Julie Harjo, student, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Bebyggelsen på Gunerius-tomten midt i Oslo sentrum ønskes revet. Det ønskes revet av eieren Olav Thon og av de fleste i 3.klasse ved AHO som denne våren jobber med forslag til bruk av tomten. Rivning (eller sanering?) ligger nærmest som et selvfølgelig premiss for tomtens framtid.
Hvor kommer denne selvfølgeligheten fra? For Thon Eiendom er svaret enkelt: profitt. Bebyggelsen yter ikke maksimalt. Tomten har potensial for høyere utnyttelse. Dette er det ingenting å krangle på. For Thon Eiendom betyr ordet «verdi» penger, og denne verdien øker med antall m2 utleibart areal. Maksimering av profitt er i dette tilfellet trolig enklest å få til ved å rive eksisterende bebyggelse og tilføre et helt nytt konsumkonsept i arkitektonisk drakt.
Dersom man skal forsvare å beholde bebyggelsen (hvilket er noe annet enn å «ikke rive»), må det begrunnes av en verdivurdering som drøfter mer enn umiddelbare leieinntekter og omsetning. Disse kan være;
IDENTITET
Gunerius-tomten er en kollisjon av bygninger. Det eldste fra 1791 (som i dag huser Queens Pub), 6 bygg fra perioden 1870-1910 (som i dag brukes som boliger og diverse handel- og kontorvirksomhet) og Gunerius-kjøpesenteret fra 1971 med tilbygg fra 1992. Dette kaoset er Oslo. Byggene fungerer som historiefortellere. Historien forteller hvor vi kommer fra og dermed også noe om hvem vi er.
INNOVASJON
Gammel (les: ikke splitter ny) bebyggelse gir rom for leietagere og brukere med mindre kapital men med potensial for innovativ virksomhet. Jane Jacobs argumenterer for viktigheten av gamle bygninger i byen ved å hevde at dette er det eneste mulighetsrommet for nye ideer. Det er ikke plass for grunnleggende innovasjonspremisser som eksperimentering, sjansespill eller feiltrinn i den økonomiske verdenen til nye bygg. Å legge til rette for innovasjon er langsiktig verdiskapning.
VARIASJON
Bebyggelsen på Gunerius huser i dag et bredt spekter av leietagere som ikke vil ha mulighet til å flytte inn i eventuelle nye lokaler, da dette vil bli for dyrt. Den lille tekstilforretningen i Stenersgata og Verona Pizza kan ikke konkurrere mot H&M og Espressohouse. Å ta vare på gamle bygg i sentrum kan dermed være med på å legge til rette for en mangfoldig brukergruppe.
