16. september er internasjonal "Park(ing) Day" som innebærer at parkeringsplasser over hele verden gjøres om til offentlige rom for rekreasjon, aktivitet, kunst og installasjoner. Oslo kommune drar konseptet helt ut og arrangerer "Park(ing) Week" med pakleter på Fritjof Nansens plass og aktiviteter flere steder i byen. Dette er et ledd i prosessen med å fremme mer byliv og mindre bil i bykjernen.

Taran Aanderaa, redaksjonsmedlem, student landskapsarkitektur NMBU

Program for Park(ing) Week finnes her:
http://nyhetsrom.bymiljoetaten.no/2016/09/14/program-europeisk-mobilitetsuke/

Parkleter er et relativt nytt fenomen som startet i San Francisco i 2010. Det begynte som midlertidige installasjoner på gateparkeringsplasser, men utviklet seg raskt til permanente mini-parker finansiert av bedrifter og bystyret. På grunn av de positive effektene for by- og næringsliv har trenden spredt seg raskt til Europa og er i ferd med å etablere seg også i Norge.

Gjennom utveksling ved UC Berkeley fikk jeg sjansen til å studere noen av effektene parkleter har på gatemiljøet og næringsvirksomheten. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet er at parkleter bidrar til økt trivsel og byliv gjennom flere mekanismer. Butikkeiere vi snakket med opplyste at en parklet tiltrekker mennesker som beveger og oppholder seg i gata, noe som også gagner butikker og kafeer i nærheten. Eieren av en rørleggerbutikk estimerte at 10 % av parklet-brukerne var innom butikken hans, og han hadde merket en betydelig økning i salget etter at parkleten ble installert. På grunn av de positive effektene for lokalnæringen er det mange bedrifter som starter opp egne parklet-prosjekter. Dette gjelder særlig restauranter og kafeer som kan tjene mye på å tilby flere utesitteplasser. I San Francisco finnes parkleter med mange ulike funksjoner og design. Vi observerte en parklet laget av sykkeldeler utenfor en sykkelbutikk, en parklet hvor de omplasserte hjemløse katter og parkletprosjekter planlagt og gjennomført av skoleklasser. Et raskt bildesøk i Google viser mangfoldet i designuttrykk. Felles for de fleste parkletene er at de inneholder sitteplasser, vegetasjon og muligheter for sykkelparkering. Et viktig poeng er også at parkleter er offentlige plasser man kan besøke og bruke uavhengig av hvem som har finansiert og vedlikeholder dem. Dette betyr f.eks. at du kan spise din medbrakte lunsj på en parklet utenfor en restaurant eller kafe.

Undesøkelsene våre viste også at opplevelsen av gatemiljøet forandret seg betydelig etter innføringen av en parklet i et område med mye kriminalitet i Oakland. Ved å la forbipasserende og parkletbrukere velge ord fra en liste, loddet vi stemningen før og etter parkleten ble installert. Ordskyene under viser at forbipasserende oppfattet gatemiljøet mindre skittent, grått, bråkete og usikkert etter at parkleten kom til. Andelen positive ord økte fra 74,5 % til 86,0 %.

*Gatemiljøet før (øverst) og etter (nederst) installasjonen av en parklet i et belastet område i Oakland. Prosentandelen positive (oransje) ord har økt fra 74,5 % til 86,0 %.*

Parkleten fikk stor effekt i dette området fordi det i utgangspunktet var lite offentlige tilbud og møteplasser. På denne måten kan parkleten være med å generere mer byliv og legge til rette for etableringen av flere næringstilbud og aktiviteter i området. Flere personer trakk også fram konseptet med «det offentlige øyet» som kan bidra til å redusere kriminalitet når flere mennesker oppholder seg i et byrom og holder øye med hverandre. Mange parkleter er utført som naboprosjekter som bringer mennesker sammen om å skape et tryggere og triveligere nabolag.

Gjennom Park(ing) Week fikk jeg sammen med to klassekamerater muligheten til å konstruere en egen parklet på Nansens plass. Vi valgte temaet gjenbruk og skapte et trivelig byrom basert på det vi fikk tak i av møbler og rariteter i bruktbutikker. NMBU lot oss grave opp deler av pensumplantene i planteskolen og vi supplerte med noen stauder fra hagen til Kjersti. Underveis hadde vi det først og fremst veldig gøy og hele prosessen tok bare tre dager. Dette viser at tiltak som bidrar mye til bylivet ikke nødvendigvis trenger å innebære langdryge prosesser og store utgifter.

Resultatene fra undersøkelsene i Oakland og San Francisco sammen med tilbakemeldingene på dette prosjektet har overbevist meg om at parkleter kan brukes som en strategi for å øke byliv og trivsel i Oslo og andre norske byer. Fremover gjelder det å jobbe med å utvikle den norske parkleten – tilpasset vår kulturelle og klimatiske kontekst. Hvordan skal vi bruke byrommene våre i plaskende novemberregn og bitende januarkulde og er nordmenn villige til å bytte ut bilen med byliv?