Dagur Eggertsson, arkitekt
Årstid: høst
Vær: klar himmel og rim på bakken.
Tid på døgnet: soloppgang med stjerneklar himmel som gradvis forsvinner i grålysningen
Sted/rom: stuen i Ugleveien 6 med fyr på peisen
Ingmar Meland, filosof
Årstid: det er vår
Vær: og vêret er akkurat om å skifte frå regnvêr til finvêr
Tid på døgnet: akkurat idet ettermiddagen tar til
Sted/rom: på Torgallmenningen i Bergen
Illustrasjon av Susanne Søum.
Anne Marit Lunde, kurator
Årstid: jeg er glad i høsten –klar luft, høstfarger, lav høstsol, rim på bakken, en melankolsk og stille årstid.
Vær: jeg er vokst opp på Vestlandet og er i overkant glad i røft vær – jo mer vind, jo bedre. Jeg savner den her på Østlandet. Men som nevnt – en stille høstkveld eller en varm, sval sommerkveld ved havet kan være fantastisk.
Tid på døgnet: jeg liker skumringstiden – den fine overgangen mellom halvmørke etter solnedgang.
Sted/rom: jeg arbeider til daglig på Nasjonalmuseet-Arkitektur i Kvadraturen i Oslo og tenker at vi somjobber her er heldige. Museet ligger tett opp til Akershus festning, like ved politistallene i en av de fineste bydelene i Oslo. Det er en sammenstilling av klassisistisk og modernistisk arkitektur, et møte mellom Sverre Fehn og Christian Heinrich Grosch de to viktigste arkitektene fra 1800-talet og vår tid. Romhøyden, materialvalgene, den spesialtegnede innredningen, lysinnslipp og beliggenheten bidrar til å gi huset en helt unik atmosfære og til at det er et godt sted å være.
Max Gitenstein, landskapsarkitekt
Årstid: monsun årstid i Arizona. Det vare bare et par uker. I løpet av disse uker oppleve man fantastisk støvstormer og tordenvær og intense farge i himmelen. Alt kommer plutselig uten varsel.
Vær: varmt men våt i luften som er uvanlig i ørkenen med lukt av kommende regn
Tid på døgnet: solnedgang, der himmelen fargene er spesielt levende gjennom alt støvet i luften, like før den intense tordenvær
Sted/rom: å stå ut på gate med vennegjengen, mens vi tør å stå og se på tordenvær, før vi løper så fort vi kan inn i huset igjen når det blir for skummelt
Marianne Clementine Håheim, forfatter
Årstid: seinhaust
Vær: kaldt, skarpt, så vidt litt sol
Tid på døgnet: ettermiddag, folk er på veg heim frå jobb
Sted/rom: Bergen, ved Lille Lungegårdsvann. Sekk på ryggen, froskevin i veska, hovudet fullt av minne, magen full av forventning
Aili Sexton, student
Årstid: overgangen fra den mørke vintertiden til den lyse vårtiden rundt påske er en vakker stund som bringer en følelse av liv. Solen skinner klart på himmelen og glitrer ned på snøen som er i ferd med å smelte. Denne årstiden bringer optimisme for den lyse og varme tiden som er i vente.
Vær: jeg setter pris på høstværet når solen skinner gjennom trærne med sine blader som har endret tone til en varm rød/gul farge. Samtidig som solen skinner er det kaldt i luften som gjør at det biter litt i kinnene, men gir en frisk og våken følelse.
Tid på døgnet: jeg er glad i morgenstuden når solen er i ferd med å gi lys til dagen og kommer opp med sin blendende gule farge omringet av milde rosen/røde skyer på himmelen.
Sted/rom: det er et rom i en hytte med mørkfargede tømmervegger og åpen peis. Dette rommet gir meg en lun og beroligende følese når jeg kan sitte inne ved den opptente peisen og se ut mot skogen som omringer meg.
Illustrasjon av Susanne Søum.
(Tidligere publisert i KOTE sin syvende papirutgave om atmosfære)