Notodden bok- og blueshus. Lysdesign som gir liv og status til bygningen om kvelden. Foto: Arkitektkontoret Børve og Borchsenius AS
Hvordan ville våre menneskeskapte omgivelser se ut i mørketiden uten kunstig belysning? Sorte. Det er slike de ville se ut - bek sorte. Er det derfor ikke relevant hvordan, hvor og hvilken type lys vi omgir oss med? Og ikke minst hvorfor?
Av Kristin Bredal, lysdesigner og Daglig Leder, ZENISK
Hvordan lyset er utformet avgjør hvordan vi oppfatter rom, farger, materialer, tekstur. Dette har mye og si for hvor lett vi navigerer og orienterer oss, og for hvilke kvaliteter vi fokuserer på og hvilket inntrykk vi får av et sted.
Mørketiden gir mulighet for helt nye tolkninger og oppfatninger av sted og rom.
Gjennom anvendelse av god belysning har kommuner, byggherrer og eiendomsutviklere et stort, ubrukt potensiale for å forbedre ytelse, redusere kostnader og skape merverdi. Det er ingen hemmelighet at folk blir tiltrukket av godt opplyste offentlige steder, kommersielle shoppingområder og parker. Godt designet lys gjør at form og rom oppleves sterkere og tydeligere.
Lysdesign er en relativt ny profesjon. I Norden har den virkelig skutt fart med overgang til LED.
Lysdesigneren skal forstå stedet, arkitektens visjon og være i stand til å omforme denne til virkelighet. Kompetansen ligger mellom design og ingeniørkunnskap. Det er viktig å kunne kommunisere konseptet med oppdragsgiveren, avklare tekniske detaljer og formidle den ferdige løsnignen til de som bygger og installerer.
Lysdesign handler om persepsjon: det handler om å finne balanse mellom funksjon og estetikk.
God belysning forsterker atmosfære og tilgjengelighet, og bidrar i stor grad til folks følelse av velvære.
Richard Kelly (1910-1977) var en pioner i arkitekturbelysning, og han utformet sin teori om lysdesign som innehar tre prinsipper.
General lighting Grunnbelysning som gjør synlig
Accent lighting Fokusert eller rettet, direkte lys som framhever spesielle trekk
Play of brilliance Spill av glans. Lyset får en egen kvalitet som går utover det funksjonelle og det å fremheve kvaliteter av rommet eller omgivelsene. Dette er skapt med refleksjoner, små synlige lyskilder, eller gjennom kontraster mellom lys og skygge.
Lysdesign har utviklet seg fra disse tre prinsippene fra Richard Kelly, og er samtidig inspirert av film og teater hvor man kontrollerer mediet i en lukket kontekst.
Lys er ikke synlig før det treffer noe fysisk for så å reflekteres tilbake til øyet. Hvordan rom, objekt, materialitet og farger oppfattes, avhenger av hvordan lyset viser det fram.
For å få kontroll på lys må man separere de ulike funksjonene lyset skal ivareta og være bevisst hvordan visuell kommunikasjon fungerer. Det handler om å forstå alt lys skal hjelpe til med; som romforståelse, perspektiv, utsikt, bevegelse og bygningens eller stedets funksjon og karakter.
I dag er kunstig lys mye mer enn bare funksjonsbelysning. Det er kommunikasjon, identitet, media-innhold, architainment, intelligent styring og mye mer.
Fordi dagens lyskilder bruker mindre energi, og fordi godt lysdesign viser hvordan lys best kan utnyttes i rom, er det potensiale for å spare energi. Med LED er det blitt enklere å integrere lys i arkitektur. Da kan lyset vise fram rommet uten at lyskilden er synlig.
I tillegg er det mulig å styre intensitet og farge med dynamiske scenarioer som kan kontrolleres av sensorer. ”Architainment” handler om å aktivere fasader eller objekter og tilby meningsinnhold gjennom belysning.
Lys kan forsterke kvalitetene i et rom eller på et sted.
Lysdesign kan bidra med å styrke lokal stolthet og tilhørighet, skape en sterk mørketidsidentitet eller bare en hyggelig opplevelse gjennom å være stedspesifikk.
Du kan gjøre mye med lite. Enkelhet lønner seg når du designer lys.
Godt lysdesign er ofte de enkleste løsningene. Tydelige ideer med gjennomtenkt valg av utstyr i få posisjoner, kan gi like mye ”smell for penga”.
Foto: Camilla Jensen
For Notodden bok- og blueshus foreslo ZENISK gjenbrukt av gamle telefonstolper i utendørsdesignet. Vi brukte mange stolper med stramt design på innfesting av billige armaturer for å underbygge konseptet med å la gammelt møte nytt. Foto: Camilla Jensen
For Notodden bok- og blueshus sin gjennomskinnelige fasade ble det brukt enkle lysstoffrør. Formålet med å lage denne delen av bygget som en ”lampe” var å gi liv og status til bygningen om kvelden. Den integrerte belysningen bruker lite energi, den definerer og gir identitet til bygget og uteområdet. Foto: Arkitektkontoret Børve og Borchsenius AS
Når du designer lys må det du foreslår stå i forhold til omgivelsene.
Ikke overdriv. Vurder omgivelsene, menneskene, bruken, signalene lyset gir, intensitet og kontrast.
Tenk på bruken og på brukerne
Lysdesign skal møte behovene til brukerne. Legg til rette for, og gjør bruk enklere for folk. Løs utfordringene som alltid eksisterer i et miljø; orientering, navigering, lesbarhet og sikkerhet.
For å forstå hvordan byen brukes og skal fungere for forgjengere og ferdsel må en lage en tydelig strategi og følge den. I Sandnes skal fotgjengerens opplevelse gjøres best mulig. Visualisering fra Sandnes lysplan. Foto: ZENISK
Det handler ikke bare om intensitet og lux-nivå. Det handler også om å få lys på vertikale flater. Først da kan vi oppleve det tredimensjonale rommet.
Ennå holder byer og steder på med å skinne masse lys ned på grå asfalt. Dette utføres etter regler som sier hvor mye lys og hvor jevn belysningen skal være. Men lys kan spille en mye større rolle i forståelsen og lesbarheten av byrommet om kvelden. Tenk på hva som kan være et fondmotiv i gaten. Hvordan kan man orientere seg og føle seg trygg? Om vinteren i Norge har vi mange steder med mørketid. Hvorfor er ikke disse stedene attraksjoner uten å være tivoli? Vi kan gjøre en mye bedre jobb med belysning i våre nordiske steder og byer uten lysforurensing. Husk at lys ned på grå asfalt og ned på hvit snø er mange blenderåpninger fra hverandre.
Badehusgaten 37 i Stavanger. Vis fram rommet. Vær bevisst på hvordan man får rommet til å virke høyt og luftig. Dynamisk kontroll kan vise ulike tolkninger av rommet. Lysdesign ved ZENISK. Interiørdesign IARK. Foto: ZENISK
Midlertidige lysinstallasjoner kan være hva som helst.
Overrask! Tilby en ny fortolkning av rom og sted. Gi en opplevelse.
Foto: ZENISK
Glogenfestspillene. Fasademapping om identitet på Kongsberg kirkes fasade samlet flere tusen tilskuere en kald januarkveld i 2014 under åpningen av Glogerfestspillene. Regi og kunstnerisk ledelse ved ZENISK. Foto: Zenisk
Lyskunst på Tøyen. Nordlyshvelvinger. ZENISK i samarbeid med Stig Skjelvik. Foto: ZENISK
Factory light festival på Slemmestad august 2013. Lysdesign ZENISK. Foto: ZENISK