Foto av Marie Meulman
Hva er egentlig Oslo urban arena? Etter å ha tilbrakt to dager i salen på folketeateret har jeg ennå problemer med å forklare denne arenaen. For det er virkelig en arena, en skueplass. Men for hvem er denne skueplassen tiltenkt og hvorfor?
Marie Meulman, Arkitekturstudent ved AHO, medlem av nettredaksjonen
På Oslo urban arena sin hjemmeside forklarer de hva hensikten deres er. Nemlig å identifisere urbane løsninger knyttet til ulike urbane tema som entreprenørskap, smarte byer, musikk/mote, multikulturisme og mer. For så å være en matrise som håndterer kompleksitet for å gi liv til ulike strata av nye urbane løsninger. Men så sier ordleder i sin innledende setning at de to dagene ikke skal handle om arkitektur, design eller planlegging, men om å bygge den nye økonomien. På programmet var det foredragsholdere med store navn fra ulike fagfelt, alt fra økonomoer til arkitekter, byplanleggere, branding stateger, prosjektledere og eiendomsutviklere. En samling av alle fagfelt som en trenger for å planlegge og drive en by, så hvilke ulike tanker og perspektiver finnes innenfor de ulike fagfeltene?
Den første foredragsholderen var økonom; Kjell A. Nordström. Han innledet med å sammenligne verden med The Matrix, altså en verden man holdes fange i uten at man selv vet det. Dette forklarte han ved hjelp av to dimensjoner: kapitalisme og urbanisering. Han snakket så videre om de voksende byene, eller urbane områdene, hvor 80% av befolkningen vil bo i urbane områder i 2050. Vi vokser idag raskere enn noen gang i historien, og som resultat av dette er vi på vei til å designe og forandre planeten vår. Han nevnte også hvordan den nasjonale områdeavgrensningen ville viskes ut, hvor byen som områdeavgrensingen ville overta.
Så tok han opp temaer som hvem bor i urbane strøk, hvordan påvirkes menneske av å bo i by og hvorfor urbane strøk vokser.
Han begynte med å vise et bilde av en grå by med et stort rosa skilt som pekte mot byen; på skiltet sto det GIRLVILLE. For det bor nemlig flere kvinner enn menn i byene. Hvor det selvsagt varierer fra by til by, men hvor det i gjennomsnitt er 60% kvinner i byene. Kvinner har også høyere levetid enn menn, og det er flere kvinner som studerer. Ca. 70% av studentmassen ved universiteter er kvinner. Dette pekte Nordström på som et urbant fenomen, og ikke et nordisk; det skjer overalt i verden. Han stilte da spørsmål til hvordan få menn til å bli mer urbane
Mennesker som bor i byer utvikler også en egen moral. Han tok her frem nederlendere og japanere som eksempler. Nederland har vært urbanisert i rundt 400 år, og har derfor hatt god tid på å lære seg hvordan å forholde seg til mennesker med ulike religioner og kulturer, dette har gjort at de har tillegnet seg en svært åpen og tollerant holdning. Japanerne har lært seg å så og si leve oppå hverandre, hvor de da har utviklet en holdning med alltid å bukke, være ydmyke og unnskylde seg for hverandre. Som for å ikke være til mer bry for hverandre enn det de allerede er.
Så hvorfor vokser byene? Han snakket så om den digitaliserte tidsalderen vi lever i, og hvordan universiteter synker i økonomisk verdi. Kunnskap og viten ligger nå et tastetrykk unna for hele verden. Den nye verdifulle kunnskapen, er stille kunnskap. Nordstöm påsto at vi vet mer enn vi kan si, og at det nettopp er der verdien ligger. Vi blir tuvunget til å lære gjennom å samhandle med mennesker, vi blir tvunget til å bo i urbane strøk.
"Kulturbanisme", hva er det? Det svarte Even Ramsvik fra Ylajali, Eyvind Brox fra BLÅ og Anne Beate Hovind, prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling på.
