Lys på scenen

by KOTE in


Hvordan bruker man lys som stemningsskapende element i teater og konsertsammenheng?

Ingrid Skanke Høsøien, Lysteknikk og -design, Statens Scenekunstskole, København

Uansett om det er teater, konsert, event eller bare en taler som skal opp på scenen, spiller lyset en viktig rolle. Lyset er med å styre fokus dit tilskueren skal se, og kan hjelpe med å skape stemning og dynamikk. Et godt scenelys er essensielt for en fullkommen sceneopplevelse, både fordi det kan hjelpe til med å fortelle en historie, for å forsterke et uttrykk eller bare for at man kan se øyne og ansikt.

På en teaterscene vil det som regel alltid være en eller annen form for belysning. Lyssettingen er med på understreke konvensjonen mellom aktør og tilskuer, og hjelper publikum med å holde fokus på det som foregår på scenen. Øyet er konstruert til å alltid søke mot det lyseste punktet i synsfeltet og det utnyttes ofte på en teaterscene. Lyset kan også få en bærende rolle i selve historiefortellingen, og en regissør som er vant til å arbeide med lys kan med fordel bruke dette for å fremheve enkelte karakterer, situasjoner eller fiksjonslag. 

”Kong Ødpious”, KHIO, Oslo

Lysdesigner og scenograf jobber hånd i hånd om å skape et visuelt uttrykk: Lysdesigneren er avhengig av at scenografen skaper en plattform som det er mulig å arbeide med, for det første må det være fysisk plass til lyset, og for det andre må det være former og materiale som lar seg belyse. For eksempel er speil og glass klassikere som krever nøye utarbeidelse av siktelinjer og retning før det fungerer. Scenografen er avhengig av at lysdesigner får materialet til å skinne, ikke nødvendigvis i ordets rette forstand men ved at flater, former, retninger og farge kommer til sin rett. Scenografien dør tvert uten riktig belysning og det er både scenograf og lysdesigners oppgave å formidle ideer, tanker og løsninger på hvordan man kan samarbeide om et visuelt uttrykk, for rommet og forestillingen.

Eksempel på previsualisering i lysprogram. Lysrigg til Pstereofestivalen 2013.

En reel arbeidsgang i forbindelse med en teaterproduksjon er at regissøren eller teaterscenen velger et stykke, regissøren eller teateret velger en scenograf, når de to har fått satt seg ned og diskutert ideer om stil og form for stykket, finner de en lysdesigner som de begge to jobber godt sammen med. Lysdesigner blir inkludert i planleggingen, og påvirker den videre prosessen herfra. Budsjettet for produksjonen er viktig for å avgjøre om det skal leies inn ekstra lamper eller spesialbygges lysinstallasjoner, eller hvis lyset fysisk skal integreres i scenografien, men det er ikke før modellavleveringen er overstått at det virkelige arbeidet starter for lysdesigneren. Modellavleveringen er deadline for scenografien og nå kan lysdesigner se digitalt eller i modell hvordan utgangspunktet for scenen er. På dette stadiet har man fortsatt til en viss grad mulighet til å påvirke den videre prosessen, men fra nå handler det i hovedsak om å bygge opp en lysplan og planlegge retninger, fargepalett og posisjoner. Når prøveforløpet på scenen går i gang, kan lysdesigner sitte med og se utviklingen som sceneaktørene tilføyer ideen om stykket og noen ganger kan man påvirke hvor på scenen aktørene skal stå for å optimalisere et bilde. Teknisk crew på et teater rigger opp lysriggen etter lysdesignerens plan og under prøvene justerer man og tilpasser.

Ofte streber man etter å skape gjenkjennbare situasjoner på teaterscenen og lyset blir veldig viktig når man for eksempel skal fortelle noe om sted eller tid, og den store utfordringen er å skape et realistisk (kunstig) lys. Sollyset er det ultimative lyset og det har enda ikke lyktes mennesket å skape en like briljant lyskilde, derfor vil alt lys som skapes innendørs, på en eller annen måte virke kunstig. Likevel har teateret klart å formidle gjenkjennbare situasjoner ved å spille på konvensjoner som tilskueren aksepterer uten å blunke. For eksempel lave skudd for tidlig morgen eller kveld, og av en eller annen grunn blått lys til sene nattetimer..  Selv om det ikke er blått lys om natten, aksepterer publikum fiksjonen fordi det ligger nært ideen om hvordan vi erindrer at natten ser ut. Hvis lyset hadde vært lysegrønt, ville det kanskje krevd mer av aktørene på scenen for å overbevise om at det var natt…

Å skape et lysdesign til en teaterforestilling er et krevende og viktig arbeid. Men med de rette grepene kan man lure på publikum til å tro på scenen.

”Brudevals”, Teater Momentum, Odense. Foto: Daniel Buchwald

På konsertscenen jobber man ofte litt annerledes med lyset enn i teateret, og noen vil kanskje si at på konsertscenen handler det mer om effekter. Som konsertgjenger kommer man for å høre bandet som spiller og tenker kanskje ikke så mye på om lyset er blått eller rødt. Men også her er spiller lyset en skjult men viktig rolle. Publikum tenker kanskje ikke så mye over lyset på konserten, men hvis man kommer inn på lydsjekk før konserten mens bandet spiller gjennom noen låter i arbeidslys, så skjønner man jo at lyset spiller en viktig rolle også på konsertscenen. Det er de samme låtene som spilles, den eneste forskjellen er at arbeidslyset er slått av og scenelampene er tent. Etter en konsert kan lyden ofte bli nevnt (dessverre oftest  hvis den er dårlig), men lyset blir sjeldent kommentert, med mindre man har hatt ekstremt høye forventninger til et lysshow som ikke innfridde, eller blir positivt overrasket over en uventet belysning eller effekter. Lyset er i større grad et skjult parameter, men allikevel blir det veldig tydelig hvis det ikke er der. Se for deg at du går på en mørk gate, hvis den er godt og riktig belyst av gatelykter tenker man ikke over lyset men så snart gatelampene tar slutt og man står i mørke, reagerer hele kroppen. Det samme skjer på en scene, hvis lysstyrken ligger på et behagelig nivå og lampene lyser med riktig retning på det man skal se, legger man ikke merke til det. Men hvis en sceneaktør stiller seg på feil punkt på scenen og havner utenfor lyset, blir det veldig vanskelig for publikum å fokusere

Highasakite, Rockefeller 2014. Foto: André Løyning

Lyset har en enorm, skjult makt over publikum. Når lyset i salen slukkes vet publikum at opptredenen starter, og både på konsertscenen og i teater er lyset med på å føre an takt og tempo. Bruk av blendingseffekter er spesielt vanlig på konserter og man har med noen ganske få lamper mulighet til å få publikum til å juble og klappe. Etter en del konserter, lærer man seg som lystekniker/designer fort triksene for å holde den visuelle intensiteten oppe i over en time, og selv et mindre godt band kan se ganske proffe ut hvis lyset leverer!

Til en hver sceneproduksjon med lys, er det minst ett menneske bak, og hvis man begynner å legge merke til detaljene i lysstyrke, farger, retninger og timing, vil man se at alle lyskunstnere har sin egen stil og uttrykk, selv om det er mange konvensjoner som går igjen.