Architectopia AS. Interiørkonsept hvor rom med industripreg står i kontrast til mer luksuriøse elementer illustrasjon Architectopia AS
På verdensbasis opplever vi befolkningsvekst og et stadig økt forbruk som går utover jordens ressurser. En luksuriøs levestandard, som lar oss leve det gode liv, kan virke uforenlig med bærekraftig utvikling. Er bærekraft og luksus på kollisjonskurs?
Andrew Holt og Ingunn Sannes Heiberg, arkitekter hos Architectopia AS
Opp til et visst nivå ser det ut til at økonomisk velstand er en faktor som har innvirkning på hvor fornøyde vi er med livet, men utover dette fører ikke et materialistisk liv nødvendigvis til en høyere livstilfredshet. En studie fra 1999 viser at «Gjennom de siste 15 årene er nordmenn flest blitt rikere, uten at de sier at de har blitt lykkeligere.» (Ottar Hellevik, 1999, ssb.no). Vi vet allikevel at det ikke er nok å dekke de fysiologiske behovene.
Luksus
I Oxford Dictionary er «luxury» blant annet definert som «A pleasure obtained only rarely», luksus som «en nytelse som oppleves sjelden».
Den første kilden til inspirasjon angående dette emnet var en samtale om luksus som foregikk på arkitektkontoret hvor vi jobber. En av våre kolleger, arkitekt Peder Krag, hadde et mentalt bilde av luksus. Det var å komme opp på toppen av et fjell og bli gitt et glass champagne. Han mente at champagnen ville oppleves som ekstra luksuriøs i en fjelltopp-setting. Luksusfølelsen lå i dette tilfellet i spenningen mellom omstendighetene (å være ute i naturen, på toppen av et fjell) og handlingen (å drikke champagne). Han hadde et begrep for dette – et luksuspunkt.
Fra ettroms leilighet med sengehems, som viser møtet mellom materialer, skarpe detaljer og utsikt til oppholdsrommet. Architectopia AS. Foto: Yina Chan.
Bærekraft
Brundtlands definisjon av bærekraftig utvikling er: «…en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».
Her står det ingenting om å leve med mindre. Det handler derimot om å imøtekomme menneskelige behov. Noe viktig kan gå tapt dersom vi skreller bort alle kvaliteter, som går utover å imøtekomme grunnleggende biologiske behov, for å spare miljøet. Ta for eksempel et telt fra en flyktningleir. Konstruksjonen belaster miljøet i svært liten grad. Teltet er laget for å imøtekomme grunnleggende fysiologiske behov. Det gir ly, privatliv, varme og daglys. Kanskje den oppfyller disse funksjonene på en tilfredsstillende måte, men det gir ikke noe ut over dette.
Fokusere ressurser
Som arkitekter ønsker vi å utnytte det fulle potensialet i prosjektene, samtidig som de skal belaste miljøet i minst mulig grad. Det kan virke som om bærekraft og luksus er i direkte konflikt i arkitektur, men det trenger ikke være slik. God bærekraftig arkitektur beskrives av arkitekten Richard Rogers i Cities for a Small Planet som: «…når bygningene bidrar til det offentlige rom, de oppfordrer folk til å møtes og snakke sammen. De engasjere forbipasserende. De stimulerer heller enn å undertrykke folks naturlige menneskelige potensial. De gjør byen menneskelig.» Som arkitekter kan vi utnytte det iboende potensialet i et sted eller en funksjon, ved å bringe frem eller skape kvaliteter. Forening mellom bærekraft og luksus, i hvert fall for oss arkitekter, handler om å konsentrere bruken av ressurser.
I midten av bygget gir den doble romhøyden, siktelinjene på tvers av rommene og utkikkspunkter ut i naturen en opplevelse av åpenhet foto: Jiri Havran
Publikumsbygg
Å være i en foaje med store dimensjoner og høyt under taket kan gi en luksusfølelse.
Inspirasjon til hvordan luksuspunkter kan være med til å skape kvaliteter i stor skala fant vi i den engelske byen York, ved å se på kontrasten mellom det storslagne rommet inne i katedralen og de smale gatene i den middelalderske byen utenfor. Arealeffektivitet, som kan gi mer kompakte bygninger, er en faktor som kan være med på å redusere ressursbruken her i verden. Dette betyr ikke at man nødvendigvis trenger å gå ned på arkitektonisk kvalitet. Noen offentlige bygninger kan med sin størrelse og karakter utgjøre en spennende kontrast til våre private boliger, som ofte har begrensede arealer og andre romligheter enn publikumsrettede bygg. Store offentlige bygg som opera, bibliotek, museer og parker, kan på den måten gi andre typer oppholdsarealer enn våre private hverdagstuer. Ved å gjøre noen få publikumsbygg store, kan man kanskje akseptere at bygningsmasse som helhet er arealeffektivt, og dermed mindre. I Oslo er det mange boliger men kun ett operabygg. Det er viktig å tegne arealeffektive boliger, men mindre viktig å tegne et arealeffektiv operabygg.
Materialer i tre og glass skaper en lett konstruksjon som svever over stuen. Architectopia AS. Foto: Yina Chan.
Boliger
I de enkelte bygninger kan man også bruke idéen om luksuspunktet, hvor man kan konsentrere kvaliteter på to eller tre steder, mens andre rom har en enklere standard. Kontrasten gjør at luksuspunktene virker mer luksuriøse, enn hvis alle rom har mer eller mindre samme karakter. Man kan legge opp sekvenser som bygger forventninger. Dette for å skape den største luksusopplevelsen.
Vi prøvde ut denne tankegangen på en enebolig som vi tegnet. Hele den kompakte lavenergiboligen er tegnet med tanken om å bygge opp spenningen frem til panoramautsikten i stua. Man gir hint og skaper kontraster på vei mot luksuspunktet. For oss gir utsikten selve opplevelsen av luksus. For å bygge opp spenning på en bevisst måte, benyttet vi «storyboarding» (en serie med skisser som viser progresjon gjennom rom) for å studere romopplevelse i tid. Boligen er tenkt med en enkel materialpalett, med hvite vegger og tregulv. Detaljeringen er spesielt gjennomarbeidet i vindu- og dørkarmer, med enkle tynne lister for å beholde oppmerksomheten rundt selve utsikten. Poenget er ikke å velge det dyreste materialet, men å velge noen ønskede opplevelser i et prosjekt. Romlighet, materialitet og detaljering kan være med til å fremheve de opplevelsene man ønsker å skape.
Luksus er ikke ensbetydende med overflod og fråtseri. Mennesker har et reelt behov for å oppleve litt luksus i blant. Med et bevisst forhold til hva begrepet luksus inneholder og hvilke aspekter som har en positiv innvirkning på oss, kan vi tilrettelegge for rom som oppleves som spesielle. Dette kan være med til å skape høyere kvalitet i arkitekturen som kan gi bedre boligkvalitet, opplevelsesfulle byrom og skape attraktive sosiale møtepunkter i offentlige rom.