Studio enogførti er navnet på et kreativt kollektiv som skjøt opp av intet i løpet av året som gikk. De rakk akkurat å sette Bjølsen på Oslokartet før hele sjappa måtte stenges på grunn av en Rema 1000 det plutselig hastet veldig med å bygge. Kote tok en prat med noen av folkene som var med å starte opp kollektivet (eller holdt til i lokalene på Bjølsen) om utfordringer rundt å drive midlertidig, og om det enorme potensiale som ligger i tilgangen på store, udefinerte, leiepris-vennlige bygg i Oslos bykjerne.

Kristin Sunde, Landskapsarkitekturstudent NMBU, nettredaktør

Hva er livshistorien til Studio Enogførti?

MIKKEL WENNESLAND (arkitekt): Jeg fikk vite om dette lokale for ca. to år siden, leide et areal, og har siden bygget opp et studio her. For ett knapt år siden ble resten av bygget ledig, og da bestemte Nicolai Diesen (kunstner) og jeg oss for å leie ut en del av bygget for å starte et popup galleri/flerbrukslokale for kunst og kultur. Vi tenkte at her kan det gjøres noe interessant, og flyttet inn med et leieprospekt på mellom 2-5 år. Etter hvert kom vi i kontakt med flere folk, og nå er vi en gjeng på 15-20 stykker som har tatt over hele bygget her. Sakte men sikkert har det samlet seg et slags kreativt fellesskap som er veldig tverrfaglig; alt fra kunst, arkitektur, håndtverk, foto og design. Vi har kalt det Studio Enogførti siden før-sommeren i fjor.

KRISTER DAMMEN (arkitekt): Dette har blitt et sted for folk som ønsker å utfolde seg kreativt, der man har plass og råd til å være. Det har også blitt et veldig godt fellesskap. Det tok litt tid å komme igang over sommerferien, men fra høsten og til nå har det virkelig skutt fart.

IDA AURORA (kunstner): Jeg vil si at i forhold til den tiden vi har vært her, så har det skjedd ekstremt mye i disse lokalene. De siste fire månedene har vi hatt en haug ulike arrangementer: fashion show, skatefilm premiere, kunstutstillinger, konserter, fester osv. Vi har kanskje ikke fått vist vårt fulle potensiale som et studio, men fellesarealene har blitt veldig mye brukt.

JACOB VON MOEN KROGH (arkitekt): Vi har fått veldig god respons på det vi har gjort her; navnet og stedet har spredd seg som ild i tørt gress. Vi får masse henvendelser fra folk som har lyst til å gjøre ting her. Det skal ikke så mye til! Alle snakker varmt om Studio Enogførti, og det er veldig hyggelig.

Studio til Mikkel Wennesland, Foto: Joachim Karlsen

Men.. om en uke blir dere hjemløse. Hva skjedde?

MIKKEL: Vi har hele tiden visst at eier av dette bygget har planer om å rive og utvikle. Men det ble forespeilet oss at vi kunne være her frem til de faktisk får byggetillatelse. Utbyggere (Bergensgata Utvikling, et datterselskap av REMA eiendom og Kruse Smith) hadde egentlig planer om å rive alt sammen og bygge tre boligblokker på 13 etasjger. Det fikk de heldigvis ikke lov til på grunn av vernestatus av dette bygget. I sitt siste planforslag søker de om å gjøre om Bergensgata 41 (hvor vi befinner oss) til næring i 1etg og boliger i 2etg, samt rive de to nabobyggene som står på sammet tomt for å bygge 2 boligblokker på 6 og 8 etasjer tett inntil hver side av bygget (se bilde).

JACOB: De beholder skallet, men ødelegger denne bygningen fullstendig. Det blir ikke veldig fint! Vi er midt i hjertet av Bjølsen og det finnes både en Meny og Kiwi innenfor 200m radius. - Hhva skal folk i området her med en dagligvarebutikk til?

IDA: De tegningene er ganske horrible ja. Jeg har store vanskeligheter med å tro at naboene her hadde ønsket Rema 1000 på dette hjørnet hvis man hadde spurt dem.

Illustrasjon: Google Earth + Kristin Sunde

MIKKEL: Nå vil de altså kaste oss ut plutselig, med 1 mnd forvarsel. Men jeg har fulgt søknadsprosessen, og de har verken fått tillatelse til å rive eller bygge. Vi har en mistanke om at de er redde for at det blir problemer med å få oss ut seinere. Vi er bare oppgitt over at stedet nå kan stå tomt i lang tid, når vi kunne holdt bygget ved like, gjort noe fint her og i det minste fått mer tid til å se oss om etter noe nytt.

IDA: For utviklerne spiller det heller ingen rolle at vi faktisk betaler leie her. De har så mye penger at de kunne latt dette stått tomt i flere år.

JACOB: Nå tenker vi på å okkupere stedet. Vi har planene klare; vi har skaffet branntau, skåret hull i taket, kopiert alle nøkler, gravet underjordiske ganger osv. Neida, men dette med et kort tidsaspekt er definitivt ødeleggende for oss. Det at man må være på alerten til å flytte på seg til enhver tid er krevende. Hvor mye kjærlighet kan du gi et sted når du vet at du kanskje må ut om en måned?

KRISTER: Det er et slags paradoks.. midlertidighet er så attraktivt sett utenifra; det er spennende, og ting kan lett få en oppsving. Mens for oss som bygger ting opp, selv om det selvsagt er det gøy, er det virkelig mye arbeid, og det er ressurskrevende.

