VALGKAMPSPESIAL: OSLO

Les hele magasinet her.

1. ER PARTIET FOR BILFRI BY INNENFOR RING 1?
HVILKET ÅRSTALL SATSER DERE SÅFALL PÅ?

FRP

Nei

HØYRE

Nei

VENSTRE

Venstre sier ikke ja til helt bilfritt sentrum, men vi ønsker flere bilfrie gater og bedre fremkommelighet for trikk og buss i sentrum gjennom å begrense gateparkering, opprette kollektivgater, prioritere kollektivtransport i lyskryss og vi vil vurdere innføring av nullutslippsoner i utvalgte deler av sentrum.

KRF

Helt bilfri by innenfor ring 1 er nok urealistisk, men en sterk reduksjon av biltrafikken i indre by bør være oppnåelig innenfor en ti-femten års periode.

SV

Vi har ikke tallfestet, men innenfor neste periode. 

MDG

ja. I 2017.

SP

Ja. I 2020.

RØDT

Rødt Oslo sitt program går inn for bilfritt sentrum innenfor ring 1. i programperioden. Det vil si at vi går for en omlegging fra 2015-2019. 

AP

Vi vil gjøre den indre bykjernen tilnærmet bilfri, med unntak for nødvendig transport som transport av forflytningshemmede, varetransport og kollektivtransport. 

Illustrasjon: Anna Rosa Strassegger og Kjersti Børve Skjelbreid

2. HVILKE KONKRETE TILTAK VIL DERE HA FOR Å FORBEDRE OSLO FOR SYKLISTER?
ER DET SPESIELLE OMRÅDER DERE VIL PRIORITERE?

FRP

Vi følger opp sykkelstrategien som hele bystyret er enig om. 

HØYRE

• Bygge ut et sammenhengende helårs nettverk av sykkelveier inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene. 
• Utvide bysykkelordningen utenfor Ring 2, spesielt ved studiesteder og større offentlige institusjoner, og til å kunne brukes av alle over 16 år. 
• ygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum. 

KRF

• Bygge ut et sammenhengene sykkelveinett inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene, og bygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum.
• Utvide mulighetene for sykkelparkering og iverksette tiltak for å sikre mot tyveri. 
• De store innfartsårene og ferden gjennom sentrum må prioriteres.  

VENSTRE

• Bygge ut et sammenhengene sykkelveinett inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene, og bygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum.
• Utvide mulighetene for sykkelparkering og iverksette tiltak for å sikre mot tyveri. 
• De store innfartsårene og ferden gjennom sentrum må prioriteres.  

MDG

• Et sammenhengende sykkelveinett som gjør det enkelt og trygt å velge sykkel
• Gjøre et sykkelparkeringsløft med sykkelhoteller og bedre parkeringsmuligheter rundt kollektivknutepunkt og bydelssentra. 
• Utvide bysykkelordningen, slik at den gjelder fra 16 år og at de blir en del av Ruters tilbud. Vi vil også utvide tilbudet med fraktsykler, el-sykler og barnesykler.  

SP

• Gjennomføre bygginga av et sammenhengende sykkelveinett i Oslo med egne traséer for syklister, slik at alle myke trafikanter er tryggere når de ferdes i byen. 
• Etablere flere bysykkelstativ, og ha bedre merking for syklister i rundkjøringer og bedre merking av sykkelstiene. 
• Etablere et sykkelhotell i tilknytning til Oslo S og Bussterminalen. 
• Bedre sykkelopplæring i skolen. 

AP

Vi vil prioritere sykkel foran privatbilisme og bilparkering, og bygge et sammenhengende og finmasket nett av sykkelveier i hele byen. Vi vil øke takten på prosjektering av sykkelveier og styrke planleggingskapasiteten. Sykkelveier skal integreres i all veiplanlegging i Oslo. For å bedre sikkerheten bør hovedregelen være fysisk adskilte sykkelveier, spesielt i indre by. 

SV

• Vi vil ferdigstille et sammenhengende sykkelveinett slik at det blir lettere å ferdes på sykkel i Oslo. 
• Vi vil bytte ut flere bilparkeringsplasser med sykkelparkering. 
• Lage egne gater for syklister fra bydelene og inn mot indre by. 

RØDT

• Det bør bygges dedikerte sykkelgater i Oslo, med kjørebane for syklistene og breie fortau for gående. - Flere steder innenfor Ring 2 bør P-plasser for bil erstattes med sikre parkeringsplasser for sykkel. 
• Ved sentrale knutepunkter bør det bygges sikker sykkelparkering med ladestasjoner for el-sykler. 

