I dag står hver av oss for et klimagassutslipp på ca 12 tonn årlig. Forskere mener at vi må ned i tre tonn årlig om vi skal nå togradersmålet. I parallelloppdraget på Brøset var utfordringen å lage en bydel der hver enkelt beboer ikke sto for mer enn tre tonn co2-utslipp i året.

av Ole Henrik Einejord, arkitetkt i CODE arkitekter, og Framtiden i Våre Hender

Til å løse utfordringen satte vi sammen ei tverrfaglig gruppe med Framtiden i Våre Hender, Kan Energi og Aurora Landskap. Framtiden i Våre Hender sto for oppgaveforståelsen og skrev følgende:

Prosjektets mål er å gjøre det enkelt, attraktivt og naturlig å leve et klimanøytralt liv for dem som bor på Brøset. Det skal i tillegg bidra til at de som jobber der, som besøker bydelen, og bor i tilgrensende bydeler får reduserte klimagassutslipp. Gjennom bruk av riktig struktur, teknologi og fritidstilbud skal vi oppnå radikalt positive nettoresultater.

“disse delene av forbruket i stor grad vært oppfattet å ligge innenfor privatsfæren - et spørsmål om individuelle valg og holdninger som man verken kan eller skal blande seg opp i.”

Miljøfokuset innen arkitektur og byplanlegging har tradisjonelt vært på bygningsmasse, arealbruk og infrastruktur for arbeids- og servicereiser. Vi har et høyt ambisjonsnivå for å ivareta dette. Men mandatet for Brøset gir samtidig unike muligheter for å finne nye løsninger på problemstillinger knyttet til vareforbruk, matforbruk og fritid. Dette er problemstillinger man hittil har hatt vanskelig for å komme i inngrep med. Fritidsaktiviteter og fritidsreiser utgjør en stadig økende del av energiforbruk og klimabelastning. Matforbruk, her særlig animalsk mat, utgjør også en stor del av klimagassutslippene. Samtidig har disse delene av forbruket i stor grad vært oppfattet å ligge innenfor privatsfæren - et spørsmål om individuelle valg og holdninger som man verken kan eller skal blande seg opp i. Men hva om vi kan lage en struktur og legge rammebetingelser som gir klimavennlige resultater også på disse områdene, ikke bare for de miljøengasjerte, men for alle? Hvordan kan vi skape en bydel som fører til at folk gjennom praktisk tilrettelegging og positive lokkemidler:

·       Velger fritid framfor overtid?
·       Tar ferien hjemme istedenfor å fly til utlandet eller kjøpe seg hytte?
·     Spiser mer grønnsaker og mindre kjøtt?

Målsetningen om å oppnå helhetlig positive resultater gjør at vi må være oppmerksomme på rebound-problematikken. Eksemplifisert: Hvordan kan vi skape en bydel som gjør det attraktivt og naturlig å ta ut gevinsten fra reduserte utgifter til strøm, bensin eller mat i form av økt fritid, brukt på familie, sosialt samvær eller lokale bærekraftige fritidsaktiviteter heller enn i ekstra flyreiser eller økt vareforbruk? Oppgaven på Brøset ga oss anledning til å se på arkitekturens betydning for et bymiljø med en livsførsel som er bærekraftig.

Bebyggelse med ravine illustrasjon: CODE arkitekter

Hvorfor ny livsstil?
Å bygge passivhus og plusshus er langt fra nok. For å nå målet må vi endre vår livsstil. Ny og effektiv teknologi reduserer utslippene på Brøset, men er ikke nok til å oppnå målsetningene alene. Det meste av utslippene skjer ikke på Brøset, men under produksjon og transport av mat, klær og andre forbruksvarer som Brøset-boeren kjøper, og fra feriereiser og kjøp av tjenester produsert utenfor nabolaget.

Oppgaven med Brøset var et nyskapende byutviklingsprosjekt nettopp fordi det forholdt seg til helheten av klimagassutslippene som skapes av forbruk og livsstil, ikke bare til utslippene som kommer fra oppvarming eller bilkjøring.

Vårt mål var å legge til rette for en ny og forbedret livsstil, med mindre arbeid, lavere forbruk og et annet forbruksmønster. Den nye livsstilen ble hjulpet fram av en ny arkitektur på Brøset, som ga en ny måte å bo på, og gjorde det mulig å organisere arbeid og fritid på en ny måte. En annen måte å leve på skulle gi en annen måte å tenke på, slik at holdningene ble endret.

Livsstil har avgjørende betydning for klimagassutslippene: Hvor mye jobber vi og tjener vi, og hva bruker vi pengene på? Inntekt gir forbruk som igjen gir utslipp. Jobber vi mye, tjener mye og bruker ekstrainntekten på flyreiser gir det høye utslipp. Jobber vi mindre og pensjonerer oss tidligere, og dessuten bruker pengene på grønne varer og tjenester, gir det langt mindre utslipp.

Gjennom synliggjøring og tilrettelegging for myke trafikanter og kollektivtrafikk på bekostning av bilen, for sosiale fellesskap og lokale fritidsaktiviteter, for produksjon av egen mat og innflytelse over egen bolig, tilrettelegges det ikke bare for lave klimagassutslipp. Det skapes også en kultur som vi tror kan bli selvforsterkende, fordi de klimavennlige alternativene løftes i beboernes bevissthet, mens de klimaskadelige blir mindre tilstede.

