Barndom forbindes ofte med nostalgi, med sterke følelser og nære minner. Som barn kjenner man livet ekstra godt på kroppen. Begrepet barndom er en konstituering av en ekstra sårbar tid i livet. En tid som har innflytelse på emosjonell stabilitet og intellektuell kapasitet i voksen alder1. Forståelsen av hvordan vi best ivaretar våre barn, er en interdisiplinær vitenskap i stadig endring, men synes ikke å påvirke hvordan vi planlegger for barn i våre fysiske omgivelser. I stedet har fokuset på sikkerhet vært enormt de senere årene. Kjeder vi barna i trygghetssamfunnet? Stillesitting er som kjent en av de største utfordringene i nåtidens barndom, og i den tette byen må det stilles krav til kvalitet og struktur på områdene vi vier samfunnets yngste. Å redusere tiden som går med til iPad-spill og andre passive gjøremål til fordel for utendørsaktivitet, bør være et politisk mål i seg selv. Hvilke idégrunnlag skal vektes når lekeplasser designes? Hvordan kan lekeplassenes utforming og mangfold fremme barnas psykiske så vel som fysiologiske helse?

Av: Hedda Aarrestad, landskapsarkitekturstudent NMBU, sosialantropologi UiO

I dag legger forskrift om sikkerhet og lekeplassutstyr fra 1996 sterke føringer for lekeplassenes program. Det hører med i saksopplysningen at sikkerhetsfokuset ikke er uten grunn. På 1950-tallet var drukning den hyppigste årsaken til ulykkesdød blant barn under 10 år. Siden 1960-tallet har trafikkulykker vært dominerende årsak, og 3 av 10 bybarn har fremdeles farlig vei til lekeplassen. Statistikken over antall barn i dødsulykker er dramatisk redusert siden 1950, og dødstallene på lekeplasser og i skolegårder er generelt svært lave i dag. Statistikken forteller likevel ikke hele sannheten. Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv at barneulykkene skal gå dramatisk ned, uavhengig av årsak. Professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole uttalte det som ”Vi kunne få ned barneulykkene dramatisk hvis vi dresserte barna fra de var små til å sitte stille på et flatt gulv innendørs.” Alle som tilrettelegger for barn står overfor en vanskelig balansegang mellom å beskytte og å overbeskytte.

Lekens innvirkning på barnets psykiske helse

I akademia finnes utallige tilnærminger til hva leken betyr for barnet. I biologien betegnes det som et instinkt som forbereder barnet på livet. Lek er i psykoanalysen barnets måte å oppnå, og å prosessere erfaringer på. Når barnet leker, befinner det seg i en tilstand der ulike ferdigheter trenes. Det er i leken man møter seg selv og samfunnet. Den spiller en vesentlig rolle for barnets utvikling, og helt sentralt er det at barnet selv opplever makt og kontroll over situasjonen. Akademia kan bistå med utallige teorier om ivaretagelse av barn, slik at de kan utvikle seg til å bli sunne, avbalanserte og suksessfulle borgere.

Barn er kanskje små og umodne, men preges av de samme affektene som voksne. Den store forskjellen alderen utgjør, er hvordan man over tid får trening i å regulere følelseslivet sitt. For et barn kan manglende evne til å sette ord på situasjonen, eller å hjelpe seg selv på annet vis, medføre frustrasjon. Om en skal klare å takle sterke følelser, må det eksistere rom for å lære nettopp det. Eksempelvis lærer de impulskontroll gjennom lek, mener psykolog Lawrence J. Cohen. Han poengterer at hvis man simulerer en situasjon som vanligvis er vanskelig å håndtere, resulterer det i en kontrollert situasjon barnet kan utnytte for å lære. Learning by doing er en mer effektiv læringsmetode enn oppleksing og straff - mener han - i tråd med den akademiske tilnærmingen til lek. Barn leker der voksne prater. Det belyser viktigheten av fysisk utfoldelse for de yngste i samfunnet, for deres fysiske og mentale velbehag. Når barnet på sikt øker sin erfaring, vil det bli rustet til å ta vare på seg selv i det daglige.

Dagens standardlekeplass reflekterer som nevnt en prosedyre som går ut på å gjøre det aktuelle området idiotsikkert. Lekeplasser uten trær og bratte skråninger, der løping og klatring i trær er forbudt er ekstremvarianten, men vitner om en tid der kun jussen (om den overholdes) beskytter mot søksmål. Lekelandskapet får et jerngrep om leken, og temmer den. Det skyldes i tillegg til frykt for erstatningskrav, en ukultur i hvordan vi ser for oss lek som mekanisk bruk av leketøy, en fornøyelse på linje med magesuget man får i en berg-og-dalbane. Sannheten er at barnets egen manipulasjon av leketøyet eller -apparatene (i beste fall) fremmaner historier. Slik Cohen forklarte det, utvikler barnet evner til blant annet å samarbeide, bygge tillitt til andre, det bedrer kroppsbeherskelsen og fremmer god selvfølelse. Om en lekeplass skal inneholde et slikt spillerom, er det mer avansert enn å pynte med vippedyr.

