Foto: Ingrid Elizabeth Haraldseid
Offentlige rom er for alle, og for mange er det ensbetydende med at en står fritt til å gjøre som en vil. Våre fysiske omgivelser er i stor grad preget av design, som er med og påvirker oss. Hvor mye kan egentlig utforming tilrettelegge for adferd?
Ingrid Elizabeth Haraldseid, Nettredaksjonen, Student, by- og regionsplanlegging, NMBU
Vellykket og appellerende utforming.
Det er alltid en baktanke med hvordan offentlige rom er utformet, og som i både stor og liten grad vil være med på å forme vår oppførsel. Eksempler på vellykket kan vi se i temporære installasjoner og nyere prosjekter i Oslo, som for eksempel Herligheten i Bjørvika. Herligheten er et temporært lavbudsjettsprosjekt som startet opp i 2012, etter initiativ fra Bjørvika Utvikling. Området har i lang tid har vært dominert av industriell aktivitet og var ansett som uegnet for matproduksjon. Da området ble liggende brakk og ubenyttet, kom ideen om å etablere parsellhager for byens befolkning i påvente av utbyggingen. Det ble lagt ut over 100 parseller som sammen utgjør en liten kolonihage. Hvem som helst kunne søke om å få bli med, interessen var stor og etter enorm dugnadsinnsats ble Herligheten etablert. Deltakerne samarbeidet om å få prosjektet opp på beina, og resultatet ble en liten grønn lunge ytterst i Bjørvika, som etter planen skal stå i tre sesonger. Hvorfor ble akkurat dette prosjektet så vellykket. Herligheten er en hageflekk ytterst i Bjørvika, et område som er preget av høy kapital og boliger med priser de fleste kan se langt etter. En årsak til at akkurat dette prosjektet fungerte så bra kan være nettopp det upretensiøse som en hage representerer, i et ellers så pretensiøst og snobbete område. Herligheten var ikke gjennomdesignet eller planlagt til punkt og prikke, det var rom for utfoldelse og spontanitet blant brukerne.
Aker brygges renessanse
Hva med de mer permanente omgivelsene våre, de store offentlige rommene? Et eksempel kan være Aker brygge, en av Oslos nyeste bydeler som ble ferdigstilt for 15 år siden. Bydelen ble bygget for å unytte området etter Akers mekaniske Verksted. Bydelen ble et prøveprosjekt, hvor målet var å skape en bydel som samlet alt folk trengte på ett sted; jobb, bolig og butikker. I dag står store deler av Aker brygge under presenninger og stillaser. Boligprisene ble for høye, dominerende billigkjedebutikker og et mangelfullt helhetlig inntrykk gjorde at tiden for Aker brygges renessanse var inne. Det Aker Brygge vi ser i dag er et område som strekker seg fra Rådhusplassen og til ytterst på Tjuvholmen. Det er noe ganske annet enn det som var for 15 år siden. Resultatet skal bli et nytt område med et ”mer helhetlig og mer eksklusivt inntrykk”. Området skal omgis av spennende design og ny slående arkitektur. Det råder ingen tvil om at nye Aker Brygge vil bli flott, men hva vil det nye og eksklusive gjøre med det offentlige rommet? Første forsøk på å skape bydelen som hadde alt man trengte fungerte ikke. Kanskje blir neste forsøk, renessansen et forsøk på å skape noe annerledes, noe som ikke er for folk flest.
Aker Brygge og Tjuvholmen er eid av private aktører og eiendomsselskaper. Området anses som ”privat” offentlig rom, da alle har tilgang til området, men spillereglene er allikevel ikke de samme som på Karl Johan. Tigging, skating og uønsket oppførsel blir håndtert av patruljerende sikkerhetsvakter. På denne måten siler man ut den uønskede adferden som følger med det ”uønskede klientellet”. Ettersom skatere ikke er målgruppen for nye Aker Brygge, vil ikke designet bli tilrettelagt for den type aktivitet. Billigbutikkene som tidligere dominerte forsvinner, noe som skaper et større fokus på eksklusivitet og høykultur.
Områdets design og utforming påvirker brukernes adferd. Gjennom sosiale koder vil det være tydelig for brukerne hva som er akseptert adferd. Man kan spørre seg selv om det å ”sile ut” ulike typer adferd er ekskluderende eller om det er til det beste for målgruppe, som på Aker brygge vil være rike statussøkende mennesker, som kan gi noe tilbake ved hjelp av sin sterke kapital. Håndhevingen av regler er der for å opprettholde den ønskede adferden i det offentlige rommet. Man kan jo spørre seg om målgruppen av rikinger ville forsvunnet om dette ikke ble gjort, ville Aker Brygge som er avhengig av denne gruppen igjen da blitt fiasko?
Hvor trives vi best?
Oslo er under stadig utbygging og byen vokser som aldri før. Noe av det første turister som besøker Oslo ser er blant annet Aker Brygge. Et område hvor hver kvadratmeter er planlagt, og frihetene er færre. Som en motsetning har vi de eldre delene av byen, som ikke er å anse som ”privat offentlig rom” men offentlig rom, hvor prinsipper som åpenhet og likhet er sentrale. Det er steder hvor alle får være, og bortimot all adferd er akseptert. Dette er rom hvor skatere ikke blir bortvist av sikkerhetsvakter for å holde på målgruppen. De fungerer som frie soner. Dette kan for mange være ypperlig. På den andre siden kan dette føre til at flere velger å holde seg til områder hvor adferden er mer forutsigbar, hvor rammene er mer kontrollerte. Frie soner kan føre med seg fyll og rølp, men på den andre siden føre til mer utfoldelse og oppfordre til sosialisering. Disse frie sonene finner vi over hele byen, som for eksempel i parkene.
”Gjennomdesignet og kald liksomurbanisme”
Dette er ordne til Jonny Aspen i et intervju med Morgenbladet. Er det det vi ender opp med om alle områder skal planlegges til punkt og prikke. Kanskje er det derfor temporære prosjekter som ”Herligheten” fungerer bedre i praksis, enn ”vellplanlagte” Aker Brygge. Det er rett og slett mindre planlagt, rammene er løsere. Det viser seg at det er disse områdene man velger å oppsøke, steder hvor det er rom for liv. Kanskje er det nettopp dette som er essensielt for at en skal trives, og for at prosjekter skal bli vellykkede.
Kilder.
http://www.bjorvikautvikling.no/herligheten
Aker Brygge. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 16. januar 2014 fra http://snl.no/Aker_Brygge
http://www.norskdesign.no/nyheter/fremtidens-aker-brygge-article24188-8891.html
Gaute Brochmann. Aker Brygge. Morgenbladet nr. 9, 2014. Side 6-9