Illustrasjon: Anna Rosa Strassegger

3. HVORDAN VIL DERE HÅNDTERE OG LEGGE TIL RETTE FOR BEFOLKNINGSVEKST?

FRP

Vi er skeptiske til at befolkningsveksten kommer i det omfang SSB spår. Det bygges ikke flere boliger i Oslo enn det som etterspørres.

HØYRE

At flere ønsker å bo og leve sine liv i Oslo forteller at byen er attraktiv og et godt sted å bo. Høyre ønsker å tilrettelegge for befolkningsveksten, ikke å hemme den. Vi vil sikre at veksten skjer med kvalitet. Gjennom en knutepunkt- og banebaserte utvikling kan infrastrukturen utnyttes og det skapes attraktive boområder, og enklere tilgang til lokal service og handel. Det er klimavennlig. Kollektivtrafikken, teknisk infrastruktur, skoler, barnehager og tilbud til eldre må bygges ut. Vi vil ha en levende, fortettet by der kollektivdekningen er god og samtidig ta vare på byens grønne lunger. Høyre vil benytte den energien veksten gir Oslo til å foredle videreutvikle byen, og videreutvikle kommunens tjenester.

KRF

Fortette og bygge ut boliger og arbeidsplasser i nærheten av kollektivknutepunkt. Bygge ut Gjersrud/Stensrud-området og sikre forlengelse av t-banen. Arbeide for gode togforbindelser inn til Oslo, slik at boligbyggingen kan spres. Sørge for at det finnes en variert boligmasse i alle deler av byen, med både større familieboliger og mindre enheter

VENSTRE

De foreliggende planene om banebasert knutepunktsfortetting er den viktigste strategien. Men utbygging av mer skinnegående transport er viktig for å øke attraktiviteten av nye boområder. Transformasjon av industri til bolig/næring i Groruddalen er viktig. Vi ser nå at for eksempel Hovinbyen begynner å ta form.

MDG

Befolkningsvekst skal ikke være et argument for å bygge ut på matjord eller skoger. Vi vil fortette sentralt og skape kompakte bymiljø som både reduserer behovet for reiser og ikke legger beslag på mer areal. Vi mener samtidig at befolkningspresset må sees i et regionalt perspektiv, det er ikke sikkert at det er Oslo som skal ta hele befolkningsveksten.

SP

• Omregulere ledige kontorbygg til boligformål
• Gjennomgå ledige areal som kan benyttes til boligformål
• Stille krav til utbyggere om at nye byggeprosjekt skal inneholde både boliger og plass til å drive næringsvirksomhet i liten skala, som frisørsalong, skredder, sykkelverksted, og mindre butikker •alltid vurdere om hele eller deler av lokalene kan bygges om til boliger for studenter eller unge i etableringsfasen, når kommunen legger ned eller flytter virksomheter.
• Samarbeide med boligbyggelagene for å bygge flere boliger tilpasset eldre, legge til rette for flere bofellesskap og ta i bruk omsorgsteknologi.
• Bygge ut Romeriksbanen, Fornebubanen, forlenge Kolsåsbanen, bygge ny T-banetunnel og jernbanetunnel gjennom sentrum, nye trikkeskinner i Frederiks gate og Sporveisgata, mot Tonsenhagen og mot Hauketo.

AP

Befolkningsveksten stiller oss overfor nye store utfordringer. Kommunen må legge bedre til rette for en helhetlig byplanlegging hvor miljøet og klimaet kommer først og hvor det legges til rette for utviklingen av gode nærmiljøer, skoler, barnehager, idrettsanlegg, kollektivløsninger og annen infrastruktur. Slik lager vi rom for at byen kan vokse på en bærekraftig måte hvor folks hverdagsliv blir så enkelt og miljøvennlig som mulig.

SV

Vi ønsker fortetting rundt knutepunktene, og vi ønsker å rydde opp, fjerne tungtrafikk og annen forurensing, slik at vi kan utvikle dalbunnen i Groruddalen og bygge flere boliger der. Et godt utbygd kollektivsystem og samarbeid med nabokommuner er viktig, befolkningsveksten kommer ikke bare i Oslo, men også i kommunene rundt.

RØDT

Rødt mener at det trengs en nasjonal politikk som fremmer bosetting og sysselsetting i hele landet og som hindrer massiv sentralisering i hovedstadsregionen. Vårt standpunkt er derfor at vi ikke vil legge til rette for befolkningsvekst i byene. Når byen likevel vokser er det viktig at det skjer på en så miljøvennlig og menneskevennlig måte. Fortettinga må ikke bare skje østover, som planlagt, men også vestover hvor det er kollektivkapasitet.

4. HAR UTVIKLINGEN AV FJORDBYEN OSLO VÆRT I TRÅD MED DET PARTIET ØNSKER? HVOR GÅR VEIEN VIDERE, VIL DERE FORTSETTE ARBEIDET? OG HVILKE POLITISKE GREP KAN TAS FOR Å SIKRE AT DISSE OMRÅDENE KOMMER «DET OFFENTLIGE» TIL GODE?

