Search
  • ARTIKLER
  • TEMA PÅ NETT
  • PAPIRMAGASINET
  • OM KOTE
Close
Menu
Search
Close
  • ARTIKLER
  • TEMA PÅ NETT
  • PAPIRMAGASINET
  • OM KOTE
Menu

Magasinet KOTE

October 28, 2016

Ut med vannspeilet og inn med den grønne bekken

by Vaar Bothner


Thornton Creek, Seattle. Foto: Vaar Bothner

Thornton Creek, Seattle. Foto: Vaar Bothner

Vann har i alle tider fungert som en estetisk kvalitet i byrom, hager og parkanlegg. I det siste tiåret har Norge sett en økning i nedbørsmengde, i tillegg til at vi har opplevd tørrere, varmere perioder enn før. Dette betyr at vannet kan være svært synlig i bybildet i perioder, mens andre ganger er det fraværende. Dette er en utvikling som kommer til å bli mer synlig å årene som kommer. Når vannets rolle i byen er i fred med å endres, må vi ikke da også revurdere og diskutere hvordan vi bruker vann som et estetisk element i byen?

                                  Vaar Bothner, student landskapsarkitektur NMBU, nettredaktør

 

Den tradisjonelle måten vi har brukt vann på som et estetisk element er gjennom elementer som vannspeil, fontener,bekker og kanaler. De tradisjonelle bekkene er som regel tettet med en membranduk for å hindre at vannet filtrerer ned i bakken i tider av året. Vannelementer som hindrer naturlig infiltrasjon er lite bærekraftige i en fremtid der vi kommer til å møte mer tørke og hyppigere regnskyll. Skal vi fylle vannspeilet med drikkevann i tørkeperioder, og ha bekker som flommer over ved kraftig regn fordi vi hindrer vannet i å filtrere ned i bakken?

Planleggere, ingeniører, landskapsarkitekter og arkitekter jobber for å finne gode løsninger på de utfordringene som vannet fører, og vil føre med seg. Vi trenger infrastruktur i byen som kan håndtere dette vannet, og det er ikke plass til det i rørsystemene under byene våre. Ved kraftig nedbør blir rørene fort fulle, og vann og kloakk blir sluppet rett ut i fjorden. Vi trenger områder som vannet kan renne og oppbevares i disse tilfellene, og vi trenger overflater i byen som kan trekke til seg vannet. 

Den grønne bekken

Mange steder rundt om i verden har den naturlike bekken blitt et bidrag i debatten om vann, estetikk og funksjonalitet i by og tettsted. I den grønne bekken får vannet følge sin naturlige syklus; i noen perioder er bekken full av vann, mens i andre perioder er den tørr. Den grønne bekken består av stedegen vegetasjon som tåler både vann og tørke. Selv om bekken ikke ser ut som i et klassisk parkanlegg - med sommerblomster og frisert hekk - er den vakker på sin egen, uhøytidelige måte. 

Thornton Creek

Et boligprosjekt i den amerikanske byen Seattle (WA) har sørget for at flere folk har fått øynene opp for den grønne bekken. Det nye boligkvartalet ble lagt til et område der en gammel bekk var lagt i rør til fordel for en diger parkeringsplass (bilde). Transformasjonen av arealet sørget for at Thornton bekken ble gravd opp, og har fått lov til å renne i en bred nedsenkning igjennom hele boligområdet. Bekken har variert vannføring gjennom årstidene. I sommerhalvåret er det varmt og lite vann i bekken, men Seattle - kjent som USAs regnhovedstad - kan ha store nedbørsmengder i vinterhalvåret og vannstanden i bekken øker signifikant. I tillegg til å være et bekkedrag som fordrøyer store mengder vann ved kraftig nedbørsfall, har bekken også andre funksjoner. Stedegen vegetasjon er plantet på ulike nivå i nedsenkningen, og bidrar til å skape et frodig, grønt preg i boligområdet. Denne estetiske kvaliteten har gjort at det grønne draget har blitt et populært turområde for folk i nabolaget.

Noe av målet med Thornton Creek prosjektet har vært å vise hvordan overvannshåndtering kan være et verktøy for lokal rensing av vann. Vannavrenning sendes normalt igjennom rør under bakken og ned i vassdrag, vann og hav. Vannet inneholder ofte store mengder giftige kjemikaler, sedimenter, og organisk materiale fra vei, gate og parkeringsplasser. Avrenning fra urbane strøk påvirker dermed akvatiske økosystemer, og vi ser stadig negative konsekvenser av dette, som for eksempel algeoppblomstring og oksygenmangel. Thornton Creek forsøker å unngå dette problemet gjennom at vann blir renset lokalt ved bruk av sedimentasjonsbassenger. Bassengene ligger på ulike nivåer i terrenget og forsinker vannets bevegelse igjennom området. I selve bassengene synker sedimenter til bunns for senere å bli fjernet. Vegetasjonen i bekken bidrar også til å senke vannets tempo, samtidig som den binder næringsstoffer fra vannet.

Rundt bekkedraget i Thornton Creek, finnes det informasjon om hva prosjektet bidrar til, og det gis tips om hvordan enkeltpersoner i området kan bidra til å minske utslipp fra forurenset avfall, og sørge for flere permeable dekker i nærområdet som kan infiltrere vann. Thornton Creek er bare ett av flere eksempler på bærekraftig vannhåndtering rundt om i verden, og viser oss at det finnes mange gode, grønne løsninger der ute som i møte med overvanns- og flomproblemer. Den grønne bekken er en av disse løsningene som kan redde byene våre fra å drukne. Vill vegetasjon fremmer i tillegg biomangfold, bedre luftkvalitet, og det gir nye estetiske opplevelser for oss mennesker. Ut med vannspeilet, og inn med den grønne bekken!

Comment

  • Previous Post
    Fra rør til åpen ...
  • Next Post
    Park(ing) Day i Bergen

Copyright © 2012-2018, Magasinet KOTE
KOTE er et uavhengig tidsskrift om våre fysiske omgivelser.
ISSN 1893-8132 (trykk) | ISSN 1893-8140 (online) | Utgivelsessted: Oslo
Toppen av siden