Tredje klasse fra landskapsarkitekturlinjen ved NMBU har det siste semesteret fordypet seg i området under Nylandsbroa ved Olafiagangen på Grønland, i et forsøk på å berike det som i dag er en gjennomfartsåre. Prosjektet har hatt et sterkt fokus på menneskene på Grønland og hvordan de opplever områdene de beveger seg i. Til dette har studentene fått god hjelp av sosialantropolog Aina Landsverk Hagen. Studentenes prosjekter kan sees på nettsiden www.mysplot.com

Kote har snakket med Brita Underdal, Cecilie Espedokken Vik, Tonje Cecilie Stordalen og Aurora Rønning Johansen for å høre mer om hvordan det siste semesteret har vært.

Ingunn Cecilie Hvidsten, arkitekt, nettredaktør

Kan dere fortelle litt om det siste semesteret og hva dere har fått ut av det?

-Brita: Det har vært veldig lærerikt å jobbe sammen med sosialantropologen Aina. Dette med å forstå hvordan folk tenker er ikke noe vi har blitt undervist i tidligere, så det var veldig spennende.

Har dere fått snakket med menneskene som bor på Grønland?

-Cecilie: Vi skulle intervjue noen ungdommer som dessverre ikke kunne komme likevel. Så i stedet har vi brukt mye My Splot.

Kan du forklare hva My Splot er?

-Cecilie: My Splot er en metode der man tegner en rar form, en splot, med et hjerte i midten. Deretter skriver man det man liker ved stedet inne i splotten, og det man ikke liker utenfor. Vi startet med å lage en egen splot over Grønland, hvor det i midten blant annet ble nevnt at det er mange forskjellige mennesker her, mens kriminaliteten og narkotikaen ble skrevet utenfor.

-Tonje: Det er verdt å nevne at måten vi jobbet med My Splot på ikke er helt som metoden egentlig er tiltenkt. Det er egentlig en stedsanalyse som går ut på at barn og unge kan notere ned de stedene hvor de føler seg trygge, glade og der de trives med å være. Jenny, lederen for semesteret, har prøvd å få oss til å integrere denne kunnskapen inn i prosjektene våre. Sånn at prosjektene våre skal fungere for de menneskene som det er ment at skal bruke området.

Vi skjønner at dere har vært spesielt opptatt av å skape en følelse av trygghet i området, har dere kommet fram til noen virkemidler som kan fungere?

-Aurora: At det er oversiktlig og få steder hvor folk kan skjule seg og lav vegetasjon.

-Tonje: Mange har jobbet mye med lys og følelsen av hvordan man kommer inn i rommet, hvor det er naturlig å oppholde seg.

Hvordan har dere jobbet med et så multikulturelt område?

-Cecilie: Jeg jobbet mer med kontrasten mellom opphold og bevegelse, områder der man kan sette seg ned ble derfor viktig. De sitteområdene som er her i dag er veldig intime. Man sitter en halvmeter fra hverandre. Jeg har prøvd å lage mer fleksible sitteelementer, slik at man kan sitte alene eller i grupper. I dag har det såkalte moralpolitiet, en betegnelse på lokale innbyggere som holder øye med naboens oppførsel og klesstil, slått seg ned på benkene, noe som gjør at mange ikke føler seg komfortable med å sette seg her.

-Tonje: Mange har jobbet med det multikulturelle miljøet og prøvd å skape flere funksjoner i et rom sånn at man kan ivareta den multikulturelle befolkningsmassen. Da kan alle få muligheten til å oppholde seg et sted, uten at det blir slik Cecilie pratet om – hvor noen dominerer plassen. Vi vil prøve å åpne opp området så flere kan føle seg trygge.

-Aurora: Det er derfor viktig å ikke privatisere rommene, men ha aktiviteter som er gratis, et eksempel kan være et treningsområde under broen.

-Tonje: Veldig mange har laget aktivitetspark for barn og unge. Da vi var hos Bymiljøetaten fikk vi vite at det er satt av midler til å lage skatepark. Dette kan bidra til å trekke den unge massen til området og skape en muligheter for et bevegelsesrom.

Har dere vært noe særlig på Grønland før?

-Tonje: Ikke så mye, mest i gjennomfart.

Er det sånn at dere nå vil begynne å møtes her?

-Cecilie: Nei, ikke enda, men nå lever vi jo enda i Grønlandsbobla, men kanskje snart.

-Brita: Den første gangen vi var her gikk vi på Lompa, og tok oss en øl. Så kanskje vi kan ta en reprise i kveld.

Har dere lært noe nytt om dere selv i dette prosjektet?

-Brita: Ja, man begynner ofte et prosjekt med å tro at det er sånn jeg vil ha det, og sånn skal det se ut og så begynner man å designe. Men jeg har lært at jeg kan få nye synspunkter og lære noe underveis og ende opp med noe jeg aldri trodd jeg skulle ende opp med.

-Tonje: Også er det noe spesielt med dette faget, at man jobber selv, man er jo i et større team der alle jobber for å bli ferdige, men i bunn og grunn er det jo bare deg selv det står på. Man må ta alle valgene selv og da må man tørre å utfordre sin egen tankegang for å få det beste resultatet. Og det tror jeg mange synes har vært veldig spennende. Cecilie for eksempel satt jo i flere dager bare med utforming av benker. Vi har lært at man skal tørre å utfordre seg selv og ikke bare gå for den letteste løsningen. Det har i hvertfall jeg lært, at man skal tørre å trå litt hardt på gasspedalen og se hvor det fører hen.

-Cecilie: Vi hadde en ganske intensiv innkjøringsperiode før innlevering, og da fikk man merke hvor ens egne grenser går, hvor lite søvn man trenger og hvor godt samholdet i klassen er. Vi har hatt et veldig godt klassemiljø, så selv om man har jobbet selvstendig, så har folk støttet hverandre.

-Tonje: Det er alltid bra å få noen utenfor prosjektet til å gi kritikk, og kanskje kommentere på noe man selv synes fungerte kjempebra, men som ved nærmere ettertanke kanskje ikke er den beste løsningen.

Vil dere anbefale folk å ta seg en tur til Grønland?

-Tonje: Bare det å komme hit og oppholde seg litt her. Se på menneskene, kulturer og se på samspillet. Det har vært utrolig spennende og fint å se. Det at en hel verden kan ligge så nære, rett bak bygningene. Grønland har et så ekstremt potensial, og det er synd at det har fått ett så dårlig rykte. Det er veldig synd at det er så uglesett, for jo mer jeg er her desto mer tenker jeg; "WOW, FOR ET STED!" Så mye historie, så mye kultur, det er et område som har alt. Men det kommer ikke helt frem.