Lars Jørund Haugen, arkitekt hos tegn_3

Hva gjør at et sted eller et rom har «god karma»?
Er et godt rom en sfære av aktiviteter, potensialer eller tolkninger; et domene hvor hendelser kan finne sted?
Hvorfor er det noen steder eller rom som har et potensiale, en iboende energi, mens andre steder er sjelløse?

Halden videregående skole / Tosterødberget (under oppføring), Arkitekt tegn_3

Politi

Det bør skapes sfærer, eller atmosfærer, og ikke bare rom. I låten Karma Police hevder Radiohead at det kommer noen og tar deg hvis du handler dårlig.

This is what you'll get

When you mess with us

Det er formodentlig ikke noe ordinært politi som passer på at det er lov og orden, og heller ikke et estetikk politi – som håndhever om noe er stygt eller pent – ,–men heller et etikk politi. En slags intern, imaginær mekanisme som motarbeider dårlig oppførsel, eller dårlige handlinger.

Karma

Karma er en indisk religiøs betegnelse. Det betyr handling, arbeid eller gjerning; det viser også til det åndelige prinsippet om årsak og virkning der hensikt og handlingene til en person (årsak) påvirke fremtiden for den enkelte (effekt). De handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. Men det er altså bevegelser og handling som viser at det blir god eller dårlig.

Spørsmålet er således om dette kan overføres til rom og steder. Er det også rom som har god og dårlig karma eller «handlinger»? Er rommet egentlig noe før det tas i bruk? Den tyske filosofen Gernot Böhme hevder at for at vi skal kunne bedømme, vurdere eller erfare et rom fullt ut må dette oppleves; «vi må være fysisk tilstede». Det er altså ikke tilstrekkelig med bilder, video eller lignende. For at rommet skal oppleves i hele sitt mangfold må vi bruke flere av våre sanser - lukte, kjenne, føle -, i tillegg til å se og høre.

Hva er det så som gjør at noen steder eller rom har god karma? Det kan muligens hevdes at opplevelsen er individuell og varierer fra person til person. Det er i hvert fall avhengig av økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn. God karma vil variere fra sted til sted rundt om i verden. Men det kan også hende at det finnes noen grunnleggende «elementer» som er mer allmenngyldige og som eventuelt kan vurderes når det for eksempel tegnes og prosjekters rom, uansett funksjon. Dette kan være ingredienser som lys/skygge, farge/stofflighet, uregelmessig/ubestemt/flertydighet, natur/vær eller nærhet/væren.

Sfære

Men for å vite hvilke faktorer som er viktig i det å skape gode sfærer, i det å skape god karma eller konseptuell formingsprosess generelt bør man altså ha en sosiologisk, antropologisk og filosofisk innfallsvinkel til oppgaven. Rommene bør bli til ikke bare med bakgrunn i funksjonen eller det programmessige behovet, men likeså viktig atmosfærer eller «stemninger», som for eksempel tilfredshet, skjønnhet, spenning, åpenhet mv. Ofte kan det være nyttig å vurdere flere mulige ritualer eller handlinger som kan komme til å skje i rommet, og ikke funksjonen i seg selv. Ved prosjektering av boliger for eksempel kan det være interessant å tenke seg at spisestuen også kan brukes som dansesal, sykkelverksted, kontor, avhengig av hva beboerne interesserer seg for. Dette vil formodentlig gi uante innspill i konseptutviklingen / atmosfære byggingen. Likeledes er det her snakk om å øke kvalitetene i rommet, ikke nødvendigvis øke kvantiteten, størrelsen eller omfanget. Filosof Arne Næss hevder at «Vi trenger et skifte fra fokus på levestandard til fokus på livskvalitet.» Livskvalitet er et uttrykk for hvordan du synes ditt liv er, og hvordan du føler og oppfatter verden rundt deg. Dette har således ikke noe med det materielle som fyller et rom, som møbler mv, og heller ikke noe med det fysiske, materien som danner rommet, som vegger og gulv mv, men heller din handling / væren i rommet. Næss sier også «…ved å reduser levestandarden og antall ting vi omgir oss med, kan faktisk livskvaliteten øke.»

Atmosfære er i følge Böhme et kvasi-objekt, som «noe» i et rom som kan vurderes og føles, og således også skapes. Å materialisere en atmosfære kan gjøres ved å spesifisere de materielle elementene innenfor et rom som "kulturell tegn "som kan gi rommet en atmosfærisk identitet, utdyper Böhme. Dette vil da si at man isenesetter rommet slik at det for eksempel fremstår som et rom fra en spesiell epoke eller stilart.

Handling

Men viktigere er kanskje den «hverdagslige» forming av rom i vår tid, som boliger, skoler, barnehager eller andre offentlige bygninger, og hvilke atmosfærer, stemninger eller handlinger vi ønsker å skape her. Det handler altså ikke om hva som er stykt og pent, men mer den stemningen vi gir til rommet. Hvilke følelser ønsker vi å frembringe? Hvordan kan man skape «god karma»? Er det et sted for forbauselse, behag, ekstase, fantasi, forundring, lyst eller rolighet. Eller noen ganger til og med en slags villfarelse, tvil eller tomhet, som Radiohead avslutter med

For a minute there
I lost myself, I lost myself
Phew, for a minute there
I lost myself, I lost myself

Det kan være vanskelig å opprettholde dette rene og stofflige uttrykket i et ferdig bygg, da det er mange krav og ønsker å ta hensyn til. (Halden videregående skole / Tosterødberget)

Referanser:

Böhme, Gernot (2005). “Atmosphere As The Subject Matter of Architecture” in Natural Histories. Herzog and de Meuron, Switzerland.

Arne Næss, (1998) Livsfilosofi, Et personlig bidrag om følelser og fornuft.