Denne teksten ble publisert i papirutgaven av KOTE#1 - Ideal og virkelighet
Av Olav Stikbakke, Landskapsarkitekt og medlem av KOTE
Benkene på Sankt Hanshaugen
«Ingenting er som å nyte lukten av nyopptente engangsgriller på Sankt Hanshaugen en varm vårdag i mai» skrev jeg i den lille svarte notatboken min, nettopp på en varm maidag, mens jeg satt på favorittbenken min i parken. En sørvendt benk, plassert bak den store blodspisslønnen, nesten helt øverst på haugen like ved Tårnhuset. Dette er nok den benken jeg har tilbrakt mest tid på det siste året. Her har jeg sittet å lest alt fra planprogrammer og levekårsundersøkelser, til fantasy og Knausgård. Jeg har sittet her med venner og hatt gode samtaler, og jeg har sittet her alene med egne tanker. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg synes dette er den beste benken i byen at jeg har tilbrakt så mye tid her, men fordi det er den beste benken nærmest der jeg bor.
At benkene på Sankt Hanshaugen er gode er godt kjent, for de blir hyppig besøkt. På godværsdager kan man oppleve at så godt som alle benkene i parken er opptatt. I år opplevde man rekordvarme både i mars og i mai, og med varmen kommer folket ut til parkene. Noe jeg forøvrig synes er veldig fint. I 1930 hevdet den daværende bygartneren at Sankt Hanshaugen var så overbefolket på fine sommerdager at hele haugen kunne lukte svette. Hygienen er nok blitt noe forbedret siden 1930-tallet, for selv om parken sikkert er like mye, eller enda mer tettpakket i dag, lukter jeg stort sett bare grillmat når jeg sitter her.
Sankt Hanshaugenparken er forøvrig den nest største parken innenfor ring 2, kun slått av Slottsparken. Det er mulig jeg er alene om sammenligningen, men jeg mener at Sankt Hanshaugen er Oslos svar på Montmartre i Paris. Både Montmartre og Sankt Hanshaugen er egne bydeler, samt høyder som ruver over byene. På begge stedene finner man trapper og bratte gangstier, og på begge stedene får man en flott utsikt over byen sin. Hvor man på Montmartre kanskje ville støte på gatekunstnere, møter man på Sankt Hanshaugen mange svenske longboardere. Mulig dette er en vag sammenligning, men begge grupper er utøvere av kreativitet i det offentlige rom. Vage sammenligninger eller ei, det er mye flott å oppleve på Sankt Hanshaugen. Jeg nyter parken best sittende på benken bak den store lønnen nesten helt øverst på haugen like ved Tårnhuset...