Sikkerhetskrav på bekostning av barnas utfoldelse?

Leken har innflytelse på barnets psykiske helse, og dagens sikkerhetskrav i lekeplassforskriften går på bekostning av barnas utfoldelse. I USA er det et velkjent problem med økt fedme, depresjon og adferdsproblemer hos barn, tendenser vi ser også i Norge. Skader som brukne bein og hjernerystelse heles faktisk raskere enn engstelsens og fryktens varige innvirkning på barnets mentale helse. Eller som Helga Flatland uttrykte det «barn i dag får for mye oppfølging og oppmerksomhet». Det kan medføre overfladisk omsorg, behov for helgardering mot ytre skader, en omsorg som på sikt kan påføre barnet psykiske lidelser. Det betyr ikke at det skal lempes på kravene uten utredning, slik at vi ender opp med risiko for potensielt dødelige og permanente skader, men det må tillates å utforme utfordringer store nok til at barna lærer å mestre situasjoner som innebærer risiko.

"Skader som brukne bein og hjernerystelse heles faktisk raskere enn engstelsens og fryktens varige innvirkning på barnets mentale helse".

Mot en ny funksjonalitet

Lekeplassens copy-paste-tilblivelse har en motpol i den nordiske tradisjonen i å hyre skulptører til å stedstilpasse lekre kunstlekeplasser, der lekefunksjoner integreres i formen. Kunstlekeplassenes estetikk behager gjerne de voksnes øye, men leder mot et tankekors. Kan kunst stimulere til mer fantasifull lek hos barn? I en lekeundersøkelse fra 1958 skiller sosiolog Vere Hole i sine forskningsresultater mellom imaginative design og imaginative use. Ved å studere barnas lek objektivt utenfra og subjektivt innenfra gjennom empiri og dokumentasjon, konkluderer han med at det er barnets fantasi som stimuleres under lek, ikke designerens. Lek er en tilstand, ikke en gjenstand. Dette motstrider dagens formalistiske, top-down-planlagte lekeplasser. Rollen til designeren er mer omfattende enn å videreføre denne tradisjonen. Å tilrettelegge for kreativ bruk, betyr å tilrettelegge for en prosess. Arbeidet med formgivning for barn skiller seg dermed fra andre designjobber.

Kunstlekeplassen må, for å lykkes, gi skulpturens dynamikk forrang foran dens form. I Anders Franzéns park i Stockholms Hammarby sjöstad har kunstneren Tor Svae utnyttet tilknytningen til et gammelt industriområde, og bygget et skipsverft i miniatyr. Her finnes blant annet et verksted med maskiner og et snekkeri, som begge inneholder mye løsøre, en referanse til de gamle byggelekeplassene. Etterkrigstidens byggelekeplasser er et historisk eksempel som sammenfaller med hva vi i dag betrakter som risikolek. Den første skrammellekeplassen holdt hus på Emdrup i København. Med gamle planker, murstein og bilvrak for hånden ble prosjekter iverksatt og gjennomført av barna selv. Basert på ideene til den innflytelsesrike landskapsarkitekten C.T. Sørensen, ble skaperviljen og kreativiteten til krigsårenes unge generasjon sett og tilrettelagt for.

Lady Allen, en samtidig britisk barnerettighetsforkjemper og landskapsarkitekt, bidro til utvidet aksept for transformasjonen av Londons bombede krigskvartaler til lekeplasser. Tomtene som nå lå brakk ble møteplasser der barna kunne boltre seg i krigens etterlatenskaper. Lekeplassen ble et symbol på barnas århundre, og fikk en rolle når landet skulle bygges på nytt. Parallelt endret den gjengse oppfatningen av disiplin seg til at den kommer innenfra, gjennom frihet. Lady Allen fortjener å bli sitert:

Much delinquency can be traced to boredom. Children who have never known the joy of being engrossingly occupied become emotionally starved and unstable… If children are denied opportunities for adventure and creative play we cannot hope to reduce the army of delinquent children that marches into the juvenile court

Fantasiørken

Lady Allen kritiserte den gjennomdesignede lekeplassen der fantasiens rolle ble redusert til en av opplevelsesmessig rang. Om lekeplassen er et sted som allerede er ferdigstilt, blir barnets rolle passiv. Lady Allen mente ingeniørens landskaper led under tabula rasa. Ingeniørvirket hadde ikke mer å bidra med enn tekniske kunnskaper, hevdet hun, som å utjevne bakken, legge asfalt og å utstyre den med kostbare mekaniske lekeapparater. Ingeniørens eden ble med det et sted for komplett kjedsomhet for barna. Overbevisningen om byggelekeplassens suksess skyltes også kostnadseffektivitet og tilgjengelighet. Praksisen med brakktomt-lekeplassene hører fortiden til, men forteller om en organisert vilje til å gi krigens barn evner til å overvinne frykt og risiko.

