Manna House i Dusk er designet med bærekraftige og grønne materialer foto: Jeremy Levine CC BY 3.0 via Flicker
Ordet «bærekraft» er et begrep som nesten i seg selv kan illustrere samtidens fokus og ideal. En tidsalder dominert av kapitalisme der vekst ukritisk er sett på som noe positivt, har igjen ført til en tidsalder basert på masseproduksjon og høyt forbruk. Dette har med tiden ført til reaksjoner, og et stort miljøengasjement der mye av fokuset dreier seg om klimaforandringer og at vestens forbruk og utslipp må ned. Disse reaksjonene fremstilles på ulike måter i samfunnet, og dette er også noe som gjenspeiles i arkitekturen. Vi kan si at arkitekturen er med på å formgi samtidens tanker og ideer.
Vaar Bothner, studerer landskapsarkitektur ved NMBU, medlem av nettredaksjonen
Miljøvennlig materialteknologi
Miljøfokuset har blitt en viktig del i dagens utvikling av nye materialer. Det debatteres om hva som er fremtidens miljøbygg og hvilke materialer som er det er riktig å satse på. Vi forsøker å finne nye, miljøvennlige materialer, og nye fornybare energikilder utvikles i teknologibransjen. Et annet viktig fokus i samtiden er gjenbruket, og gjenbruk av materialer har også funnet sin vei til arkitekturen.
Nedenfor er ulike miljøvennlige tilnærminger i byggebransjen delt inn i tre grupper; miljøvennlige materialer, fornybare energikilder og gjenbruk av materialer. Mange miljøtiltak er i dag viden kjent, men det er også mange ildsjeler der ute med spenstige ideer som kanskje kan virke urealistiske. Men kanskje er det nettopp en av disse prosjektene som er fremtidens fasit på en miljøvennlig og bærekraftige byggebransje.
Miljøvennlige materialer
Kortreiste varer har blitt et viktig fokus i dagens varehandel, og her spiller også byggematerialer en viktig rolle. Det å velge materialer man har lett tilgjengelig, istedenfor å velge et alternativ som er transportert rundt halve kloden kan spare oss for store utslipp. Det Skienbaserte selskapet «Kebony» har slått seg stort opp de siste årene som et alternativ til tropiske og utrydningstruede tresorter som blant annet teak. Ved å buke en bio-basert væske uten miljøstoffer impregnerer de norsk furu. Produktet har høstet internasjonal anerkjennelse, og vunnet flere priser.
Bruk av økologiske materialer som en del av byggkonstruksjoner et blitt et populært alternativ, spesielt i byene. Å kunne benytte et bygg som en økologisk ressurs samtidig som en bolig er en vinn vinn situasjon for alle. «Urban farming» er blitt et kjent begrep, og på tak i byen etableres hager, åkre og bikuber.
I det franske arkitektfirmaet XTU, har arkitekten Anouk Legendre forsket på en uvanlig økologisk variant i en fasadekonstruksjon. En glassvegg som inneholder levende alger skal rense luft ved at CO2 føres inn til algene og ren luft kommer ut igjen. To pilotanlegg er alt bygget og brukes til videre forskning, et står på universitet i Nantes Saint Nazaire og det andre står på et tak i Paris.
Fornybare energikilder
Begreper som aktivhus og passivhus er hyppig nevnt i debatten om miljøvennlige bygg, og de representerer hver sin versjon av fremtidens miljøbygg. Begge typene fokuserer på energisparing, og bruken av miljøvennlige energikilder. Passivhus fokuserer å spare energi med en lukket og isolert bygningsvariant med tett isolasjon og gode vinduer for å hindre unødvendige energiutslipp. Aktivhus lager bygg med økologiske og pustende materialer, naturlig ventilasjon og solenergi. Det norske selskapet Aktivhus AS står for utviklingen av aktivhuset «Shelter», som skal fungere som et miljøvennlig foregangshus i ferdighusproduksjonen i fremtiden.