Even Ramsvik mente at god matkultur er en god byutvikler. Han sammenlignet et godt spisested med en bydel. Et sted hvor det er god atmosfære, god kvalitet og hvor man ønsker å dra tilbake til. Dette er med på å skape verdier i lokalmiljøene, gjennom å få til hyggelige og gode spisesteder skaper man minner og forhold for dem som tar dem i bruk. Han snakket da også direkte til entreprenørene, og ønsket at de i fremtiden skulle stille høyere krav og være mer kritisk iforhold til å signere avtaler med mennesker og bedrifter som ikke er villig til å gå langt for å sikre kvalitet og skape god atmosfære i lokalmijløet. Entreprenørene må bli flinkere til å heller gi de beste lokasjonene til dem som virkelig ønsker å skape verdier, istedet for dem som kan betale mest for dem. Han avsluttet med å si at både mat og drikke er vitalt, og at det derfor naturlig også skaper liv til områder.
Eyvind Brox fra BLÅ, snakket om temaet BLÅ kjøper seg selv. BLÅ har nettopp gått gjennom et eierskifte hvor de nå eier halvparten av seg selv. Han la også frem planer om oppussing og utvidelse av BLÅ, hvor planer om restaurant, større rom for scene og utested ble vist. Ut ifra renderingene som ble vist av deres tanker og planer så man et BLÅ som er på vei til å få en annen og mer etablert målgruppe enn den de har idag.
Anne Beate Hovind snakket om kunstprosjektet Losæteren i Bjørvika. Mellom de to tårnene over tunnelen på sørenga er det nå anlagt en bysæter. Jord donert fra 50 ulike bønder fra rundt om i landet skal få de økologiske potetene og kornsortene til å trives i byen. Anne Beate Hovind snakket om hvor viktige slike kunstprosjekter er for byutvikling og atmosfæren i byrom, hvor byromskunst blir noe mer enn en elg i bronse, eller mer enn bare lebestift.
“Art in public spaces, are like lipstick on a gorilla”
Arkitekt Lin Skaufel hadde som overskrift for sitt foredrag: Copenhagen and Oslo: the beauty and the beast. Hun dro dermed i gang en lang og detaljert sammenligning av de to skandinaviske hovedstadene. Hun mente at det København gjør bedre enn Oslo, er at de konstant finpusser, tar vare på og utvikler byen i det små. Oslo trenger en husmor i byen, en dame som går rundt i byen og sjekker om noen gatelys er ødelagt, eller om det er noen fortau som må ryddes og vaskes. For det som Oslo har er det fantastiske fjordlandskapet og omgivelsene, Oslo har den umiddelbare nærheten til turstier og mark. Skaufel mente at om Oslo skal bli en bedre by så må vi begynne å dyrke denne kulturen for sport og friluftsliv, hvor hun supplerte med å vise et bilde av en jente med ski på bena på vei inn på t-banen på Majorstuen. I hvilke andre storbyer kan man se slikt en vinterdag? Hun sammenlignet også mennene i København og i Oslo, hvor det i København er kultur for å dra på kule spisesteder og barer og være kulturelle og urbane. Mens det i Oslo er kultur for å dra på lange kajakkturer eller turer i fjell og villmark. Hun oppfordret til slutt Oslo til å begynne å designe byrommene mer intelligent, og å få knyttet bydelene sammen. For Oslo er ikke en by for nybegynnere slik som København; i Oslo må man vite hvor man skal gå og ikke gå for å få en fin opplevelse av byen. I København kan man gå hvor som helst og ha det fint.
En økonom som interesserer seg for statistikk, bygrenser og framtidige verdier. "Kulturbanister" som snakker om mat, uteliv og kunst som grunnleggende for menneskets ønske om å være i byen og samhandle med andre mennesker. En arkitekt som mener Oslo må rendyrke seg selv og utvikle byen gjennom å se på kvalitetene som ligger i landskapet og å deretter designe intelligente byrom. Det eneste alle disse foredragsholderne hadde til felles var at de snakket til entreprenørene, de ønsket alle at entreprenørene skulle åpne opp øynene sine for bedre og langsiktige investeringer som sikrer kvalitet og utvikling av gode verdier i byen. La oss håpe at de en gang for alle forstår dette budskapet og tar det til seg. Kanskje det er det som i dag er nøkkelen til en god by; å få entreprenørene og eiendomsutviklerne til å forstå.