I mitt barndomshjem kom og gikk vi gjennom døra uten å tenke på hendene. Men hver gang vi løp over tunet og inn i naboens hjem, måtte vi vaske dem før vi slapp inn. På min venns bad tenkte jeg alltid ved springen at det var noe med den såpen. Femti meter, plutselig et nytt territorium med nye lukter og andre lover.

Også en løpetur femti år tilbake i tid vil vise forandringer hva hjemmet gjelder. Til forskjell fra nå var det da fremdeles en stor kooperativ boligsektor og et politisk mål om å tilby rimelige boliger så en skulle slippe kaste bort leien eller forgjelde. Målet var ikke investeringsobjekter, men bruksobjekter.

Det finnes imidlertid mange måter å bruke hjemmet på, og der markedslovene dominerer mye av den bruken, finnes det også andre lover som trer i kraft ved dørene. Modernismen åpnet opp hjemmene med vinduer og tilbød ikke bare utsyn, men også en følelse av å bli sett. Også veggene har sine effekter, og det å seksjonere frem ulike rom til ulike aktiviteter er en relativt ny oppfinnelse med stor betydning for vår avgjørelse av hvor visse handlinger skal foregå, og hvordan de skal utføres. Soverommet har sine regler, kjøkkenet helt andre.

Der markedets, glassets og veggenes fysikk er viktig, finnes det også praksiser i hjemmet som er påvirket av mer løse regler. Var husmorskolen viktig på 50-tallet, finnes det også i dag ulike skoler i hjem. De kan ikke reduseres til kjøkkenet, men inkluderer alt fra sparetips, interiørmagasiner, men også nettsider som Finn.no og Airbnb som både krever og lærer bort heimkunnskap.

Hjemmet er et sted for en rekke praksiser som har utviklet seg over lang tid og kan virke fastlåst. Men alle som har løpt over til naboen, vet at 50 meter er nok for å oppleve en totalforandring av hverdagslivets daglige repetisjon. Leksen blir kanskje å koble de små såpeboblene med de store boligboblene.

Alf Jørgen Schnell,

redaktør