I går ble det avholdt seminar om Tøyen som en del av oppstart for masterkurset Boligfortetting i høyden. På foredragsprogrammet stod navn fra et stort spenn av aktører som er involvert i utviklingen av Tøyen. Politikere, Byantikvar, arkitekter og lokale ildsjeler skulle dele sine erfaringer rundt hva Tøyen har vært, hva Tøyen er og hva det kan eller burde bli. Her kommer noen inntrykk, litt fra hofta, subjektive og åpne for korrigering om noen føler seg misforstått eller støtt.
Karl Otto Ellefsen brukte deler av sin taletid til å påpeke at byutviklingen har tatt en nyliberal retning. Økonomien setter tydelige premisser for hva som skal utvikles og hvordan det skal gjøres. «Dagens praksis yter ikke godt nok» var et av de tydeligste poengene. Dette er poenger han har kommet med i ulike sammenhenger og det stiller viktige spørsmål rundt hvilke aktører som i større og større grad har blitt gitt ansvaret for dagens byutvikling. I følge Tellefsen er bolig i dag et investeringsobjekt på lik linje med olje og annet. Dermed vurderes investering i boligbygging etter i hvor stor grad det gir høyere eller lavere avkastning og risiko i forhold til alternativene. Hvordan definerer de ulike aktørene i dag sine suksesskriterier og hvilken virkning får dette for formgivingen av omgivelsene våre?
Videre fulgte noen innlegg fra arkitekter som kjemper mot kommune og bevaringsmyndigheter på vegne av sine oppdragsgivere. Hvordan skal dagens Tøyen ivaretas og hva kan endres uten at stedet mister sitt særpreg? Merete Hoff fremla ideene for ulike alternative for utvikling av Kolstadgata 1. Dette bygget er på visse måter avskåret fra Tøyen senteret i form, men har også tydelige sammenhenger ved fotavtrykk og materialbruk. En klar utfordring i utviklingen av prosjektet er også å finne en riktig programmering. Det blir spennende å se den videre utviklingen i dette prosjektet. Store deler av diskusjonen rundt Tøyen må avklares med ulike offentlige instanser og om disse er bredt diskutert i prosjektet for Kolstadgata kan dette føre til en enklere utvikling av andre prosjekter i nærområdet.
Einar Jarmund fremla skisseprosjektet for Tøyen Torg. Også her er store deler av diskusjonen rundt bevaring. Jarmund ønsket å diskutere dette som skille mellom permanens og ikke-permanens. Deres prosjekt har tatt utgangspunkt i at alt under baldakinene er å anse som interiør. Dette anses som kontemporært og kan dermed endres uten at stedet mister sin bevaringsverdi.
Pengene til oppgradering av Tøyen torg er inkludert i «Tøyenpakken» og diskusjonen vil forhåpentligvis avklares slik at oppgradering av torget kan skje om ikke alt for lenge, om det blir med rødt gummidekke eller ikke.
Det har også tidligere blitt arbeidet med å utrede ulike alternativer til utvikling av Tøyen. Siden forrige runde med analysearbeid har det kommet 1000 nye boliger til Tøyen, uten at det har blitt etablert noen nye barnehageplasser, i følge en beboer. Mellom linjene oppfattet jeg hans innlegg som en påstand om det er nok boliger på Tøyen i forhold til de offentlige tilbudene som er der i dag. Er det fullt på Tøyen?
Representanter fra Tøyeninititativet fremla sitt inntrykk av å leve på Tøyen. Hvordan skal barnefamilier og rusmisbrukere leve på samme sted? Hvordan skal en mor håndtere å se voksne menn tilnærme seg elever i grunnskolen i søken etter håndlangere? Hvordan preges Tøyen av å ha en gjennomstrømning av beboere på 25 % per år? Hvordan skal Tøyen klare å holde på barnefamiliene også etter at barnene er nådd skolealder?
Ordene «Løft Tøyen» og et stort rødt hjerte ble sydd inn i et stort banner, for hånd og på dugnad.
Tøyen torg og områdene rundt tas stadig i bruk til ulike lokale arrangementer. Det arrangeres julefeiringer og sykkelverksteder. Da Erling Fossen og Brent Toderian satte seg på benkene på Tøyen Torg en søndag for ikke lenge siden var det folketomt, med unntak av noen nedsunkne skikkelser med ferske sprøytesår i armen. Toderians løsning på Tøyens umiddelbare problemer var «reskinning».
Studentene som skal gå løs på arbeidet med kursets innlevering har mange ulike problemer de må ta stilling til. Boligbygging i høyden er en forholdsvis trang ramme å jobbe innenfor, særlig med tanke på spørsmål rundt om det er flere boliger Tøyen faktisk trenger. Det blir spennende å se hvilke forslag som kommer frem av kurset. Det blir også spennende å følge med på om AHO kan ta opp ulike andre vinklinger på Tøyen i andre kurs, noe Håkon Vigsnæs tok til orde for.