Tekst og foto: Mikael Oscar Johansen
Paret foran meg ser litt forvirret på hverandre, rundt seg på plassen og på meg - og jeg ser småforvirret tilbake på dem. Ikke bare vi, stopper opp for å ta til oss det vi opplever. En ellers folketom Schous plass har blitt midtpunktet til en liten folkesamling, rundt klokken 11 på kvelden på en ellers ordinær februar-tirsdag.
Lyden av motoren på 30-bussen retning Nydalen overdøver trompeten til Miles Davis på øreproppene mine og bussen fanger oppmerksomheten min i det den kjører forbi. Lik den ripsrøde fargen på bybussen er statuen «Piken med fuglen» bekledd med en rød hette, Rødhette. Ikke bare er denne ikoniske statuen endret, men hele uttrykket på Schous plass.
Bakgrunn
Tirsdag 25. februar sto Schous plass ovenfor en stor endring. Byrommet er til vanlig preget av Deichman Grünerløkka og sentralelementet, men på denne tirsdagen hadde plassen vært beliggenheten for en kunstinstallasjon. Trærne, i likhet med «Piken med fuglen», var omfavnet av røde tekstiltepper. Kunstinstillasjonen endret komposisjonen av plassen i den forstand at trestammene definerte rommet, ikke bebyggelsen.
Kommentar eller hyllest?
Navnet på kunstinstallasjonen er ukjent og kunstneren anonym, det er derfor ikke lett å angi hva budskapet var. Derimot var det veldig åpenbart at den sterke rødfargen fremhevet trærne - en klar kvalitet ved byrommet. Kanskje verket var en hyllest til bytrær?
Likheter til The Gates
The Gates av Christo og Jeanne-Claude var en kunstinstallasjon i Central Park som stod mellom 12 og 27 februar i 2005. Verket besto 7 503 portaler som ga parken et nytt formuttrykk. Portalene fremhevet de allerede eksisterende gangstiene i parken.
Foto: Wolgang Volz
Konteksten rundt The Gates var samfunnsdebatten om å stenge Central Park på kvelden på grunn av økt kriminalitet. Nettopp dette er likheten mellom kunstinstallasjonen på Schaus plass og The Gates; å fremheve eksisterende kvaliteter og endre opplevelsen av et sted i tider som føles usikre.
Så hva nå?
Ved å endre den visuelle karakteren på Schaus plass, ble plassen en destinasjon; ikke bare en ferdselsåre. Kunstinstallasjonen ga et godt innblikk i effekten av temporære endringer i byrom, noe jeg personlig håper vi kan se mer av i kunst som omfatter landskapsarkitektur.