Flyfoto over Brøset illustrasjon: CODE aritekter

Tilstedeværelse og utfoldelse.
Boligen og det bebygde miljøet er utformet med tanke på en sterk tilhørighet til Brøset. Vi tror en god begynnelse er å la flest mulig bo på bakken, med egne inngangsdører og egne private uterom på bakken. Vi tror også en viss delaktighet i utformingen av boligen og en mulighet til å la boligen endres/formes etter endrede behov, vil knytte folk enda sterkere til boligen og stedet. Dernest tror vi at en organisering av boligen i et felleskap, et fysisk artikulert naboskap, kan skape tilhørigheten vi tror i sin tur vil føre til en kultur på Brøset som gjør det naturlig å ta de riktige valgene mot en CO² nøytral hverdag.

Typologier for et rural-urbant miljø
Planen rommer flere typologier: ”Teppe” med tomter rundt gatetun åpne for selvbyggeri, ”Tun” med en bebyggelse organisert rundt et felles tun med et felleshus og ”Klynge” med boliger samlet rundt fellesrom i et bygg, Bebyggelsen preges av at den er lav med bakkekontakt, og at den har et bevisst forhold mellom det private og det kollektive.. Mesteparten av boligene er selvbyggeri med ”eneboligkvaliteter”.

Boliger for 3tonn
Boligene bidrar til reduserte utslipp gjennom redusert volum / areal. Det muliggjøres gjennom samling av servicefunksjoner i fellesareal. En stor selvbyggerandel skaper forpliktelser, eierskap og tilhørighet med positive klimavirkninger spesielt på forholdet mellom arbeid og fritid, og på anvendelse av fritiden. Alt som vi foreslo bygget på Brøset er i massivtre.

Tre
På Brøset foreslo vi å etablere «Brøset sag og boligbyggeri» som bygger husene på Brøset av massivtreelementer. Husene som bygges leveres etter en katalog som er tilpasset de forskjellige typologiene innenfor planen. I katalogen til «Brøset sag og boligbyggeri» har beboere stor mulighet t il selv å stå for utformingen. Modellene vi har bygget for å gi et bilde av hvordan det ferdige resultatet kan tenkes å se ut, har vi forsøkt å sette oss inn i valgene beboerne kan komme til å gjøre. Det homogen i husenes høyde og materialbruk gir et uttrykk for felleskapet. Utformingen av den enkelte bolig gir rom for å gi uttrykk for det individuelle (my home is my castle).

Fritid
Den viktigste måten fritiden bidrar til klimanøytralitet på er at innbyggerne velger å ha mer av den. På ulike måter stimulerer Brøset beboerne til å fokusere mer på fritid og nære verdier framfor å maksimere arbeidstid og personlig bruttoinntekt. Inntektsnivået er den grunnleggende forklaringsfaktor bak forbruksrelatert energiforbruk og klimagassutslipp. Jo høyere inntekt, jo høyere miljøbelastning. Økende inntekt øker ikke bare totalutslippet, men også utslippsintensiteten, da det marginale forbruket tas ut i mer energiintensivt forbruk, spesielt reiser. Til “mer fritid, mindre overtid” bidrar: ”Selvbyggeri”, som muliggjør boliger med lavere kostnader i penger, men krever mer tid av boligeieren. Sosiale forpliktelser, skapt av struktur og møteplasser som stimulerer til nabo- og vennetjenester, dugnader eller oppgaver knyttet til barnas fritidsaktiviteter. Naturopplevelser, med fysisk aktivitet, friluftsliv og hobbyer. Hyttedeling, som til en begrenset kostnad gir tilgang på fritidsbolig i sykkel- eller kollektivavstand. Matproduksjon, som aktiviserer og krever tid og oppmerksomhet, samtidig som det kan gi litt slakk i matbudsjettet. En viss grad av formell økonomi der tjenester og varer byttes, gis som gaver eller kjøpes og selges på et marked – enten dette er møbler, interiør, klær og utstyr, mat fra dyrkingsparseller eller håndverksprodukter.

“Vi vil derfor etablere en bydel som gjør det attraktivt å ha ferie og fritid hjemme istedenfor å kjøpe seg hytte eller fly til utlandet”

En tett by er en energieffektiv by. Samtidig må vi forebygge rebound-effekter. Mens boligstørrelse og energiforbruk i boligsektoren har flatet ut, utgjør fritidsaktiviteter, fritidsreiser og bygging og vedlikehold av fritidsboliger en økende andel av energiforbruk og klimabelastning. Vi vil derfor etablere en bydel som gjør det attraktivt å ha ferie og fritid hjemme istedenfor å kjøpe seg hytte eller fly til utlandet.

På Brøset demper vi etterspørselen etter lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil ved å holde litt igjen på boligtettheten og gi de fleste beboerne en bolig med tilgang til eget uteareal på bakkeplan. Tilgang på gjesterom gjør det lettere å ta imot besøk framfor å reise ut, og hyttedeling i nærheten demper både etterspørselen etter lange bilreiser og energi- og materialbruk til private fritidsboliger. Sosiale forpliktelser, gode fritidstilbud og til en viss grad også egen matproduksjon øker sjansen for at folk blir på Brøset. Det at mange av beboerne har bygget sine egne boliger gir økt tilhørighet, noe som ytterligere øker sjansen for at de holder seg på Brøset. Ved å legge til rette inne- og utearealer kan vi bringe inn tilbud som gjør det attraktivt å tilbringe fritiden sin på Brøset. Vi ønsker å gjøre dette så attraktivt at det også tiltrekker seg beboere fra boligområdene omkring.

Forsøk
Forsøket på Brøset var å se om det gikk an bruke arkitektur til å gi form til et bomiljø som genererer en kultur som setter i gang en endring av folks livsstil til noe som kan beregnes til ikke å føre til et større CO2 utslipp enn 3 tonn pr person pr år. Det hadde vært veldig interessant å se om vi fikk de til.