I filmsnutten «How to grow fresh air» på TED-talkes, snakker den indiske miljøaktivisten Kamal Meattel om hvordan han bruker planter til å rense luften i kontorbygget til sine 300 ansatte. Air condition-anlegget i bygget fungerer så dårlig at de ansatte blir trøtte og dårlige på arbeid. Ved å plassere 1200 planter inne i bygget, som omgjør CO2 til O2 er plantene med på å rense luften. De ansatte har merket store forbedringer etter dette tiltaket ble gjennomført, og bygningen er i dag kåret til det sunneste bygget i New Delhi.
Plantene Areakapalme (Chrysolidocorpus Lutescens) og Svigermors tunge (Sansevieria Trifasciata) omgjøre CO2 til O2 i inneklima og forbedrer luftkvaliteten. Planten Gullranke (Epipremnum Pinnatum) fjerner flymaldehyd og andre flyktige kjemikaler.
Areakapalme (Chrysolidocorpus Lutescens) foto: Forest & Kim Starr CC BY 3.0 via Wikimedia
Gjenbruk av materialer
I September 2014 mottok Even Reinsfelt Krogh prisen for «Fremragende Landskapsarkitektur» for sin masteroppgave som omhandlet gjenbruk av materialer. Han definerer ulike former for gjenbruk, og beskriver hvordan man kan utnytte en eksisterende ressurs og gi den en ny funksjon og verdi. Han beskriver også hvordan gjenbruk har både en økonomisk, historisk og miljømessig verdi. Videre viser han til Pilestredet Park som et godt eksempel på et området der byggene er refunksjonert. Ved å utnytte eksisterende bygg i utviklingen av et nytt boligområdet er dette med på å gi området en unik stedsidentitet, samtidig som enorme produksjonskostnader og utslipp er bespart.
I arkitekturen finnes mange eksempler på bygg som er laget av elementer som tidligere har hatt en annen funksjon. Hus laget av containere, bildekk og rent søppel er ulike eksperimenter som er foretatt, og som ofte har resultert i spennende prosjekter.
Ved universitetet i Brighton har studentprosjektet «Waste House» resultert i et hus konstruert av søppel. 85% av byggematerialet er hentet fra byggeplasser og vanlig husholdningsavfall. Gjenstander som tannbørster, jeans og rester av byggemateriale er brukt som kledning og isolasjon. Bygget skal stå permanent og brukes som et foregangbygg der folk kan komme, se og lære hva øko-arkitektur går ut på.
Grünerløkka studenthus er en gammel silo som har blitt omgjort til studentboliger foto: Helge Høifødt CC BY 3.0 via Wikimedia
Positivt fremtidssyn
Alle disse prosjektene viser at vi har innsett ar vi er inne i en tid der vi er nødt til å tenke annerledes og ta fremtidige utfordringer på alvor. Selv om det kun er små skritt i en stor debatt, så inneholder disse nye tankene og ideene en viktig form for positivitet. De viser at mennesket har et positivt syn på fremtiden, og at vi er villige til å gjennomgå endringer. Når nye ideer videreutvikles vil vi i fremtiden forhåpentligvis ha mange nye miljøvennlige materialer, alternative energikilder og mange måter å gjenvinne på som kan revolusjonere byggebransjen.
Kilder:
- http://www.magasinetkote.no/magasinet/
- https://www.ted.com/talks/kamal_meattle_on_how_to_grow_your_own_fresh_air
- http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/217494
- http://arts.brighton.ac.uk/business-and-community/the-house-that-kevin-built
- http://kebony.no/no
- http://www.aftenposten.no/bolig_old/Miljovennlige-aktivhus-5108753.html
- http://no.wikipedia.org/wiki/Passivhus
- http://www.tu.no/bygg/2014/02/28/alger-i-fasaden-kan-halvere-energibehovet-i-bygg