Jesse Marlow, from ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’ series, 2004–13
Bokanmeldelse av The World Atlas of Street Photography
Jackie Higgins
Thames & Hudson 2014
Mia Thun, Student landskapsarkitektur NMBU, nettredaktør.
Hva er street photography? Reportasje eller fiksjon? Planlegging eller improvisasjon? I denne boken viser en gruppe utvalgte fotografer at sjangeren er svært bred og variasjonen mellom bildene stor. Felles for alle bildene er at de tar utgangspunkt i byen. Med mennesker i både hovedrolle og kulisser.
Tendenser i samtiden
Atlaset inneholder fotografier fra mange av verdens byer, systematisert etter kontinent. Alle bildene er tatt etter år 2000, både av etablerte og mer ukjente fotografer. Den systematiserte inndelingen bidrar til å gjenspeile forskjellene som fortsatt eksisterer mellom de ulike verdensdelene, både på godt og vondt. Fotografiene er møtepunkter mellom det urbane landskapet og fotografenes personlige tolkninger. Mange av bildene fanger opp tendenser i samtiden. Som de stadig mer diffuse grensene mellom privat og offentlig, den enorme tilflyttingen til byene og kampen mot anonymiteten som raskt omslutter byens innbyggere.
Digitalie muligheter
Det digitales inntreden åpner for nye muligheter, og sørger for at mange av bildene bryter med den dokumentariske stilen som tradisjonelt har kjennetegnet sjangeren. Flere av fotografene benytter digital redigering, noen så mye at omgivelsene på bildene ikke lenger er gjenkjennbare. Yasmine Chatila har gjennom år, med det mange vil karakterisere som spionering, fanget innbyggere av New York i sine private hjem. Resultatet presenteres i serien ”Stolen Moments” som appellerer til kikkeren i oss alle. Bildene viser mennesker helt blottet for sosiale masker og fakter. Serien viser at vi alle har svakheter og bidrar til å presisere hvor mye vi endrer oppførsel og utseende etter hvor vi befinner oss. Fotografen påpeker den store utseendemessige endringen hos personene fra de er på gaten til de er hjemme, og viser hvor mange sosiale normer vi pålegges i det offentlige rom. Av etiske årsaker er menneskene gjort ugjenkjennelige. Fotografen har blant annet totalendret byen rundt, plassert menneskene i nye hus og endret karakteristiske trekk i personenes ansikter.
Yasmine Chatila, from ‘Stolen Moments’ series, 2008–present
1 Girl Bouncing on Bed (West Village, Tuesday 7:12 pm), New York, USA, 2008
Nye perspektiver
En annen fotograf som endrer på omgivelsene er Claudia Jaguaribe. Panoramaene av bylandskapet i Rio de Janeiro har et dybdeperspektiv som fort vekker ubehag og høydeskrekk. Ser man nøyere etter oppdager man at det hele er et puslespill av mange ulike bilder og perspektiver, nøye satt sammen. Ved å kombinere bilder tatt på bakkenivå og fra lufta, skaper hun bilder som er både i og over landskapet.
Claudia Jaguaribe, from ‘Rio Entre Morros’ (Rio Between Hills) series, 2010
1 From ‘Rio: Entre Morros’, Rio de Janeiro, Brazil, 2010
Claudia Jaguaribe, from ‘Rio Entre Morros’ (Rio Between Hills) series, 2010
2 From ‘Rio: Entre Morros’, Rio de Janeiro, Brazil, 2010
Fire år med feltarbeid
Bildematerialet i boken er godt. Men også tekstene solide og interessante. De forteller om fotografenes liv og historiene bak bildene. Ofte historier om mennesker som har brukt enormt med tid og energi på prosjekter som gjerne har tatt årevis å fullføre. Julio Bittencourt har fotografert en av de mindre kjente badestrendene i Rio De Janeiro. En konstruert innsjø, plassert i kjernen av Rios Favela. Prosjektet var både farlig og tidkrevende ettersom han måtte infiltrere et hardt belastet miljø, preget av vold og kriminalitet. Etter å ha tilbrakt måneder på stranden tok han til slutt med seg kameraet og fotograferte bildet som skulle bli forsidecover på boken hans. Prosjektet som tok fire år å fullføre, resulterte i at han leide sitt eget rom i nabolaget og ble velintegrert i det lokale miljøet.
Julio Bittencourt, from ‘Ramos’ series, 2009–12
1 From ‘Ramos’, Rio de Janeiro, Brazil, 2009–12
Julio Bittencourt, from ‘Ramos’ series, 2009–12
2 From ‘Ramos’, Rio de Janeiro, Brazil, 2009–12
Hverdagssurrealisme
Atlaset rommer serier som setter like mye spørsmålstegn som de gir svar, og som er vel så mye kunst som de er dokumentarfoto. Som Jesse Marlow’s serie ”Don’t Just Tell Them, Show Them". Serien viser tilfeldige øyeblikk og motiver fotografen har kommet over gjennom utallige gåturer i Melbourne. Bildene viser svært surrealistiske hverdagshendelser . At ingen av bildene er oppstilt er noe de fleste vil ha vanskeligheter med å tro. Grafiske former og slående farger omkranser det komplekse innholdet, noe som også gjør bildene svært tiltalende, estetisk sett.
Jesse Marlow, from ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’ series, 2004–13
1 From ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’, 2004–13
Jesse Marlow, from ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’ series, 2004–13
2 From ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’, 2004–13
Jesse Marlow, from ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’ series, 2004–13
3 From ‘Don’t Just Tell Them, Show Them’, 2004–13
Blant bilder som befinner seg innenfor den mer dokumentariske sjangeren er Oscar Fernando Gomez ”Expansion”. Han dokumenterer den enorme ekspanderingen av nye bygg i Lima, som følge av den enorme tilflyttingen til hovedstaden. Eller Trine Søndegaard’s serie ”Now That You Are Mine”, som med sine portretter av unge, utslitte jenter, beskriver hverdagen til prostituerte i København.
Atlaset bidrar til en refleksjon over den gjensidige påvirkningen mellom mennesker og by. Det viser for eksempel hvordan omgivelsene bidrar til å skape identiteter og kulturer. Eller hvordan byen både kan forsterke og utviske forskjellene mellom individer. Den store variasjonen i materialet gjør det til en god inspirasjonskilde, både fototeknisk og idemessig. Den visuell reise gjennom verdens byer er en reise som er vel verdt å få med seg.