Skandinavia har, med den danske skrammellekeplassen i spissen, siden den gang banet vei for å øke aksept for risiko, som et pedagogisk virkemiddel. Alle barn skal klatre i trær og pådra seg skrubbsår heter det seg på folkemunne. En forutsetning for fysisk utfoldelse i byen er trygge rekreasjonsarealer, fastsatt i en overordna grønnstruktur. Den kan enkelt suppleres med lek på torget, og andre steder der trafikk ikke hører hjemme. Arealer knyttet til lek trenger ikke oppfylle større krav enn at det er trygt nok, og gjerne byr på noen solstråler. Dersom lekeplassene er flere, øker sannsynligheten for en større variasjon - ikke minst kan de da integreres i miljøene der folk bor. Gjennomsnittlig størrelse på arealer til lek- og rekreasjon i norske mellomstore byer var i underkant av 20 dekar i 2011. Ganske nøyaktig 56% av befolkningen som bor i tettsteder har nærhet til rekreasjonsarealer. Allerede på 1950-tallet jobbet nederlenderne med å strategisk utvikle restarealer til lekeplasser i den eksisterende bystrukturen. Arkitekten Aldo van Eyck tegnet 700 lekeplasser bare i Amsterdam mellom 1947-78. Denne praksisen taler for å tillate sosiale prosesser i bybildet, og legger til rette for spesifikke bruksmønstre. Eyck mente det var arkitektens rolle å etablere steder hvor vi kan være hva vi er som mennesker, fra fødsel til død. Han hevdet at datidens modernistiske planlegging konstituerte befolkningen som en passiv og anonym populasjon, heller enn aktive mennesker.

"Barna våre kan ikke beskyttes fra selve livet. Ikke undervurder deres evne til å utforske muligheter, men utvid deres spillerom. Det vil stimulere gode problemløsningsevner, kreativitet og god selvfølelse".

Et pedagogisk lekeeksperiment

I våre dager er ukonvensjonell praksis i form av «learning through play» i ferd med å bre om seg, og å få fotfeste i enkelte miljøer i Australia, New Zealand, USA og Storbritannia. Et pionerprosjekt på Swanson barneskole på New Zealand fikk internasjonal oppmerksomhet for sitt foretak. Lærerne på skolen forbys å nekte barna fri lek: klatring i trær, på et gjerde eller noe annet som er potensielt risikofylt. Poenget med dette er at dersom den myndige gir fra seg rollen som overstyrende, må barnet selv ta ansvar for risikoen som utspiller seg. Resultater fra slike forsøk snakker for seg selv: Barna blir så fokusert på det de driver med, at de ikke skader seg selv. Også konsentrasjonsevnen i timen etterpå øker etter tilstrekkelig fysisk aktivitet, og barna krangler mindre.

Barna er de mest dyrebare i vårt samfunn, men uansett hvor hardt vi voksne forsøker å trygge og beskytte, vil barnets egenerfaring og følelse av å mestre, eller mangel på sådan, utspilles som barnets oppfattelse av seg selv. Barna våre kan ikke beskyttes fra selve livet. Vi kan ikke fortsette med å undervurdere deres evner, men må i stedet fokusere på å utvide deres spillerom. Det er som arkitekt Herman Hertzberger sa “en ting eksklusivt designet for én bruk, undertrykker individet fordi det forteller ham nøyaktig hvordan den skal brukes…“. Om politikere og designere setter lekeplassens hensikt foran form og risiko for skader som gror, vil det stimulere gode problemløsningsevner, kreativitet og god selvfølelse i tidlig alder.

Referanser

Kildehenvisninger i sitt rette format finnes i papirmagasinet.

1 Kozlovsky, R., 2016. The Architectures of Childhood. New York: Routledge.
2 SSB, 2001. Barns levekår før og nå. [Funnet 20 08 2017]. http://www.ssb.no/sosialeforhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/barns-levekaar-for-og-naa
3 Cohen, L. J., 2001. Playful Parenting, s.110. New York: Ballantine Books Inc.
4 Keefer, V., 2012. Play in Architecture, s.8. Philadelphia: Veronica Keefer.
5 Lundgaard, H., 2017. Jeg vil at noen skal si nå må du slappe av litt. [Funnet 20 08 2017].
https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/vqXw5/Helga-Flatland--Jeg-vil-at-noen-skal-si-na-ma-du-slappe-av-litt_-det-er-ikke-sa-bra-det-du-har-skrevet?spid_rel=2
6 Haagensen, T. 2012. Byer og Miljø, s. 31. [Funnet 22.08.2017]
https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201220/rapp_201220.pdf
7 SSB 2016. Rekreasjonsareal og nærturterreng [Funnet 21.08.2017]
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar
8 Boesveld, S., 2014. When one New Zealand school tossed its playground rules. [Funnet 10 07 2017].
http://nationalpost.com/news/when-one-new-zealand-school-tossed-its-playground-rules-and-let-students-risk-injury-the-results-surprised/wcm/d33f1216-bc3b-40e6-abc5f278792a3717