foto: Guido Gerding CC BY 3.0 via wikimedia
Halm forbindes vanligvis med gule kornmarker eller som hvite »traktoregg» fordelt utover en stubbeåker. Hakket opp til strø i fjøs eller som jorddekke i hagen. De fleste vil Ikke i sine villeste drømmer tro at halm også kan egne seg som byggemateriale i hus og hjem. De blir nok ikke mindre overrasket når de får høre at halm faktisk er et helt igjennom glimrende alternativ til moderne byggematerialer. At det på verdensbasis hvert år bygges flere og flere boliger med yttervegger av halm og at det finnes hus oppført av halmballer som er over hundrede år gamle – og som fortsatt er i bruk!
Piet Jensen - byggmester i halmbygg
For å komme til bunns i disse påstander må vi ta oss en tur ut på Prairien i det sentrale Nord Amerika. For inntil for 200 år siden var dette den siviliserte grense mot vest (derav betegnelsen The Midwest), og ble først befolket utover det 18.-århundrede. I dette tørre, karrige og ugjestmilde landskapet langs Rocky Mountains måtte nybyggerne utfolde all sin kreativitet for å overleve brennende varme somre og iskalde vintre. Byggematerialer var en mangelvare, så man fikk gjøre som de innfødte og skaffe seg ly mot vær og vind ved hjelp av det som fantes for hånden.
Hopi indianerne i Arizona hadde alt lenge før den hvite manns ankomst, visst at det var mulig å bygge varige boliger av adober (soltørket jordstein).
Mesa Verde. Hopi indianernes landsby i Arizona, som er bygget opp av soltørkete jordstein (adober). foto: Greg Tally CC BY 3.0 via Wikimedia Commons
Blant indianerne på Prairien hadde man erfart at den beste beskyttelse mot sommerens hete og vinterens kulde var en hytte av gresstorv. Dette ble i mange tilfeller også nybyggernes første nødtørftige husvære. Da den hestetrukne høypresseren ble introdusert mot slutten av århundret ga det straks nye muligheter for disse pionérer til å utfolde sine overlevelsesevner. For det prairien manglet av skog og trær hadde den i rikelig monn som gress. Først og fremst utnyttet som for til dyrene, men ble nå også en kilde til å skaffe seg tak over hodet ved å bruke de pressede høyballer som vegger.
Nybyggere ved en «soddy» eller et sod house (hytte, bygget av gresstorv) fra omkring 1900. foto: CC BY 3.0 via Wikimedia Commons
Her kunne denne byggemetoden ha endt som en parentes i arkitekturhistorien sammen med så mange andre utslag av menneskets kreative evner til å finne ly for vær og vind. Om det ikke var for at journalisten Roger Welsch i 1973 tilfeldigvis deltok i rivningen av et gammelt uthus i Nebraska og oppdaget at veggene besto av høyballer. Under tittelen: «Baled Hay» skrev han derpå en liten artikkel i tidsskriftet «Shelter» om denne kuriøse hendelsen og byggemetodens utbredelse med et kjerneområde i statene Nord- og Sør Dakota, samt Nebraska som til og med fikk en byggemetode oppkalt etter seg: The Nebraska style house.
Kirke av halm i Nebraska, bygget i 1928 foto: Ammodramus CC BY 3.0 via Wikimedia Commons
Dette hadde åpenbart virkning, for etter signende ble det en ganske utbredt byggeskikk i statene. Dette var en konstruktiv teknikk hvor veggene bar taket. Ballene ble stablet i forband og stabilisert med dymler (betegnelsen på trestokker som brukes i lafting), som ble tredd ned gjennom ballene. Øverst ble veggene bunnet sammen med toppsviller, som også fordelte vekten jevnt over fra taket. Dette ble av samme grunn ofte utformet som et valmtak.
Halmveggene sto ofte lenge ubeskyttet eller ble nødtørftig pusset med «gumbo soil» - en jordmørtel. De var derfor sterkt utsatt for nedbrytning; enten fra vær og vind eller i fra de hyppige prairiebrander, - ja, til og med fra kveget, som betraktet veggene som fôr! Enkelte oppnådde luksusen av å bli pusset med sementmørtel og kunne da oppnå en anselig alder. Byggemetodens storhetstid varte fra omkring 1900 til slutten av 1930-tallet.
Artikkelen ble også lest av Steve McDonald i New Mexico som etter å ha testet bygge-metoden på sitt eget bolighus, satte seg ned og skrev en håndbok i halmballbygging: «A straw bale primer». Da var det gjort! Og som «ild i tørt gress « gikk byggemetoden sin seiersgang over statene. I tur og orden stiftedes «Out on bale» som et utdannelses- og ressurssenter og tidsskriftet «The last Straw» som ble medlemsorganet for den hastig voksende medlemsskare som i dag finnes over hele USA.
