Flickr. Serendigity. Futuristic Architecture. CC
Som planlegger, arkitekt og politiker forsøker man alltid å forutse hva som kommer til å skje i fremtiden. Valg vi tar i dag vil være avgjørende for hvordan morgendagens by, hus og kanskje folk ser ut. Valgene vil garantert påvirke hvordan den kommende generasjonen lever. Det vanskelige er at ingen vet hva fremtiden vil bringe.. Hvordan tilpasser vi oss likevel? Det vi vet helt sikkert er at behovet for smart utvikling som går på grønn teknologi og sosial integrering er større enn aldri før, og at urbane landskap vil ha hovedrollen i utviklingsnarrativet for fremtiden. Å ha de "smarteste", eller mest velfungerende byene i verden vil være en stor kompetitiv fordel i den globale fremtidsøkonomien. Men for å bli en smart by er en nødt til å ta smarte valg. Smarte valg kan være smertefulle, irriterende for mange, og medbringe dyre økonomiske omvendinger på nasjonalt og lokalt plan. Klarer vi å være smarte? Og hva betyr det egentlig å tenke smart?
Skrevet av: Ingrid Elizabeth Haraldseid - Byplanleggerstudent ved NMBU
For om lag 60 år siden ble det planlagt motorvei der Karl Johan er i dag. Slottet skulle ikke vært der det er nå, og den skjønne bydelen Rodeløkka ble sett på som slum, på god vei til å kun bli en del av historiebøkene. I dag er nok alle hjertens glad for at motorveien aldri ble noe av, og at Rodeløkka fikk stå. Det tok litt tid, men i den siste tiden har Oslo begynt å satse på sykkel i indre by, og kommunen tør å snakke om et bilfritt sentrum. Bilfritt sentrum er et mål noen støtter, mens for andre vekker utviklingen store vrede. Å ikke lenger kunne kjøre fritt rundt i sentrum er et særsilt irriterende scenario for folk som er vant til å gå rett inn i bilen med høyhælte sko eller nypressede dressbukser. En upopulær politisk beslutning, i håp om å gjøre byen bedre for folk å ferdes i.
Vi lever i en verden i stadig endring, og hvordan fremtiden i byen vil bli seende ut et det ingen som vet. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil over 50% av Norges befolkning bo i by innen 2040. Når det stadig blir flere mennesker som bor i byene er vi nødt til å tilpasse oss på en "smart" måte. "Smarte byer" er et populært konsept som dukker opp på alle mulige slags konferanser, gjerne forbundet med høyteknologiske løsninger, gründervirksomhet, og big data informasjonssystemer som skal sørge for effektivitet, samt tiltrekke folk og kapital. Byene våre trenger sårt smart tenkning som nødvendigvis innebærer teknologiske løsninger og informasjonssystematisering. Men er dette den eneste typen smarthet som sørger for langsiktig, bærekraftig byplanlegging?
Pixabay. Alien city cityscape future. CC
For å regnes som en ”Smart by” må det planlegges og investeres i og for; grønn byutvikling, helse, energieffektivitet, kollektivtransport og gode informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi (DN, 2016). Vil den smarte byen ligne på det vi så for oss at fremtiden ville se ut for 30 år siden; høyteknologiske byer fulle av mennesker, høyhus på Majorstua og gater med selvkjørende biler? Det er overhodet ikke urealistisk, vi trenger bare å se til ny urban utvikling i de Arabiske Emirater og f.eks den høyteknologiske økobyen Masdar (se bildeserie). Framtidens by vil helt sikkert bli en annerledes by, men er vi nødt til å oppfylle futuristisk, høyteknologisk estetikk (ala Masdar), og være avhengig av avansert datateknologi for å få til smarte, fremtidsrettede byer? Kan det være en idé å - samtidig som vi ser fremover - snu oss og se tilbake på smarte løsninger som allerede finnes? Strukturer som tåler tidens tann som f.eks den livlige gatestrukturen som har eksistert i tusenvis av år.. Eller flere hundre år gammel byggeskikk tilpasset vind og røft vær uten kunstig fremstilte materialer? Uten å bli konservative må vi være forankret i historien og omgivelsene våre og bruke den kunnskapen vi har om vårt fysiske miljø. Uten å fremmedgjøre oss selv fra historie og fysiske omgivelser må vi være smarte og ta i bruk teknologi som kan ta oss fra en petroleumøkonomi til en fornybar-langs-hele-verdikjeden-økonomi.
Wikimedia Commons: London Petticoat Lane 1920. CC
Planleggere, politikere og arkitekter i denne sammenheng nødt til å gjøre dristige, og til tider upopulære beslutninger i møte med mål som skal gagne oss i fremtiden. Når man gjør et valg enten som arkitekt, planlegger eller politiker så handler man på vegne av folket, og man satser på at det man velger er smartest for flest mulig - smart i dag, i morgen og om hundre år. Men hvordan skal f.eks en regjering eller et bystyre som sitter i en kort periode klare å få gjennomslag for upopulære valg som sannsynligvis eller bare kanskje vil gagne oss langt inn i fremtiden? Det er lett å bli konservativ og ikke satse radikalt dersom det man sår ikke vil kunne høstes før om lang tid. Mennesker er skrudd sammen slik at ubehagelige konsekvenser vi opplever i dag er viktigere enn potensielt alvorlige konsekvenser i fremtiden. Arkitekter og planleggere må tørre å være smarte, og møte morgendagens utfordringer med mye mer radikale holdninger enn det makthavere kan eller vil ha. Å planlegge for fremtiden er å tørre å være smart på en menneskelig skala enten med eller uten big data.
Referanser:
http://www.dn.no/grunder/2016/02/02/1544/Grnderblogg/enorme-markedsmuligheter-i-smarte-byer