Marie Meulman, Arkitekturstudent ved AHO, medlem av nettredaksjonen

Jeg sitter i en bil i åpningsscenen til Wim Wenders' film med samme tittel, omgivelsene er i svart-hvitt og jeg ser ut av vinduet i Budapester strasse, og opp mot himmelen. Bildet som forløser en indre stillhet; den sorte siluetten av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche mot den lyse og rene himmelen. Jeg forblir tenkende mens bilen kjører videre, ennå beveget av synet. En idé; om himmelen ikke hadde vist seg så ren mot det vonde bildet av arkitektur ødelagt av krig, eller om den rene himmelen ikke hadde blitt satt i skyggen av bygget, ville jeg ikke blitt beveget. Det vonde mot det skjønne. Kontrasten, kontrasten er nødvendig for å oppleve noe.

Foto av Marie Meulman