Også i Europa fikk Roger Welsch’s artikkel oppmerksomhet og flere sporadiske forsøk med teknikken ble utprøvd, men det var først i løpet av 1990-tallet at det for alvor slo an. For en gangskyld fremsto Norge som et foregangsland og var med helt fra starten. Allerede i 1992 påbegyntes det første forsøksbyggeri: «Kretsløpshus Søndre Tveter» - en tomannsbolig, som året etter til og med ble kåret til «Norges Miljøhus 1993»! Ved samme anledning stiftedes NOL – Nordisk Organisasjon for Lerjordsbyggeri, og senere også NJH – Norsk Jord- og halmbygger-forening, som fortsatt ivaretar halmbyggeriet interesser i Norge.
Kretsløpshus Søndre Tveter i Vestby foto: Gaia Arkitekter http://gaia-prosjekt.no/s%C3%B8ndretveter.html
Siden har det hvert år tilkommet nye prosjekter, og i skrivende stund er det oppført over 80 bygg med halmballer i ytterveggene. Fra Arendal i sør, via Jæren i vest til Trøndelag i nord. Alle har vært bygget på eksperimentell basis og derigjennom bidratt med nye erfaringer, som har ført oss dit vi er i dag, hvor det er fullt mulig å innfri gjeldende byggeregler og -forskrifter.
Alle bygninger står enda og får de beste referanser når det kommer til bra inneklima.
Samtidig har halmen vist seg mye mer standhaftig og motstandsdyktig overfor naturens nedbrytende krefter i alminnelighet, og overfor skeptikernes dommedagsprofetier i særdeleshet! Halmbygg kan best sammenlignes med lafting; begge materialer består av cellulose og nedbrytes ikke uten tilgang på vann. Presses og lagres halmen tørt og beskyttes mot regn er den derfor like holdbar som tre – og da snakker vi om et tidsperspektiv henimot evigheten…
Seneste utvikling på halmfronten: moduler i halm. foto: http://www.ecococon.lt
Halmbyggeriet kan nå ta opp konkurransen med kataloghusindustrien
foto: http://www.ecococon.lt
Halmhus anno 2015 foto: http://www.ecococon.lt
Likt tre er også halm lett antennelig og må tildekkes, og her er den enkleste løsning å bruke puss. Ettersom halmveggene er diffusjonsåpne og derfor transporterer fukt, blir en sementpuss for tett. Da gjenstår enten kalkpuss eller - enda bedre - en leirmørtel. Leire er nok det mest suverene byggemateriale som finnes, men dessverre også det mest undervurderte!
Blåleire består av de fineste partikler fra istidens herjinger med den norske fjellheimen og ligger i massive avleiringer i lavlandet over det meste av Norge, hvor det kan hentes gratis. Det er et rent mineralsk naturprodukt som er kjent for sine gode helsemessige effekter, både til ut- som til innvortes bruk. Som puss virker den rensende og til dels avgiftende og demper både lyd og høyfrekvent stråling. Videre kan den oppta og avgi store mengder fukt som følge av sin uovertrufne hygroskopitet. Derigjennom fungerer den som en naturlig klimaskjerm, som holder et stabilt fuktnivå i huset. Pusset på begge sider regnes halmen som en murvegg av forsikringsselskapene. Altså, ikke brennbar! Samtidig blir halmen også ugjennomtrengelig for skadedyr og sopp.
På grunn av den høye snølast er det ikke mulig å bruke halmballene konstruktivt i Norge. Bortsett fra et par forsøk med «Nebraska stilen», blir de fleste bygninger i dag derfor oppført med et reisverk som bærer taket og hvor halmen enten stables på utsiden av et kraftig rammeverk eller imellom et stenderverk av I-profiler. Halmen fungerer da kun som isolerende yttervegg, men med en vegg-tykkelse på 45 cm oppnår man likevel en U-verdi på 0,13W/m²k, hvilket svarer til ca 30 cm mineralull.
Selv om halmen er en problematisk overskuddsressurs i landbruket, er den imidlertid også å regne som en fornybar ressurs i økologisk sammenheng. Når tilgangen i tillegg er bort imot ubegrenset, - til og med i ferdigformet byggeklosser, - blir det svært vanskelig å finne negative sider ved denne byggemetode. Vurdert i et energi-, miljø- og CO² regnskap, vil den da også komme særdeles heldig ut og havne svært høyt - om ikke høyest på listen!
Med myndighetenes økende fokus på miljø og bærekraft har halmbygg absolutt fremtiden for seg. Dette gjenspeiles også i bransjen, som stadig utvikler nye og mer effektive byggemetoder. Det siste er halmelementer som nettopp nå blir lansert på det norske markedet. Disse vil ikke bare revolusjonere halmbyggeriet, men hele den prefabrikkerte ferdighusindustrien, ettersom de representerer et miljøvennlig og fullt ut prismessig bra alternativ til de eksisterende pottetette boligene, fylt med kunststoff og spesialavfall som ikke akkurat fremmer et sunt inneklima.
Linker
Norsk Jord- og Halmbyggerforening: www.facebook.com/halmhus / www.naturligbyggeri.noÅ bo økologisk: http://altnett.limecms.no/Magasinet/16318
for mer info se: www.pandabygg.no / piet@pandabygg.no /