I debatten rundt mulig sammenslåing av organisasjonene NAL, NIL, NLA og AFAG til fellesorganisasjonen Norges Arkitekter har studentenes røst vært uanselig, om den i det hele tatt har eksistert. De fleste har fått med seg at dette er et viktig valg, men der stilner også diskusjonen. Hensikten med dette innlegget er å belyse noen av de sentrale punktene i debatten for studentene, fritt for skremselspropaganda og fryktretorikk.
For landskapsarkitektenes del synes det tydelig at en overvekt av de veletablerte røstene i miljøet er i mot denne sammenslåingen, og helst ser at dagens NLA består som en uavhengig organisasjon ved siden av fremtidige Norges Arkitekter. For Norges Arkitekter blir det, uansett om vi er med eller ikke. Dersom NLA opprettholdes, vil medlemmene tilbys overgang til NA. Dette kan føre til splid i organisasjonen og på sikt svekke fagmiljøet.
Antallsproblemet
Arkitektene er flere, derfor frykter man som landskapsarkitekt å bli overkjørt av dem i ulike prosesser. Samtidig ser vi at interiørarkitektene, også i mindretall, ikke virker synlig plaget av denne problemstillingen. Spørsmålet er om dette kan regnes som et faktisk motargument, eller om det er en reaksjon basert på dårlige erfaringer med arkitektenes driv (les: ego). Sterke stemmer finnes derimot i alle leire.
Tradisjonsproblemet
Mange landskapsarkitekter med (og uten) fartstid føler en sterk tilknytning til NLA som faglig fellesskap og frykter at det tradisjonsrike miljøet vannes ut eller forsvinner ved en sammenslåing. Enkelte mener vi ikke uten betenkeligheter kan plasseres i bås med sivil- og interiørarkitekter uten at det går på bekostning av fagets bredde. Landskapsarkitektur har hatt sin forankring i hagekunsten siden tidenes morgen. Så kan man spørre: Hvor viktig er egentlig denne forankringen for dagens unge formgivere? Og hvor bundet er vi egentlig av tradisjoner?
Fagorganisasjonsproblemet
Arkitektenes Fagforbund, AFAG, vil som et resultat av sammenslåing få monopol på arkitektstanden. Flere landskapsarkitekter er i dag tilknyttet andre organisasjoner, som Tekna eller Naturviterne. En direkte konsekvens av å gå inn i NA er at denne valgfriheten innskrenkes - med mindre man velger å betale dobbelt medlemsskap.
Deltakelse og synlighet
Et argument for en samlet organisasjon er at standen vil ha en sterkere stemme utad og i politikken. Som en samlet organisasjon ser NA for seg at man vil ha et bredere nedslagsfelt i samfunnsdebatten. Landskapsarkitekter blir ofte kritisert internt for å være for tilbakeholdne og lite synlige i slike sammenhenger.
Vi kunne ha nevnt flere momenter i denne diskusjonen, men hva er poenget? Som studentmedlemmer i NLA er vi ikke stemmeberettiget. Vi har med andre ord ikke stemmerett over vår egen fremtid. Ironisk nok ville vi hatt stemmerett i Norges Arkitekter.
Olav Stikbakke, stud.lark. AHO
Daniel Ewald, stud.lark. NMBU