinnelsen til det 21. århundre."

(Reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn ble vedtatt i bystyret 27.08.03)

Dette er en visjon som fremhever viktigheten av ulike former og utrykk for kultur, men også en visjon som påpeker viktigheten av områdets historie og vår plikt til å ivareta denne. I lyset av nettopp denne visjonen, blir situasjonen med Borgen interessant.

For dem som ikke kjenner Borgen

I Bjørvika ligger en koloss av en bygning Den troner tungt i bakkant av Vannspeilet og det som gjerne kalles «Middelalderparken» i Gamlebyen. Med en velkjent neonreklame for Aftenposten på taket har bygget fungert som landemerke for generasjoner av osloborgere og gjennomreisende.

Bygget ble reist av NSB i 1916. Fabrikker og verksteder poppet opp langs elveleiene og i havneområder rundt om i verden, og her i Oslo fylte man ut strandlinjene for å få plass til stadig mer aktivitet. Nyland mekaniske verksted, som lå der operaen ligger i dag, var tidlig på nittenhundretallet Norges største arbeidsplass med tusen ansatte.

På østsiden av Bjørvika, mot Gamlebyen, rådde jernbanen grunnen, og i de digre hallene i Borgens første etasje aviset man togvogner som hadde gått bak damplokomotivene vinterstid. Stort sett alle som jobbet i og med Jernbanen bodde i Gamlebyen, og Bjørvika var ikke avfolket slik de nye generasjonene har opplevd området; Bjørvika var byens hjerte, og det var et yrende arbeidsliv der nede. Med andre ord var det arbeidernes bydel og er således en viktig del av Oslos industrihistorie.

Et av de få sporene fra denne epoken som fremdeles eksisterer er Borgen, som altså er planlagt revet. For det er kun middelalderens historiske fotspor som ivaretas når de nye planene legges for området. Er det det man kaller å «bevisst bidra til å beskrive byens historiske utvikling fra opprinnelsen og frem til til det 21. århundre.»?

Borgen er kultur

Bykultur og identitet er et annet aspekt som fremheves i visjonen om utviklingen av Bjørvika. I løpet av de siste tyve årene har Borgen huset mange hundre band, et par hundre kunstnere, pluss noen titalls spesialhåndverkere. Et fint aspekt ved Borgen har vært lavterskeltilbudet, som i praksis betyr at alle har vært velkommen. Det gir en variert og god grobunn for den underskogen av smått og stort, stilrent og skranglete som må til for at et rikt kulturliv skal blomstre – og at noen slår igjennom også på det kommersielle markedet. Borgen har i tillegg vært et sted der kompetanseutveksling har gått på kryss og tvers innad i huset, hvor det har vært mulig å kjøpe tjenester av hverandre for å ferdigstille egne prosjekter. I en tid når Oslo som by sårt trenger produksjonslokaler til kunstnere, musikere og andre selvstendige håndverkere, har Borgen vært viktig for veldig mange. Her bør også nevnes at Borgen aldri har mottatt noen form for offentlig støtte.

I Bjørvikautbyggingen har en også lagt til rette for kultur, foruten Deichmanske bibliotek er det i hovedsak institusjonell kultur som skal konsumeres. Opera, Munchmuseum og muligens også et kulturhistorisk museum. Her skiller Borgen seg ut som et selvdrevet produksjonssted for kunstnere, håndverkere og musikere. Er det så vanskelig å se potensialet og verdien av et slikt hus?

Interessekonflikt bak kulissene

Byutvikling og bypolitikk er et område med stort konfliktpotensiale. I Bjørvika og området rundt Borgen er interessekonfliktene i høyeste grad tilstede. Her er det lett å mistenke at Borgen lenge har vært uønsket fra flere hold. På den ene siden er det sterke interesser i forhold til siktlinjer. Riksantikvaren påpeker viktigheten av å kunne se fjorden fra det som skal bli Oslos torg, i krysset der Oslogate møter Bispegata. Borgen hemmer sikten. Her kan det nevnes at utsikten fra Borgens vidstrakte tak er formidabel. Siktlinjer i alle himmelretninger som vedvarer på tross av nybyggene i vannkanten. Utover utsiktsproblematikken vil Borgen også vanskelig kunne inkorporeres med en helhetlig plan om man går for en ensrettet middelalderpark. Disse motforestillingene til Borgen speiles i eldre planer.

I reguleringsplanen for fjordbyen 2003 ble området rundt Borgen omregulert til kulturformål, og planen var at vikingskipene og kulturhistorisk museum skulle komme til området. Her ble det vedtatt at kun dersom Borgen ikke kunne inkorporeres i utbyggingsplanene til KHM, skulle bygget rives. Med andre ord ble det opp til de fremdtidige planene hva som skulle bli byggets skjebne.

I 2012 ble det klart at kulturhistorisk museum ikke kommer til området likevel. Dog, nye planer for Follobanen var i støpeskjeen og her ble det til slutt fremmet et forslag som sneiet borti Borgen, hvormed bygget ble nødt til å rives likevel. I denne sammenheng må det nevnes at Jernbaneverket selv har utredet flere alternative sportraséer for en mulig Follobane som ikke berører Borgen. I tillegg har et tett samarbeid med riksantikvaren vært nødvendig på grunn av mengden middelalderfunn i området. Det er gjennom den uformelle og tette dialogen riksantikvaren og jernbaneverket imellom at det endelige planforslaget til Follobanen er oppstått.

Ingen vil argumentere mot en forbedret kollektivtransport på nasjonalt plan, selv om det skulle gå på bekostning av Borgen. Det er likevel legitimt å sette spørsmålstegn ved på hvilket grunnlag beslutningene er tatt, og ikke minst hvilke interesser de i siste instans fremmer. Er det snakk om en helt nødvendig prioritering for å verne om viktige og verdifulle minner fra middelalderen, eller handler det om at det er teknisk umulig å forskyve traséene en halv meter østover? Eller er det noe helt annet det dreier seg om? Kanskje er det ren tilfeldighet at to reguleringsplaner i løpet av ti år har sett det som en nødvendighet å fjerne Borgen?

En utvidet forståelse og omsetting av kulturbegrepet

På tross av interessekonflikter og siktlinjer er det viktig å vurdere området i sin helhet. Nybygg og transformasjonsområder lider ofte av mangel på lokale holdepunkter som gir en dypere forankring. I Bjørvika blir alt nytt. Nettopp et slikt sentralt område som skal være både synlig og ikke minst brukelig for hele Oslos befolkning trenger mer enn konsumkultur og middelalder for å fremme stedshistorien og bevare gnisten som gir området lokal selvforståelse. Bjørvika trenger sånn sett en utvidet forståelse av sin omsetting av bykultur og identitet. I den anledning er en bygning som Borgen, med sin historiske verdi og kulturelle kapital et bygg som kan gi mye til en bydel, så vel som til en hel by. Flere internasjonale og nasjonale eksempler stadfester dette, som Amsterdam med NDSM verftet, Hamburg med «Gängeviertel» eller Stavanger med Tou Scene.

Borgen har i tyve år fungert som en autonom rugekasse for kunst og kultur. Det kan den også gjøre i fremtiden, som bindeledd mellom det gamle Oslo og det nye Bjørvika.

Har vi i Oslo råd til å la en slik mulighet gå fra oss?