Illustrasjoner: Even Reinsfelt Krogh
Artikkel basert på masteroppgave ”Gjenbruk av materialer i landskapsarkitekturen”, 2014
Even Reinsfelt Krogh, Landskapsarkitekt, BarBakke.
Begrepet gjenbruk kan anses som et samlebegrep og videre deles inn i tre tilnærminger; Gjenvinning, ombruk og refunksjonering. Gjenvinning krever bearbeiding av materialene til råstoff for ny produksjon. Dette innebærer ressurskrevende transportetapper til/fra produksjonsanlegg (se figur 1). Ombruk er direkte gjenbruk av materialer til samme bruksområde som tidligere, som f.eks ombruk av brostein. Begrepet refunksjonering introduseres i denne oppgaven og betyr gjenbruk med ny funksjonalitet i forhold til opprinnelig bruk. Resultatet av de to sistnevnte tilnærmingene er vesentlig forskjellige, og behovet for å skille disse har ført til dette nye begrepet. Ved å refunksjonere utnytter man eksisterende ressurser ved å gi de ny mening og funksjon med potensielt høyere verdi. Her oppstår det rom for kreative løsninger der man kan skape noe nytt samtidig som historien akkumuleres og stedsidentiteten bringes videre. Det engelske språk har mange tilsvarende begreper1, og tilnærmingen kan brukes uavhengig av skala fra enkelte materialer til større strukturer. (se foto 1)
Rester av spuntplater refunksjonert som støttemur, The Steel Yard, Providence, USA Hentet fra: http://www.asla.org/2011awards/183.html , Christian Phillips Photography
Transformasjon av industriområder har ført til konflikt mellom eiendomsutviklere som vil totalsanere og bevaringsmyndigheter som anser disse som værneverdige kulturmiljøer. Mellom ekstremene i denne sort/hvitt tankegangen finnes et stort spekter av mellomtoner som kan bidra til en mer kreativ tilegnelse av fortiden og balanse mellom bevaring og videreutvikling. Refunksjonering er i denne sammenheng et viktig virkemiddel. Gode eksempler på dette er Peter Latz’ prosjekter Landschaftpark Duisburg-Nord og Parco Dora (se foto 2 og 3). Her får materialer og strukturer ny mening og ny funksjonalitet samtidig som det historiske bevares og sammen danner en ny helhet. I norsk sammenheng er Pilestredet park et godt eksempel der bygningsdeler refunksjoneres i grøntanlegget, noe som gir en unik stedsidentitet knyttet til historien på området.
Gevinster ved gjenbruk kan, i tråd med bærekraftbegrepet, deles inn i tre der man ser på miljømessige, økonomiske og sosiale gevinster hver for seg. De miljømessige gevinstene er tydelige da byggebransjens største utslipp knyttes til produksjon av materialer. Størsteparten av avfallet fra byggenæringen er betong og tegl, og sammen med metaller har disse de høyeste utslippene ved produksjon og er derfor viktige å gjenbruke. Det er mer usikkerhet knyttet de økonomiske fordelene og regnskapet er veldig prosjektavhengig. Mange faktorer spiller inn og her er det viktig å se på materialene i et livsløpsperspektiv. Økte avgifter ved deponering bidrar til stadig bedre økonomi i gjenbruksprosjekter. Eksempelet fra Parco Dora (se foto 3) viser tydelig økonomisk gevinst ved refunksjonering av større strukturer. Ved å utnytte eksisterende bygningskropp i stedet for å rive det ned har man spart inn enorme summer pga. adskillig mindre arbeidstimer, transport og avfallshåndtering. Sosiale og kulturelle verdier kan knyttes til omgivelsene våre og gjenbruk kan bidra til tydeligere stedsidentitet og tilhørighet. I vårt forbruksorienterte samfunn blir vi påvirket av kommersielle krefter som jobber for økt forbruk og kortere omløpshastighet på varene. Nordmenn bruker 60 000 000 000,- kr i året på oppussing! Om disse holdningene ikke bremses kan vi risikere at samfunnet får en slik tilnærming, også til omgivelsene våre. Dette kan bety at historiske spor tilknyttet kulturelle og sosiale verdier fjernes i tråd med forbruket og den konstante fornyelse. Resultatet er identitetsløse, hvitmalte omgivelser liksom ”venteværelsene” man finner i dagens boligannonser.