FRP

Siste sjanse for å gjøre noe helt riktig i Fjordbyen er å utvikle Filipstad slik at det også omfatter grøntarealer og offentlige arealer til glede og nytte for folk flest.

HØYRE

Ja. Med Fjordbyen er kontakten mellom byen og fjorden gjenvunnet og tilgjengeliggjort for alle. Motorveitrafikken er fjernet, og vi har sikret hele Oslos befolkning tilgang på attraktive havnepromenader, badestrender, allmenninger, utsiktstårn, kafeer, studentboliger, Opera, Astrup-Fearnley samlingen, og snart nytt hovedbibliotek, Munch-museum.   Nå får Oslo i tillegg en sammenhengende strandpromenade fra Kongshavn til Bygdøy. Fjordbyen er også et eksempel på at man ved å bygge ut boliger og arbeidsplasser i byens sentrum oppnår miljø- og klimavennlige løsninger for transport, energibruk og materialer. For å utvikle byen i en moderne og bærekraftig retning vil Oslo Høyre fullføre Fjordbyvisjonen med de 2 nye kulturbyggene og flere boliger. De politiske grepene for å sikre at områdene kommer "det offentlige" til gode må være å regulere kaifronten, plasser og parker til offentlig formål eller sikre allmennhetens tilgang. Høyre vil også videreføre Fjordbyarbeidet ved å la Skøyenbebyggelsen vokse vestover til Lysaker langs den nye Fornebubanen. Her kan det som i Bjørvika bli mange boliger, arbeidsplasser med god kollektivdekning og strandpromenade på områder som idag bare benyttes til storvaresalg, bilbutikker og veiareal.

VENSTRE

Venstre, ved Odd Einar Dørum, var det partiet som først tok til ordet for å fjerne havna fra Oslo sentrum og å åpne byen mot fjorden. Venstre er i hovedsak fornøyd med utviklingen av Fjordbyen. Havnepromenaden og den framtidige kyststien vil sikre offentligheten tilgang til fjorden. Allmennheten skal ha tilgang til fjorden, også der hvor det er boliger. Men badegjester må selvsagt ta hensyn til beboerne.

MDG

Nei. Forbindelsene til byen bak er ikke blitt gode nok. Vi vil etablere ny byakse fra Grünerløkka til Vippetangen, noe som gir en levende byutvikling i områder av sentrum som i dag ikke er godt nok tilrettelagt. Vi ønsker også å knytte Grønland og Bjørvika tettere sammen. Når Filipstad står ferdig utbygd, må dette området også knyttes til bydelene som ligger lenger inn.

SP

Vi mener tilbud og aktivitet for innbyggerne så langt ikke har vært prioritert høyt nok, og at BarCode er preget av "dagtidstenkning."

Utviklingen av Filipstad må få et sterkere småbypreg enn tilfellet er i Bjørvika, og man må ikke minst tenke nytt rundt kollektivtrafikken langs havnepromenaden. 

AP

Det viktig at Fjordbyen blir fylt med liv. Det vil gi gode byrom og møteplasser, som oppmuntrer til aktivitet, samvær og gode opplevelser, også langs sjøkanten. Vi har vært spesielt opp tatt av å sikre allmennhetens tilgang.  Arbeiderpartiets kamp for å få operaen til Bjørvika har vært avgjørende for den spennende utviklingen som nå skjer. Det er mye som gjenstår i Fjordbyen for at dette skal bli et vellykket byrom. Det gjenstår å få liv inn på gateplan i Bjørvika og få på plass de gjenstående byggene. Vi venter utålmodig på mer byliv med fortausrestauranter, trikk og sykkelveier. Vi har vært opptatte av å anlegge strender og grøntområder i Bjørvika og lage en sammenhengende strandpromenade fra Bygdøy til Ulven. Vi ønsker også å etablere en ny blå ring i Oslo, som binder fjordbyen sammen. Det siste store utbyggingsområdet på Filipstad må komme i gang. 

SV

I all hovedsak, ja. Fjordbyen har åpna havneområdene for folk flest gjennom promenader, sjøbad og friområder. Vi vil fortsette med å åpne havna og folk, boliger og parker, men sørge for at områdene er åpne for alle.

RØDT

Havna må gis tilstrekkelige arealer og ressurser til å drive moderne havnedrift. Oslo havn er en hjørnestein i Oslos næringsliv, og bidrar til å redusere miljøskadelig transport på vei. Oslo kommune har i spørsmålet om fjordbyen operert som eiendomsspekulanter istedenfor å se de langsiktige gevinstene av en miljøvennlig transporthavn.

KRF

Oslo KRF har ikke svart på dette spørsmålet.