BIOARK
Matproduksjonens renessanse i byen // om fisk og andre muligheter på et tak i Århus.
Katja Bratseth, Antropolog, Mejlgade Lab
Matproduksjonens renessanse i byen
Siden nomadiske folk slo seg ned i fellesskaper, har byer vært knyttet til føden som opprettholder dem. Da måtte matproduksjonen finne sted nær byene, fordi transporten var langsom og råvarene forgjengelige. Nå holder vi igjen på å få øynene opp for de positive effektene som dyrking lokalt i byen gir – i form av både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
I oldtidens Mesopotamia levde omkring 90 % av befolkningen i byer, hvor matproduksjonen foregikk på jorder, med integrerte vanningssystemer rundt byene. Inka-byen Machu Picchu, i det som nå er Peru, er velkjent for å ha brødfødt seg selv ved hjelp av terrasehager som omringet fjellbyen. De urbane hagene ga den gang, som nå, ikke bare mat, men også estetisk nytelse og sam- lingssteder for folk. I 2050 vil verdens befolkning ha økt til mer enn 9 milliarder mennesker og 2/3 av oss vil bo i by, noe som
vil kreve en dobling av verdens samlede matproduksjon. Så mye fruktbart land finnes ikke, derfor må vi komme opp med nye løsningsforslag. Nye matproduksjonstyper finner nå veien mot verdens storbyer. Det dreier seg om kontrollerte og resirkuler- ende matproduksjonsenheter, og mye tyder allerede nå på at størstedelen av fremtidens matproduksjon kommer til å ligge i og i nærheten av store byer. Urbane takhager gir dermed mange fordeler; trivsel for beboerne, produksjon av sunn mat og bruk av de ubenyttede rom i byen.
Urban farming er altså ikke et nytt fenomen, men vi står ovenfor utfordringer som gjør det svært aktuelt å gi matproduksjon en re- nessanse i våre moderne byer. Bak takhage-prosjektet i Aarhus står bylaboratoriet Mejlgade Lab, som tester bærekraftige løsninger i den tette by, og arkitektfirmaet BIOARK som designer matsirkler hvor grønt avfall kan benyttes til å produsere friske råvarer året rundt. Bak samarbeidet ligger det et ønske om å vise hvordan vi med nye løsninger og teknologier kan dyrke effektivt i byen, og dermed skape et mer fremtidsrettet samfunn.
BIOARK
Drivhus på taket vil gi frisk salat hele året. Her testes dyrkningsmetoder som gir bærekraftig produksjon på komprimert plass.
Mat-sirkelen vil muliggjøre gjennbruk av lokale ressurser som nå går til spille, dvs. bio-avfall fra kafeer og restauranter i Latinerkvarteret vil bli brukt til å dyrke mat på takhagen “Cirkularium” i det samme kvarter.
Den direkte koblingen mellom avfall og matpro- duksjon gir et svært konkret bilde av hvordan vi kan bli bedre til å benytte de eksisterende ressursene. På samme måte som vi her ser de muligheter som ligger i avfall, arbeider vi ut i fra at de voksende byene også gir potensiale for nytenkning og flere lokale løsninger på de globale utfordringene knyttet til en voksende befolkning.
Vi har fisker på taket
Det var til “Grønt Byliv” - en grønn inspirasjonsdag arrangert av Mejlgade Lab i Latinerkvarterets sykkelgate; Mejlgade, at arkitek- tene fra BIOARK kom i kontakt med takets eier. Her fikk ekspertene i urbane økosystemer inspirert til en grønnere by. Nå, seks måneder senere, er vi i full gang med å gjøre tanker til handling. Med støtte fra Erhvervsstyrelsens fond til Grøn Industrisymbiose blir ideer til tegninger, som forhåpentligvis kan gi en fysisk takhage med rum for dyrking av salat, sopp og fisk (ja, du leste riktig), i starten av 2016.
Mat-sirkel iniativet er en 1: 1 test av hvordan bio-avfall kan inngå i en industriell symbiose, og er basert på de eksisterende ut- fordringer og muligheter i den tette by. Bio-avfall fra lokale restauranter og kafeer vil bli til kompost som muliggjør dyrking av grønnsaker, sopp og insekter på det 90 m2 store taket. Rester fra sopp-produksjonen vil gjenbrukes som kompost og til insektspro- duksjon. Insektene vil bli brukt til fiskefor. Sopp, fisk og planter vil bli solgt til de lokale restauranter som tar del i symbiosen med sitt bio-avfall. Varmen fra soppproduksjonen vil bli brukt til dyrking av grønne planter og oppvarming av fiske-annlegget. I tillegg vil takhagen få flere funksjoner i form av lokal bruk av regnvann og redusert varmetap i bygget.
Århus Stiftstidende
Aquaponics, eller på norsk akvaponi, er når fisk og grønt dyrkes på samme tid i et lukket kretsløp. Akvaponi er et lukket økosys- tem, som kun kan fungere ved et harmonisk samspill mellom fisk og planter. Plantene gror fort og naturlig når de opptar plant- enæringsstoffer fra fiskenes avfallsprodukter. Slik blir vannet kontinuerlig renset så fiskene kan vokse og leve i friskt og klart vann, som gir et godt liv uten bruk av antibiotika, kjemiske vannrensningsprogrammer osv. Plantene dyrkes i leca-kuler, grus eller direkte på grunnvannsspeilet.
Akvaponi-systemet bruker minimale mengder vann sammenlignet med tradisjonelle dyrkningsmetoder, og er ideel i en in- nvendig sammenheng fordi det ikke inngår jord i kretsløpet, som ellers ville kreve ekstra oppmerksomhet i forhold til ut- vikling av sykdommer og tilsyn av biologien. Det kan annvendes både fersk- og saltvann, avhengig av den ønskede pro- duksjon av planter og akvatiske dyr. Produksjonsformen fungerer med stort utbytte ved bruk av varmtvannsfisk, særlig
den tolerante arten Tilapia som kan kombineres med produksjon av bladgrønt som salater, basilikum, persille, gressløk, mynte og brøndkarse. Slik muliggjør akvaponi stor produksjon på et begrensa areal, og produksjonen kan etableres tett på restauranter og gjester som vil få servert hyper-lokal mat. Gjennom takhage-prosjektet i Aarhus’ Latinerkvarter ønsker vi å vise eksempler på hvordan fremtidens by kan utnyttes mye mer effektivt i forhold til de utfordringer vi står ovenfor.
BIOARK.
Både drivhus og forskjellige former for plantekasser er ideelle til urban farming, både på tak og byens andre ubenyttede rum.
Fra New York til Lima, Tokyo til Aarhus og i Oslo ser fler og fler i rettning av urbant landbruk. Ved å dyrke det vi trenger i nærheten av der vi bor minimerer vi transportbehovet og skaper et bedre klimaregnskap. Vi får også de ferskeste og mest smakfulle råvarene når vi dyrker lokalt. Desuten skaper vi spennende opplevelser og vakre omgivelser for oss som lever og beveger oss i byen. Asfaltjungelen slår nye skudd.
Urban farming kan komme i mange fasonger og størrelser, høyt og lavt. Felles for disse prosjektene er at de på forskjellig vis er med til å vise vei mot fremtidens byer, hvor fler mennesker skal leve sammen på mindre plass. Her blir det ‘å dele’ et sentralt omdreiningspunkt. Vi er igang, og deler gjerne ut av våre ideer og viten om bærekraftige løsninger og grønt design.