Restene av industrilandskapet refunksjoneres og gis nytt liv i form av ulike aktiviteter. Monumentale betongfundamenter har blitt til klatreanlegg, store tanker blir brukt til dykking, og bygningsmassen har konsertscene og utsiktstårn. Historien akkumuleres og sammen med ny funksjonalitet dannes et nytt samfunnsnyttig landskap. Landschaftpark Duisbur-Nord, Tyskland Hentet fra: http://en.landschaftspark.de/leisure-sport/climbing-garden ,© Horst Neuendorf
Mye ressurser har blitt spart ved å la skallet til industribygget bli stående. Den offentlige parken har fått en overbygd utendørs flerbrukshall. Et godt eksempel på kreativ gjenbruk der ny funksjonalitet gjør det mulig å videreføre de historiske lagene i landskapet. Parco Dora, Italia. Hentet fra: http://www.latzundpartner.de/en/projekte/postindustrielle-landschaften/parco-dora- turin-it/
I tillegg til å utnytte eksisterende materialer er det viktig å sørge for at det vi bygger nytt i dag er lett å gjenbruke ved anleggets avvikling. Design for disassembly, oversatt til norsk av Nordby et al.2 til design for gjenbruk, er et designprinsipp der komponenter og konstruksjoner er planlagt med hensyn til lettest mulig fremtidig demontering og gjenbruk. Alle anlegg er mer eller mindre temporære med tanke på samfunnets utvilkling. Det er derfor viktig at man planlegger fleksible løsninger som kan møte forandringene, både overordnet med rom for bruksendring, men også i detaljene ved å sørge for at materialene og konstruksjonene kan gjenbrukes. Det er vi som skaper morgendagens avfall! Og det er vi som har ansvaret for at den kan håndteres på en enkel og miljøvennlig måte i fremtiden.
Spørreundersøkelsen viste at det er stort engasjement rundt temaet blant norske landskapsarkitekter. Her kom det frem at hovedutfordringene knyttes til usikkerhet og mangel på kunnskap om løsninger og gjennomføring av slike prosjekter i byggebransjen. Et av tiltakene i masteroppgavens konklusjon er derfor knyttet videreformidling av erfaring, kunnskap og løsninger. Som en forlengelse av oppgaven arbeides det derfor i disse dager med å utvikle en nettportal der gjenbruksrelatert informasjon kan formidles. Her blir eksempelsamlingen lagt ut med muligheter for kontinuerlig utvidelse, samt linker til relevante veiledere, forskningsrapporter og nettsteder. Nettsiden vil lanseres i løpet av våren på www.refunk.no
Brukte jernbaneskinner refunksjonert som gjerde/levegg. Tanner Springs Park, Portland, USA Hentet fra: http://www.landezine.com/index.php/2013/03/tanner-springs-park-by-atelier-dreiseitl/ ,© Dreiseitl
Betong og rivematerialer knust og gjenvunnet som fyllmasse i gabioner. Ballast Point Park, Sydney, Australia. Hentet fra: http://www.landezine.com/index.php/2010/11/ballast-point-park-by-mcgregorcoxall- landscape-architecture/ ,© McGregor+Coxall
Håndstein av skifer fra tidligere stasjon ombrukt i nye murer. Lysaker Stasjon, hentet fra Google Maps:https://www.google.no/maps/@59.912859,10.639875,3a,75y,308.73h,91.32t/data=!3m4!1e1!3m2! 1sOOjZPghvfQUctnTbhlJcFg!2e0
Granittportal fra gamle rikshospitalet refunksjonert som ramme rundt vannspeil. Pilestredet park Foto: Even Reinsfelt Krogh
Masteroppgaven har som mål å gjøre rede for tilnærminger, metoder og holdninger knyttet til gjenbruk av materialer i landskapsarkitekturen. Konklusjoner og refleksjoner er utarbeidet ved å sammenstille innhold fra litteratursøk, referanseprosjekter og en spørreundersøkelse som gikk ut til samtlige medlemmer i NLA. Oppgaven presenterer også en eksempelsamling kategorisert etter type materiale og gjenbrukstilnærming. Selv om fokuset har vært på landskap avdekker oppgaven at krysningspunktet mellom landskap og arkitektur er vel så viktig i denne sammenheng.
Veileder: Ingrid Merete Ødegård, førsteamanuensis ved ILP, NMBU
Masteroppgaven er tilgjengelig på Brage: http://www.umb.no/brage
Referanser:
1 Refunctionalize, redesign, recreate, repurpose
2 Nordby, A.S. & Berge, B. & Hestnes, A.G. (2007) Byggematerialer: klimabelastning, miljømessig forsvarlig levetid og design for gjenbruk, BYGGEKUNST 01, 2007, s26-31.