MIKKEL: Når vi nå leter etter nye lokaler, ser vi etter noe som er litt mer langsiktig. Vi ønsker oss en solid base for det faglige; gode, tilrettelagte arbeidsrom, men samtidig de udefinerte rommene der vi kan ta inn alt mulig, som kan brukes røft, være vilt og organisk.

Kunst: Ida Aurora, Foto: Joachim Karlsen

Hva tror dere ligger bak det at dere har fått det til så bra til i høst?

JACOB: Det at vi har leid ut fellesarealene veldig rimelig, har vært en nøkkelfaktor; at folk har råd til å kjøre en motevisning e.l. som de ikke ville hatt råd til å gjøre andre steder. Da kommer ting frem i lyset som ikke ville kommet frem ellers.

MIKKEL: Det som finnes av kulturtilbud ellers i Oslo er ofte veldig etablerte, stuerene greier, og det er helt greit! Men det er også behov for noe som kan ligge i mellomland, noe udefinert som kan appellere til ulike grupper i samfunnet, f.eks unge - der de kan få sjangsen til å prøve seg. Det er mange som har mye fint å komme med, men som trenger den grobunnen; trenger et sted de kan få litt fritt spillerom.

IDA: I tillegg til egne arrangementer har vi latt folk komme inn og ta over, og latt dem kunne gjøre ting på sin måte. Det er jeg veldig stolt av, og det tror jeg har resultert i veldig ekte og unike arrangementer.

KRISTER: ..og det at vi ikke er for langt unna bykjernen heller! Det er veldig viktig. Det vi har erfart, er at det er et stort marked for ting som dette her. Man kunne risikert at folk likte seg der de pleier å henge, og ikke var interessert i nye ting. Men vi har heller opplevd at folk har strømmet til - alle hadde lyst til å være med-, og bidra.

JACOB: Studio Enogførti er ikke noe vi har tjent penger på, det har kun bliltt drevet på dugnad. Det har vært en viktig forutsetning for den gode stemningen vi har, og det har folk satt pris på.

Hvis dere kunne blitt på Bjølsen lengere, hva ville skjedd da?

JACOB: Det hadde definitivt vært spennende å se hvordan dette stedet kunne utviklet seg videre. Bare på den korte tiden her har vi har klart å forme et nettverk av folk som gjør masse interessante ting. Det nettverket kunne bare fortsatt å utvikle seg.

MIKKEL: Ja, det har blitt en skikkelig hub, og vi har fått kontakt med forskjellige folk og grupperinger med totalt ulik bakgrunn. Det nettverket som formes av en sånn hub er uten tvil et spennende tilskudd til byen og kulturlivet.

IDA: Vi har til nå for det meste hatt arrangementer og fester på kveldstid, og det har gått veldig bra. Men egentlig hadde vi planer om et bredere tilbud sånn som markeder med café, en scenekunstfestival, og workshops for barn og ungdom.

KRISTER: Vi hadde lyst til å gi folk i lokalmiljøet en stemme - et sted de følte seg velkommen - og på den måten forsøke å bevare stedets ånd. Jeg tenker et sånt sted er litt mer interessant for folk enn kun å møte naboen i kassakøen på Rema 1000.

Installasjon: Krister Dammen, Jonas Bråten, Jonas Wasa, Peik Elias, Jonas Garson, Jacob Blostrup Von Moen, Mattis Lauritzen (lyd) Foto: Krister Dammen — Installasjon: Krister Dammen, Jonas Bråten, Jonas Wasa, Peik Elias, Jonas Garson, Jacob Blostrup Von Moen, Mattis Lauritzen (lyd) Foto: Krister Dammen

Kunne kommunen gjort noe for å tilrettelegge for dere (eller andre i samme situasjon)?

MIKKEL: Vi kunne selvsagt vært interessert i kommunal eiendom eller støtte til drift, men det kommer helt an på hvilke føringer som blir lagt. Fest og moro henger sammen med kunst og kultur, det inspirerer og får folk sammen. Det ønsker vi ikke at skal bli lagt lokk på.

KRISTER: Vi vil ikke bli satt inn i en institusjon, i noen annens regi. Da forsvinner litt av den ånden vi har - det at ting ikke er så definert - det er der mye av sjarmen ligger. Men vi må prøve oss frem. Vi er veldig ferske i spillet, så vi lærer mens vi går.

MIKKEL: Jeg har tro på at noe kan løses på reguleringsplan. Man kan få til radikal nytenkning på byplan nivå, f.eks det kommunen gjorde da Hauskvartalet ble regulert til et byøkologisk kvartal som skulle utvikles i samarbeid med beboerne. Her kunne virkelig spennende ting ha skjedd, det er utrolig synd at det ikke ble fulgt opp.

KRISTER: Den store utfordringen er kanskje å få til gode medvirkningsprosesser - å få engasjert folk! Alle har meninger, men de færreste er med i beslutningsprosesser eller stiller opp på høringer.

KOTE: Som så mange ting her i livet handler alt dette kanskje om en balanse mellom frihet og trygghet. Langsiktighet og trygghet kommer med ansvar, og kan ofte medføre et begrenset handlingsrom, og legge bånd på kreativitet og full livsutfoldelse. På den andre siden er midlertidighet usikkert og til tider utrygt - du kan falle igjennom et tak eller ende opp hjemløs i kulda. Men kanskje den konstante trusselen som hang over Studio Enogførti gjorde at kollektivet måtte - som i klisjeen - leve hver dag fullt ut som om det var deres siste? Kanskje har de nettopp på grunn av dette fått en kick-start som virkelig vil åpne dører videre? La oss håpe det! Takk til de som stilte opp til prat, og vi ønsker dere all lykke til videre.