Hva skjer når man gir arkitekturkritikere oppgaven med å beskrive arkitektur som ikke har blitt lagd enda? Eller, hva skjer når det er kritikerne som står i sentrum i et arkitektur prosjekt? Skjønner egentlig arkitekter hva kritikerne skriver om? Og krever god arkitektur god kritikk? Eller var det den andre veien?

Dette er temaet Jævla Kritiker! undersøker, prosjektet har tatt bolig hos ROM for kunst og arkitektur siden 27 august og står til 27 september. ROM er første man ut i den reisende utstillingen som etterhvert skal besøke Sverige og Danmark. Prosjektet er Skandinavisk og med kuratorene Anders Rubing, Morten Birk Jørgensen og Andrea Ougaard, har de samlet seks arkitektur kritikere fra Norge, Sverige og Danmark for å skrive om seks ulike bygg som ikke finnes og sendt disse tekstene til arkitektkontorene for å gi form til.

Prosjektet slår en som uvanlig tongue-in-cheek for en arkitektur-utstilling som ofte er like alvorstungt som tilstedeværelsen av svarte turtlenecks og hippe briller. Inspirert av et svensk musikk eksperiment der musikkanmeldere skrev anmeldelser om sanger som ikke hadde blitt laget enda, for så å la artister tolke anmeldelsene, har man her prøvd å sukre den litt tørre faglige debatten om kritikk og kvalitet med å snu opp-ned på hva man viser frem i en arkitekturutstilling. Dog er dette et prosjekt fagfolkene vil sette mest pris på ettersom kritikk i vanlige medier står heller dårlig til i disse tider om man skal tro Kai Reaver, som har sett seg lei på nivået på arkitektur kritikk.

Utstillingen krever at man bruker litt tid for å sette seg inn i kritikkene, ellers får ikke modellene noen kontekst og man mister de ulike nyansene ved kvaliteter kritikken prøver å få frem. Blant prosjektene kan Kaleidoscope sin tolkning av en ”katedral for en ny tid” trekkes frem som et høydepunkt. Med søyler og høy tak, får man absolutt katedral-vibes, men den skiller seg ut med de mange trappene og elementer av romersk bad, dette er en hyllest til badeanstalten og vannhåndtering i form av magasin. Kritikken av Ylva Frid tar oss ikke bare med gjennom bygget, men også hvordan det kan føles på kroppen, som lukten og smaken av salt og mineraler.

Jævla Kritiker! handler ikke bare om kvalitetsforståelse og kritikkens rolle i dagens arkitektur, men den tar også for seg to helt ulike språk: det skriftlige (selv om det riktignok er tre ulike skandinaviske språk her) og det formelige. Noen ganger lar ikke de to seg oversette til hverandre, som igjen fører til spørsmålet om man egentlig kan beskrive arkitektur med ord. Akkurat dette poenget tar kontoret Krupinski/Krupinska opp med sin ”besvarelse” av kritikken gitt av Sara Ettrup. Istedenfor en konvensjonell modell, leverte de heller en billboard med teksten der de har stilt spørsmål tilbake. Akkompagnert med røde detektiv-tråder, pins og spørsmål, går de til verks med å prøve å dekode dagens arkitekturkritikk.

Utstillingen står til søndag 27 september på ROM.